Sinnetshelse.no
- lettleste intervjuer med spesialister

 


Gutters pubertet

Androlog Kenneth Purvis intervjuet av Gudrun Vinsrygg

For gutten oppleves pubertetens dramatiske forandringer både i hjernen og i kroppen som en emosjonell berg- og dalbanetur som både kan være spennende, forvirrende og plagsom. Gutter er mer sårbare enn jenter, og hjernene deres gjør det vanskeligere å kommunisere. Deres skjebne er å lide i stillhet, å vise styrke, og å konkurrere med jevnaldrende gutter. Det skriver Kenneth Purvis i sin bok ”fra BOYZ til MENN”, Universitetsforlaget 2002 – en informativ og nyttig bok både for tenåringsgutter, foreldrene, lærerne og andre som omgås dem i denne konfliktfylte og utfordrende perioden i livet deres.

Den fysiske forvandlingen fra gutt til mann er ganske imponerende. Gutten får en annerledes kroppsform, hår spretter ut i alle retninger, og han får en endret personlighet som gjør ham mer konkurransedyktig i de voksnes verden. Endringen skjer gradvis og over flere år, det finnes ikke et bestemt tidspunkt som etser seg inn i minnet – verken om den første våte drømmen, om tilsynekomsten av kjønnshåret, eller om første gang han tyvlånte farens barberhøvel for å fjerne de første dunene i ansiktet.

- Jentene har det lettere, den første menstruasjonen er tegnet på at nå er hun fruktbar, nå er hun kvinne, sier Kenneth Purvis, lege med andrologi (det mannlige motstykket til gynekologi) som spesialfelt, og leder for Andrologisk Senter AS i Oslo.
- Det tragiske er at i våre vestlige samfunn er denne overgangsperioden fra gutt til mann en gråsone som for enkelte synes å vare evig. Det er en periode med identitetskriser og vekslinger mellom modenhet og umodenhet som kan være en prøvelse både for gutten, familien, lærerne og alle som omgås tenåringen. Kunnskaper om det som skjer i denne endringsprosessen, er derfor viktig for alle.

Puberteten starter i hjernen

- Puberteten starter i hjernen, forklarer Kenneth Purvis. – Den normale produksjonen av kjønnshormoner som skal til for å sette prosessen i gang, er avhengig av et bestemt mønster med elektriske signaler som produseres i hjernenes pulsgenerator.

- Når begynner puberteten?

- En eller annen gang mellom 9 og 15 år, for de fleste i 12 -13 årsalderen. Det ser ut til at størrelsen på fettlagrene er med å bestemme tidspunktet, dvs. at gutten må ha en viss mengde kroppsfett før puberteten kan komme i gang. Testosteronproduksjonen i testiklene er nøkkelen til de fysiske og psykiske forandringene vi forbinder med puberteten, og denne øker nå med hele 100 – 300 ganger. Men testosteron er ikke nok, arvelige ”mottakere” i hjernen og andre organ er med å bestemme hvordan junior reagerer på dette mannlige kjønnshormonet. Det er samspillet som skaper variasjonen i ”mandighet”, både når det gjelder fremtoning og adferd.

- Hva er de første synlige tegn på at puberteten er kommet i gang?

- De første signalene om at noe begynner å skje, er at huden på pungen blir tynnere og litt mer rødlig fordi den får øket blodgjennomstrømming, og at testiklene (som danner testosteron) begynner å vokse. Når testiklene blir større, får vekten av dem huden på pungen til å strekke seg slik at de henger lavere ned. Av en eller annen grunn er vanligvis venstre testikkel litt mindre enn den høyre, og forskjellen øker med alderen. Den venstre henger også ofte litt lenger ned, noe som er ganske smart, ettersom det gjør det mindre smertefullt for en mann å legge beina i kryss.
I løpet av puberteten blir testiklene 7 – 10 ganger større (2 – 3 ganger så lange). Før puberteten har de vært ganske stabile i størrelse (mellom ca. 15 x 10 mm og 20 x 15 mm). I løpet av en femårsperiode vokser de til voksen størrelse (minst 40 x 25 mm) – men både veksten og størrelsen kan variere sterkt.

- Når begynner penis å vokse?

- Litt senere, fra 11 – 12 års alder.

- Hva bestemmer hvor stor penis skal bli?

