Sinnetshelse.no
- lettleste intervjuer med spesialister

 


Gode råd til grenseløse kvinner

Tinni Ernsjöö Rappe og Jennie Sjögren intervjuet av Gudrun Vinsrygg

Mange unge kvinner stiller høye krav til seg selv, sitt arbeidsliv og sitt privatliv – og de har vanskelig for å si nei og sette grenser. Samtidig sykemeldes stadig flere, og fremfor alt nettopp unge kvinner med stressrelaterte og psykiske diagnoser. I boka Diagnose: Dyktig Håndbok for overambisiøse jenter og alle andre som bryr seg (Cappelen 2003) retter forfatterne søkelyset mot ”flink-pike-syndromet” og kommer både med forklaringer – og gode løsninger.

- Da vi begynte å studere hvilke krav som flinke jenter i dag føler trykket av, var det vanskelig å finne grensene for disse kravene, sier Tinni Ernsjöö Rappe og Jennie Sjögren, forfatterne av boka Diagnose: Dyktig. Begge har arbeidet som arbeidslivsjournalister i Svenska Dagbladet, der deres arbeidsfelt ironisk nok, var å skrive om arbeidsmiljø, utbrenthet, fleksibilitet og resultatene av IT-boomen. De to ambisiøse kvinnene strakk seg stadig lenger for å gjøre avisa bedre, og føler seg i dag bitre fordi sjefene deres ikke satte grenser for arbeidet deres. Selv gjorde de det ikke – før de ble syke av arbeidspresset.

- Hvilke krav er det snakk om?

- Krav om en vellykket karriere, et polert ytre, ansvar for hjem, familie og kontakten med venner, oversikt over det som rører seg i tiden. Kravene har ingen grenser…

- Hvor kommer disse grenseløse og dyktige jentene fra?

- For det første har andelen yrkesaktive kvinner i det offentlige steget, og kravene som stilles i dagens moderne arbeidsliv øker både når det gjelder teknologiutvikling, globalisering og konsummønster. Kundetilpasning, produktutvikling og tilpasning til nye organisasjonsformer er noen av stikkordene. I tillegg har seksti- og syttitallsgenerasjonen vokst opp i individualismens tidsalder. Budskapet har vært ”du kan bli hva du vil” – og alle skulle bli noe. Det er her et sted vi begynner å komme på sporet av den flinke pikens opprinnelse.

Syk av å være dyktig

Kvinner er mer og oftere syke enn menn på grunn av ansvaret de har for hjemmet. Det har en lang rekke forskere, og ikke minst Rikstrygdeverket, konstatert. Det handler om nakke-skulder-smerter, musearm, stressrelatert hodepine, tretthet fordi man aldri får hentet seg igjen, utbrenthet, osv.

- Før 1997 var medarbeiderne våre sykemeldte på grunn av brukne bein, kreft og andre konkrete sykdommer, nå er det mest på grunn av stressrelaterte sykdommer, sier Eva-Louise Hilton i boka. Hun er sjef for Ernst & Youngs human resource avdeling i Stockholm. – Det er en enorm forskjell! I tillegg har sykemeldingene krøpet nedover i aldersgruppene; stressykdommer rammer først og fremst de yngste i bedriften, fremfor alt de som er mellom tjuefem og trettifem år.

Eva-Louise Hilton legger til at de som arbeider seg syke oftest er unge, energiske personer som har vanskelig for å sette grenser – både hjemme og på jobben. Og hennes beste råd er å sørge for en sunn livsstil, stenge av mobilen, og ikke føle seg presset til å svare på alle mail med en gang. Andre tips er å ha blanke ettermiddager eller hele blanke dager i almanakken, samt å være tydelig: ”Jeg kan ikke være ferdig med dette før da og da.”

- Vi tror at kvinner som jobber stadig mer uten å få bekreftelse i form at høyere lønn og større innflytelse, samtidig som de har hovedansvaret for hus og hjem og sosiale relasjoner, står i fare for å bli syke, sier Tinni Ernsjöö Rappe og Jennie Sjögren. De mener at hvis hardarbeidende kvinner har makt, får de mer selvtillit og har lettere for å sette grenser – noe som er sykdomsforebyggende.

Hva skjer om jeg ikke er så flink?

Det er ikke lett å senke kravene til seg selv, for hva får jeg som ”straff” om jeg ikke er så dyktig hele tiden?