- Størrelsespotensialet bestemmes faktisk før fødselen. Den nyfødte penisen er i utstrukket tilstand mellom 28 og 42 mm lang, og mellom fødsel og pubertet vokser penis lite. Men et sted mellom 10 ½ og 14 ½ års alder begynner den å vokse, og når gutten har fylt 16 (eller et sted mellom 12 ½ og 16 ½ ) er den omtrent utvokst. I løpet av denne perioden har lengden i utstrukket tilstand økt fra 55 til 130 mm og diameteren fra 10 til 30 mm.

- Når er en gutt forplantningsdyktig?

- Vanligvis i 13 - årsalderen når sædcellene begynner å lekke ut i urinen. Men cellene er ikke helt klare, det er ofte en del feil på dem – kanskje Naturens måte å hindre at gutten blir far før han kan bære ansvaret.

Hårete haker

- At kjønnsorganene begynner å vokse, er tegn på at forvandlingen er i gang, men det er busken med kjønnshår og håret som begynner å vokse på hake og bryst, som fyller ungdommen med mandig stolthet, mener Kenneth Purvis.

- Hva er det som bestemmer hårveksten?

- Hos begge kjønn er det testosteronet som forårsaker den økte hårveksten. Huden rundt kjønnsorganene, under armene, i ansiktet, på brystet og ryggen har testosteronmottakere, men det er genene som avgjør om testosteronet skal være bryteren som slår på hårveksten, og hvor kraftig den skal bli. I noen familier har mennene store hårmanker og hårete bryst, i andre har de mindre hodehår og bare bryst.

- Når starter skjeggveksten?

- Til forskjell fra kjønnshåret starter skjeggveksten for alvor først når testiklene er ganske velutviklet. De fleste gutter er mellom 14 og 16 år når de merker en begynnende bart, mens kinn- og hakeskjegget kommer litt senere. Omtrent samtidig som håret i ansiktet begynner å vokse, begynner også armhulene å bli hårete. De første skjegghårene er ofte tynne, ujevne og grisne – den maksimale veksten skjer ikke før gutten blir godt voksen. Kjønnshårene kan begynne å vokse i 9 – 10 årsalderen, men vanligvis dukker de først opp som ujevne, lange, tynne og lyse hårstrå rundt 12 års alder. Fram mot 15 års alder blir håret gradvis tykkere, mørkere og mer krøllete. Ettersom den ”voksne trekanten” utvikles, legger hårene seg rundt penisroten og på innsiden av lårene og opp mot navlen.

Duften av tenåring

- Hvorfor får mange gutter fet hud og kviser i tenårene?

- Det skyldes svettekjertlene og talgkjertlene. Jenter og gutter svetter like mye, men i puberteten begynner menn å svette mer enn kvinner. Årsaken er at den mannlige huden inneholder spesielle svettekjertler med mottakere for mannlige kjønnshormoner, konstruert for å kvitte seg med varme. Dette var ganske praktisk for den primitive jegeren som sprang rundt og jaktet på ville dyr i solsteiken. For dagens tenåring er det en ulempe om han ikke tilpasser sin hygiene til det nye svettenivået.

Puberteten er den tiden unge hanner begynner å lukte seksuelt. Uten at de vet det, kommuniserer huden deres seksualitet og virilitet til omverdenen, og gir dem en identitet som er like konkret som fingeravtrykket deres. Hvert enkelt menneske har nemlig sin egen lukt. Aromablandingen fra våre svette- og talgkjertler som er en ytre avspeiling av kjønnshormonenes aktivitet, danner vår personlige odør. Noen av disse duftstoffene tiltrekker det motsatte kjønn, noen er aggresjonsstoffer som ser ut til å virke provoserende på andre menn. Når kroppsduftene blandes med hudens bakterier, lukter det ille, og luktene er på sitt mest intense etter stor fysisk aktivitet og når man ikke vasker seg. Talgkjertlene danner talg, et oljeaktig sekret som holder håret smidig og huden fuktig – men som også gjør huden fet. Alle gutter får kviser i varierende grad en eller annen gang i puberteten. Problemet er at kombinasjonen av talg og svette betyr at hudporene lett blir tilstoppet med sekret og døde hudceller. Talgproduksjonen fortsetter, det dannes enda mer talg slik at porene svulmer ut med hvite eller svarte ”hoder” alt etter hvor mye skitt som er med i blandingen. I blant blir kvisene infiserte og får en rød og gul plugg på toppen (hudorm).

- Hvordan kan man unngå kviser?

- Man kan ikke unngå det, det er et tegn på at man er i ferd med å bli mann. Men ved å holde huden ren med mild såpe eller hudrensemidler, kan risikoen for hudormer reduseres.

- Hva med kviser på pung og penis?

- Mange får kviseligende forandringer. Dette er harmløse talgkjertler – noe som er helt normalt.

Stemmeskifte

I 13 – 14 årsalderen begynner stemmen å forandre seg – hos noen gradvis, hos andre over natten. Testosteronet gjør stemmebåndene i strupehodet lenger og tykkere, slik at stemmen blir dypere. Når strupehodet forandrer form, begynner det også å stikke ut på halsen – i det vi kaller Adamseplet.

Forandret kroppsform og vekstspurt

Før 10 – 11 årsalder har han vokst ca. 5 cm i året. Men nå skrur den økte testosteronmengden på veksthormonene, og ved 12 – 13 års alder, vanligvis et år etter at de første signalene om puberteten har startet, begynner gutten å vokse opp til 9 – 10 cm i året. Etter rundt to år har vekstbølgen roet seg dramatisk ned, men veksten kan fortsette i saktere fart til han er 16 – 18 år. Hvor høy han blir, avhenger først og fremst av arvestoffet hans, dvs. hvor høye mor og far er.
Det er ikke bare i lengden gutten vokser. Indre organ vokser også, det samme gjør knokler og muskelmasse. Huden blir mer elastisk, immunforsvaret styrkes, hjernefunksjonen bedres og nervene fungerer bedre. Kort sagt: Vekstendringen i puberteten er enorm. Resultatet er en ny, voksen person med styrket kropp.

- Hvorfor får mange gutter pupper?

- Bortimot halvparten av alle har kjertelvev under brystvorten, derfor kan området under den bli litt opphovnet og sårt, eller bli til minibryster i en kort periode. Noen får en slik hevelse bare på ene siden. Dette er vanligvis bare midlertidig – senere krymper guttepuppene og blir ubetydelige.

Pubertet og hjernen

I utgangspunktet er alle foster kvinnelige. Det som gjør gutter til gutter og menn til menn, er tre testosterondusjer; først en i svangerskapet, så en ved 1 –3 måneders alder, og den siste ved 13 – 14 –års alder. Dermed blir gutters og jenters hjerner også forskjellige. Kort tid etter fødselen er gutter mer våkne og aktive enn jentebabyer. Senere er de først ut med å vandre av gårde for å utforske sine omgivelser, de tar færre turer tilbake til mor, og er mindre tilbøyelige til å gråte når de ikke finner igjen moren sin. Når de leveres i barnehagen bruker gutter bare en tredjedel så lang tid som jenter på å ta farvel med mødrene sine. Guttene er mer urolige på skolen, og har vanskeligere for å følge med i undervisningen. Gutters lek er voldsommere enn jenters, og leken avspeiler ofte søken etter dominans og ledelse gjennom fysikk utfoldelse. Gutter søker også oftere utfordringer som kan medføre fare, og har oftere rollemodeller som er voldelige. For å si det kort; den mannlige hjernen ser ut til å være koblet med henblikk på fem egenskaper; aggresjon, konkurranse, selvhevdelse, selvtillit og selvstendighet.

Gutter er også programmert til å være mer interessert i ting. Hjernene deres er koblet slik at de er naturlig vitebegjærlige, noe som kan avspeile deres primitive biologiske roller – å vurdere farer og finne frem til nye matkilder. Det er kanskje også årsaken til at de hører bedre dyrelyder enn kvinner (selv om kvinner har bedre hørsel), at de ser bedre i sollys, og at de har et bredere synsperspektiv og er flinkere til å oppfatte tredimensjonale ting. Gutter har også bedre matematiske evner og bedre evner til abstrakt tenkning og strategiplanlegging – særlig i puberteten.

- Men er det ikke slik at gutters hjernehalvdeler ikke ”snakker like bra sammen” som jenters, og at jenter derfor er flinkere til å uttrykke seg?

- Jo, menns og kvinners hjerner er litt forskjellige. Hos mannen ligger områdene i hjernen som har med tale og informasjonsbehandling (som skriving og lesing), og med følelser å gjøre, på et bestemt sted - hos kvinner ligger de spredt. Menn har også mindre kommunikasjon mellom de to hjernehalvdelene enn kvinner. Det er testosterondusjen i fosterlivet som gjør at hjernene utvikler seg ulikt, og fører til at gutter og jenter oppfører seg forskjellig allerede fra de er babyer. Testosterondusjen i puberteten forsterker disse forskjellene.