Å få bekreftelse på at man gjør en bra jobb, er ofte en del av vår identitet – og dette er en side hos kvinner som ofte utnyttes. Det høye kravet til arbeidstakere rammer særlig personer som har prestasjonsbasert selvtillit. Men ingen av oss er uunnværlige, og du får ingen ”straff” om du ikke klarer alt like godt. Tvert imot risikerer du å få en baksmell hvis du er altfor flink – særlig om du lever i troen på at du befinner deg i et likestilt samfunn.

Dagens arbeidsliv skal gi individuelle friheter og ha så mange muligheter, men vi har også behov for trygghet og for å være en del av et team - noe som er med og ta bort litt av presset på den enkelte.

Mannlig karrierenorm

Den svenske psykoanalytikeren og forfatteren Irene Mattis mener at jenter i oppveksten identifiserer seg mer med en utadrettet pappa enn en selvoppofrende mamma som utfører et ”usynlig arbeid” i hjemmet. Men den dagen hun får sin egen familie, står hun plutselig i samme rolle som sin mor. Og da kan det bli en vanskelig oppgave å analysere situasjonen og komme seg helskinnet fra kollisjonen mellom rollene som den flinke piken og den underordnede moren. Og manglende innsikt bidrar til å opprettholde symptomene som den patriarkalske strukturen er opphavet til.

- Vi lever i et mannssamfunn, fastslår Tinni Ernsjöö Rappe og Jennie Sjögren. – Forskjellsbehandling av kjønnene begynner i hjemmet og i barnehagene, og fortsetter i skolesystemet og i arbeidslivet. Dette er påvist i en rekke undersøkelser. Den mannlige karrierenormen ble skapt i industrialismens barndom da familie og arbeid ble holdt atskilt. I dag snakker vi om karrierekvinner – men har noen hørt om karrieremenn?

Gunnar Andersson som er universitetslektor i sosiologi ved Lund universitet, beskriver den mannlige karrierenormen med konstant 50 – 70 timers uke med full lojalitet til organisasjonen fra man er tjuefem, for å nå målet som administrerende direktør før de er førtito. Og organisasjonen er fortsatt strukturert som om det finnes en husmor som tar seg av hjem og barn. Det er denne normen kvinner har å sammenligne seg med, til tross for et karrierekrav som i praksis innebærer full fart mellom tjuefem og førti, og kolliderer med den biologiske klokken i den perioden i livet da de fleste etablerer familie og får barn.

I boka sier han at kvinnelige studenter født på seksti-tallet har fortalt ham at ”jeg er administrerende direktør, jeg har flere barn og det er ikke noe problem – jeg handler mat på nettet og jeg har hushjelp.” Men når han påpeker at ”jeg merker at du sier jeg hele tiden, er du alene?” blir de forbannet.

Prisen kvinner betaler for å gjøre karriere på mannens premisser er dobbel dyktighet, på arbeidet og hjemme, ettersom den tradisjonelle organisasjonen er bygd for en verden der fritid er underordnet. Det er utoptisk å tro at man i en relasjon kan kjøre doble karrierer uten forandringer i organisasjonsformene. Et av Gunnar Anderssons forslag til en bedre løsning er at man må begynne å tenke vi i stedet for jeg og min bedrift.

- Fagforeninger oppfattes nesten som noe forbudt og ufyselig for tiden, man skal forhandle på vegne av seg selv hele tiden, sier han i boka. – Men for å kunne forandre må man gå sammen: ”Vi holder ikke ut.” ”Vi vil ha forandring.”

Par uten barn

- Hvor likestilte er par uten barn?

- Undersøkelser viser at selv om begge jobber, er det kvinnen som tar mesteparten av arbeidet i hjemmet. Det klassiske problemet med ulik grad av toleranse for støvdotter faller tilbake på kvinnen. Begge synes det er greitt at han tåler flere støvdotter, men begge mener at problemet er hennes oppfatning av at hjemmet bør være renere.

Kvinners og menns måte å vise kjærlighet på, er også forskjellig. Kvinner viser kjærlighet gjennom daglig stell og stadig tilbakevendende handlinger. Menns måte å vise kjærlighet på er mer sporadisk – og blir dermed noe ekstra utenom det hverdagslige. I motsetning til kvinnen mener mannen at han vet hva de synes om hverandre, dermed er det ingen grunn til å vise det hele tiden. Samtidig føler han seg styrket av at hun stadig bekrefter ham.