Testosteron og aggresjon

En av de mest åpenbare forskjellene mellom gutter og jenter, menn og kvinner, er den mannlige aggresjonen. Det er menn som starter kriger, starter slåsskamper, dras med i gjengslagsmål. Og visse former for aggressiv atferd stiger til overflaten i puberteten, som om testosteronet vekker et primitivt biologisk instinkt til å konkurrere og erobre. Det er ingen tilfeldighet at aldersgruppen med størst kriminalitet er 13 – 17 år.

- Hvordan kan testosteronet påvirke den ”aggressive” atferden?

- En struktur i hjernen kalles amygdala, og den inneholder store mengder testosteronmottakere. Hvis den skades, blir ukontrollerte, aggressive menn til medgjørlige skapninger. Den ytre delen av hjernen, hjernebarken, ble dannet senere i utviklingskjeden, og det er denne delen som er ansvarlig for resonnering og moralsk vurdering. Her ligger muligens nøkkelen til visse deler av den ungdommelige atferden. Deres intense følelsesliv, humørsvingningene, tendensen til å overreagere, kan skyldes at tankene deres kanaliseres gjennom de mer primitive hjernestrukturene, de som har med refleksreaksjoner å gjøre. Når gutten gradvis modnes, rettes tankene stadig mer mot de høyere sentrene hvor de blir filtrert, rasjonalisert og satt i perspektiv før de resulterer i handling.

Testosteron og kåtskap

Testosteron øker den elektriske aktiviteten i hjernens sexsenter og sender beskjeder til hjernebarken om å stimulere seksuelle tanker, fantasier og drømmer. De spesielle sentrene i ryggmargen stimuleres til å fremkalle ereksjon og ejakulasjon.

De første indikasjoner på at testosteronet har begynt å virke på sexsenteret i hjernen, er at antallet ufrivillige ereksjoner om natten og tidlig om morgenen øker. Testosteronet virker på kjønnkjertlene, prostata og sædblærene som er ansvarlige for 95 % av væsken som ejakuleres under en orgasme. Disse organene vokser dramatisk under puberteten, og under påvirkning av testosteron og erotiske drømmer, kan disse organene svulme opp til bristepunktet – og dermed kommer den første våte drømmen. Guttens første tanke er kanskje at han har tisset i sengen, men det faktum at lakenet er limt fast til penishodet, forteller ham at dette er noe annet. Før de fyller 14, vil en av fire gutter ha opplevd å ha en våt drøm, mens rundt halvparten av 15 - åringene og 75 % av 16 - åringene har våte drømmer. Hele 83 % av alle menn har hatt minst en våt drøm før de fyller tyve.

Hvor mange våte drømmer en gutt har, avhenger av hvor ofte han onanerer, noe de fleste tenåringer gjør jevnlig. Og onani er en utmerket øvelse for å lære kroppen sin å kjenne, og for å øve seg i å kontrollere ejakulasjonen. De som bevisst prøver å dra ut begivenheten, som stopper og starter igjen når de nærmer seg orgasmen, opparbeider seg kontroll over prosessen – noe de senere benytter under samleier.

- Når har gutter vanligvis sitt først heteroseksuelle samleie?

- Kjønnsmodning er en ting, men en annen form for modning må skje i hjernen før gutten er klar for et følelsesmessig eller seksuelt forhold som også involverer kjærlighet. Dette ser det ut til at tenåringsguttene har tatt konsekvensen av, de fleste er i sitt 18. år når de har sitt første samleie. Når de fyller 19, har mellom 75 og 80 % hatt sin seksuelle debut. Gutter som har et nært forhold til omsorgsfulle foreldre, debuterer senere enn gutter som har et konfliktfylt forhold til foreldrene sine, for eksempel om foreldrene misbruker rusmidler. Ikke overraskende har gutter med rus- og atferdsproblemer tidligere sex enn andre.

Hva kan mor og far gjøre for gutten sin?

At menn er mye skjørere enn kvinner, finnes mange eksempler på. Gutter har større tilbøyelighet til en rekke mentale og atferdsmessige problemer enn jenter (stamming, sengevæting, mareritt, hyperaktivitet, asosial atferd, seksuelle perversjoner osv.) De bruker oftere rus, og det er flere som begår selvmord blant dem. De er kanskje tøffe når de leker krigslekene sine, og i sine holdninger til hverandre og til kvinner, men mange balanserer på en stram line for å takle sin seksuelle identitet, og sliter kontinuerlig med å opprettholde et kaldt hode foran et kravstort publikum. Partnerne blir deres sikkerhetsnett, men frykten for å falle er alltid til stede.