- Gå gjennom arbeidsfordelingen i hjemmet, råder Tinni Ernsjöö Rappe og Jennie Sjögren. – Hvem gjør hva og hvorfor? Forsøk å finne frem til en arbeidsdeling som begge er fornøyde med.

En god mor

- Er det vanskeligere å være en god mor enn en god far?

- Ja, egne og andres forventinger til morsrollen er skapt mot en bakgrunn av hva tidligere tiders mødre presterte – og mikses sammen med hvordan mødre lever i dag – det blir bollebaking og karriere på samme tid, sier Tinni Ernsjöö Rappe og Jennie Sjögren. – Dette settes på spissen med det faktum at kvinner fra urtiden av har tatt det største ansvaret for barnets velbefinnende og utvikling. Summen er tyngende.
En mann kan godt gjøre karriere og jobbe hardt og likevel være en god forelder i omgivelsenes – og egne – øyne. En mor har betydelige vanskeligheter med å vie mye tid på jobben og samtidig oppleve seg og fremstå som en god mor.

- Hva er det som bestemmer skillet mellom gode mødre og fedre?

- Tilgjengeligheten! En god mor krever mer tilgjengelighet av seg selv enn hva en god far gjør. Er hun ikke tilstrekkelig tilgjengelig, sliter hun med skyldfølelse. På samme måte som kvinner mener de må være bedre enn sine mannlige kollegaer for å oppnå like stor berømmelse, like høy lønn og like fine titler, har de høyere krav til seg selv som foreldre.

- Og det er en av grunnene til at kvinner er overrepresentert på sykestatistikkene?

- Ja, dyktige jenter som forsøker å rekke alt og samtidig leve opp til bildet av den gode mor og den moderne kvinnen med interesser og venner og fremgang i karrieren, står i fare for å bli utslitt.

En kontroversiell løsning foreslått av den svenske psykologen og forskeren Ylva Elvin-Nowak, er seks timers arbeidsdag for menn – og fortsatt 8 timers arbeidsdag for kvinner. Hun mener dette vil innebære at kvinnenes bevegelse ut av hjemmet blir møtt med en bevegelse inn mot hjemmet fra mannens side – noe som ville lette tilværelsen for mange kvinner.

Slik takler du din dyktighet

Det finnes en rekke gode råd som skal gjøre det lettere for den dyktige kvinnen å takle sin dyktighet. På kurs og i medier utbasuneres mirakelkurer innefor alt fra stresshåndtering til hvordan man oppnår balanse i livet.

- Dette blir lett bare til enda et krav, mener Tinni Ernsjöö Rappe og Jennie Sjögren. – Det er vanskelig å treffe riktig blant alle rådene, likevel behøves de. Men de må ikke tas som en sannhet eller en fasit. I boka vår har vi samlet ganske mange råd som kloke personer har delt med oss, så her får man ta til seg de man synes er mest fornuftige.

En av ekspertene som medvirker og gir sine tips i boka er ”stressdoktoren” Tomas Danielsson. Her er en kortversjon av hans råd:

  • Slutt å jage etter å bli en som ikke finnes. Slutt å sammenligne deg med summen av alle andres prestasjoner – alle er ikke så dyktige som du tror.
  • Arbeid videre med selvfølelsen din. Bra selvtillit og god selvfølelse grunnes i støttende relasjoner – hjemme og på jobben. Her er verdsetting, samhørighet og kontroll viktige bestanddeler. Kanskje behøver du å ta tak i ryggsekken fra barndommen din gjennom samtaleterapi eller kurs. Med bedre selvfølelse våger du å si nei uten å få skyldfølelse.
  • Ydmykhet er å kjenne sin begrensning, men også å våge å snakke om det man er bra på. Slutt å unnskylde deg når du får anerkjennelse, våg å si ”takk”. Og vent ikke bare at andre skal se, høre og bry seg om deg – vis også at du ser, hører og bryr deg om andre.
  • Livets trehjulsykkel må være i balanse. Det handler om å fordele sin energi mellom familie, fritid og arbeid. I kortere perioder kan kreftene vies bare til en eller to av disse, men mesteparten av livet bør alle deler vies like mye omsorg for at vi skal være i balanse.
  • Snakk om alt. Vi må ikke være så redde for følelser og konflikter at vi ikke våger å snakke om hvordan vi har det og hvordan livet egentlig er for oss – og for andre.
  • Stikk fra det hele. Ingenting blir noensinne ferdig, så slutt å tenke på det du skulle gjort hvis du uansett ikke kommer til å gjøre det.
  • Vi deg til ettertanke og åndelighet. Gi plass for de eksistensielle spørsmålene Hvorfor? Og hvor hen? Men vent ikke å få svar på dem.

Bruk intuisjonen din – tenk selv

En annen måte å forholde seg til sin dyktighet på, er å bli bevisst på kravene man stiller til seg selv, og hvilke roller man ubevisst glir inn i. Sitter du i det hjørnet du selv gikk inn i – eller der noen satte deg – og lurer på hva andre forventer av deg? Mangler du sterke kvinnelige forbilder? Har du lett for å tilpasse deg autoriteter og problemer med å være deg selv på godt og vondt?

Å arbeide med sin intuisjon er et godt råd. Vær deg selv – og kjenn etter hvordan du vil ha det. Se bort fra alle andre: mamma og pappa, partneren din, vennene dine og sjefen – og kjenn etter hva som er din egen løsning. Ha det morsomt og nyt livet! Gå i morsomme butikker, kjøp et rekesmørbrød og skravl i vei med en venninne, bestill en reise til et sted du har lyst til å dra. Våg å si ja!

Sett opp et budsjett over livet ditt

Det handler om planlegging, om å fantasere om livet sitt, sette krav til seg selv – og om å summere. Og i summeringen må du også ta med behovet for å gjøre ingen ting - og tid til å treffe venner og familie.

- Har vi lett for å ønske oss for mye?

- Ja, sannsynligvis har de fleste det. Igjen handler det om de høye kravene vi stiller til oss selv. Men i disse kravene må vi legge inn ressursene våre – og vi må se på hvilke drivkrefter vi har. Stress, redsel for å mislykkes og sinne kan være sterke krefter som får oss til å strekke oss langt. Å bytte ut disse negative kreftene med positive – som lyst, mot og nyfikenhet, kan gjøre oss til mer hele personer, få oss til å prestere mer og ha det morsommere mens vi gjør det. Kravene kommer ofte fra oss selv, og ofte søker vi helt unødvendig etter bekreftelse vi selv har skapt, men som vi tror omgivelsene har til oss. Derfor er det viktig å ha tydelige mål; vi må se hva vi oppnår, og vi må belønne oss selv når vi når målene våre. Et eksempel fra boka er om du skal holde et foredrag som du kvier deg for. Se på gjennomføringen av det som et mål, og veien dit som et arbeid – dermed kan du puste ut og gå videre når du er ferdig.

Våg å si hvordan du vil ha det

- Hvordan kan jeg motstå presset om å være så dyktig i alt?

- Skaff deg kunnskaper om mannssamfunnet og om likestilling, alle burde lære seg hvordan kvinners vilkår, respektive menns, er både på arbeidsplassen i samfunnet generelt. Med denne kunnskapen blir det lettere å være oppmerksom på, og endre, situasjonen. Si til deg selv at du er god nok, og våg å vise hvem du er og hvordan du vil ha det. Det er ikke så lett for andre å gjette nettopp det, når du alltid står på for å vise hvor flink du er.


Relaterte intervjuer/artikler:

Publisert: 19.10.04

 


Dette nettstedet består av 2 deler:

  • Sinnets helse-intervjuer: Denne delen består av intervjuer med psykiatere og psykologer. Målet er å medvirke til at færre blir psykisk syke, færre føler seg stigmatisert, flere rammede søker hjelp tidligere, flere får en god mestringsevne, flere rammede og pårørende deltar på en god måte i rehabiliteringsfasen.
  • «Helsenytt for alle»-arkivet - består av intervjuer med leger som er spesialister på fysiske sykdommer. Hva kan forårsake sykdommen, hvordan forebygge, når søke lege?

OBS! Utviklingen innen helsefag går raskt. Derfor kan noe av informasjonen på Internett – også på dette nettstedet - være foreldet. Internett bør ikke være eneste kilde når det dreier seg om helseproblemer av mer alvorlig art. Skaff deg informasjon fra fastlegen din også.



Tips en venn!.....
 

Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:

   Send på e-post     Del på Facebook