- En stor del av ungdommenes merkelig atferd skyldes søken etter identitet og behovet for å frigjøre seg fra familiebåndene, mener Kenneth Purvis. - Gutten er farens utfordrer i det lokale hierarkiet, og hans reaksjon overfor autoriteter, hans labile aggresjon og behovet for oppmerksomhet og respekt er kanskje Naturens måte å dra ham ut fra familien på - slik at han kan etablere seg som et selvstendig individ og senere danne sin egen familie. De sterke båndene må brytes slik at relasjonene kan gjendannes, med en annen intensitet og på et annet plan.

Få familier blir spart for hans sinne og opprør gjennom puberteten og ungdomstiden. Det viktigste de kan gjøre, er å huske at han er mer sårbar og mottakelig enn noen gang, og at han har grunnleggende behov for å bli elsket, støttet, respektert, forstått og stolt på. Det er viktig at faren er en god rollemodell som gjennom eksempelets makt formidler at men også kan kanalisere aggresjonen mot andre formål – at menn kan vise følelser og svakhet uten at det går ut over deres mannlige rolle.

Foreldrenes ti bud

Da journalisten konsulterte en tenåringsgutt og lot ham lese disse reglene, påpekte tenåringen klokt nok at ”budene” burde være for foreldre til barn i alle aldre, ikke bare for tenåringsforeldre.

  1. Skaff deg kunnskaper om den utviklingen barnet ditt gjennomgår, spør etter bøker i bokhandlene eller på biblioteket. En god bok å starte med er nettopp ”fra BOYZ til MENN”.
  2. Vis ham respekt, det er ingen ting tenåringen ønsker mer fra de han beundrer, særlig faren. En ung gutt fortalte om hvor ”voksen” han følte seg den gangen faren og han gikk på restaurant og snakket om problemene sine. Foreldre som alltid må vinne diskusjoner og overser sønnens bidrag, skader selvfølelsen hans, og tvinger ham til å søke respekt andre steder.
  3. Vis tillit – det er vondt for en ung gutt å føle seg mistenkeliggjort. Behandles han som et barn, vil han sannsynligvis også oppføre seg som et barn.
  4. Samtal åpent om sex, og ta gjerne utgangspunkt i et TV-program, en film eller en bok. Ikke vent til puberteten med ”den store samtalen”. I vår tid med kjønnsykdommer og tidlige graviditeter, må han få informasjon om prevensjonsmidler.
  5. Respekter behovet for selvbestemmelse og venner. Grønt hår og merkelige klær viser at han har ønsker å etablere sin egen identitet. Kritiserer du vennene, kritiserer du ham også.
  6. Ikke ta det personlig når han forsøker å frigjøre seg, krangler og tilbringer mindre tid hjemme. Han er fortsatt glad i foreldrene sine og han trenger deres støtte.
  7. Se faresignalene. Vær på vakt for endringer i guttens atferd som kan antyde psykisk sykdom, alkohol- eller stoffmisbruk. Søk lege hvis gutten har problemer med akne, ikke vokser ordentlig, henger etter de andre med hensyn til kjønnsmodning, er for tynn eller tykk, stammer eller er unormalt sjenert.
  8. Minn om familierøttene fra tid til annen, se på bilder eller filmer fra barndommen som bringer gode minner. Det er fin terapi for en misforstått opprører.
  9. Styrk selvtilliten hans med oppmuntring og ros.
  10. Håndhev lover og regler på en klok måte. Lag reglene sammen med ham, og la der være visse slingringsmonn. Straffen for å bryte dem (for eksempel inndraging av lommepenger eller at han må komme hjem tidligere neste gang) skal være avtalt på forhånd.

Relaterte intervjuer/artikler:

Publisert: 2006
Vurdert for oppdatering i 2011: Ingen endringer

 


Dette nettstedet består av 2 deler:

  • Sinnets helse-intervjuer: Denne delen består av intervjuer med psykiatere og psykologer. Målet er å medvirke til at færre blir psykisk syke, færre føler seg stigmatisert, flere rammede søker hjelp tidligere, flere får en god mestringsevne, flere rammede og pårørende deltar på en god måte i rehabiliteringsfasen.
  • «Helsenytt for alle»-arkivet - består av intervjuer med leger som er spesialister på fysiske sykdommer. Hva kan forårsake sykdommen, hvordan forebygge, når søke lege?

OBS! Utviklingen innen helsefag går raskt. Derfor kan noe av informasjonen på Internett – også på dette nettstedet - være foreldet. Internett bør ikke være eneste kilde når det dreier seg om helseproblemer av mer alvorlig art. Skaff deg informasjon fra fastlegen din også.



Tips en venn!.....
 

Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:

   Send på e-post     Del på Facebook