Sinnetshelse.no
- lettleste intervjuer med spesialister

 


Utbrenthet - sett grenser

Psykiater og overlege Dag Lunde intervjuet av Gudrun Vinsrygg

- Hvem har ikke av og til kjent følelsen av å møte veggen? spør Dag Lunde i sin artikkel i boken ”Utbrent. Krevende jobber – gode liv?” (Fagbokforlaget 2002). Han tror vi ville hatt det bedre om vi klarte å forsone oss med tanken på både egne og andres begrensninger og ta hensyn til dem. - Tulipanen skal ikke tvinges til å bli en rose, sier han, og gir gode råd om hvordan vi kan tilpasse oss livets krav uten å brenne ut.

Hvem har ikke av og til kjent følelsen av å møte veggen? Arbeidsgleden blir borte, kroppen tappes for krefter, selv det en ellers gleder seg over blir et ork. Samvær med familie og venner som en vanligvis setter stor pris på, oppleves som bare enda flere plikter og prestasjoner.

- Mange har høye ambisjoner både på egne og andres vegne, sier Dag Lunde, psykiater og overlege ved Modum Bads Nervesanatorium. Siden 1998 har han ledet Ressurssenter for leger på Modum Bad, et rådgivningstilbud til utbrente leger og deres familier. Dag Lunde er særlig opptatt av at utbrenning kan forebygges. Han tror mange ville hatt et mye bedre liv hvis de samtidig med å utvikle evnene sine i størst mulig grad, klarte å forsone seg med tanken på egne begrensninger.

- Det ytre presset er ofte stort, sier han. – En kjenner ansvar for dem en har rundt seg; barn, ektefelle, foreldre, pasienter, klienter, elever, medarbeidere osv. Ressursene og tiden strekker ikke alltid til. Noen opplever at de vokser med oppgavene, andre har en sårbarhet som gjør at de møter grensene tidlig.

- Hvorfor synes helsepersonell og lærere å være særlig utsatt for utbrenning?

- Mange som har oppgaver innenfor helse og undervisning, har kanskje kjent varhet for andre menneskers behov og hatt vilje til å stille opp for andre? Kanskje var det derfor de valgte den utdannelsen de gjorde? Hvis det er slik, kan det synes som det nettopp er denne varheten og innlevelsesevnen som blir deres egen begrensning når ressursene blir små og presset øker.

Muligheter og begrensninger

I sin artikkel siterer Dag Lunde den svenske forfatteren August W. F. Fröbel: ”Vi skal gi tulipanen et så gunstig miljø at den blir så stor, vakker og velutviklet som den overhodet har muligheter for å bli, men den skal ikke tvinges til å bli en rose.”

- Det handler om retten til å være slik vi er, sier Lunde. – Menneskeverd er ikke bare at den enkelte skal få utvikle sine muligheter, men også om rom til forsoning med svakhet, sårbarhet og egne begrensninger. Vi som arbeider med terapi, vet at målet noen ganger er tilpasning. Iblant er forsoningsarbeid i møte med egne begrensninger en forutsetning for å komme videre, for eksempel i møte med egen sårbarhet. Da kan vi frigjøre energi som i sin tur kan brukes positivt til vekst og utvikling. Det er et tankekors at så mange i dag føler behov for å beskytte seg. Men det er en utfordring for den enkelte å dempe prestasjonsjaget. Slik at vi også med større sannsynlighet kan vare lenger. I stedet for å kjempe hele veien for å yte 100 % og mer enn det, må vi iblant gi oss etter halvgått løp. Vi får det bedre på den måten, når vi innser at vi ikke mestrer alt. Tenk om vi kunne være litt rausere, i møte både med egne og andres begrensinger!

Ordninger i ”fredstid”

- Hvordan kan jeg hjelpe andre som er i ferd med å brenne seg ut?

- Forarbeidet er det viktigste, det dreier seg om å etablere gode ordninger i ”fredstid”, at vi som familie, eller som medarbeidere på jobb, har et våkent blikk for andres situasjon. At bevissthet omkring oppmuntring og positiv tilbakemelding blir en del av kulturen. Selv når man gjør sitt beste, kan ting gå galt. Man kan ha jobbet hardt og godt med noe, og likevel mislykkes med en sak. Nettopp da, ved nederlagene, er det viktig med oppmuntring og positivt engasjement fra ledere og medarbeidere. Vi trenger i større grad å hjelpe hverandre til å tåle og akseptere de små og store slagene i livet. Vi må bli bedre til å se hverandre når noen har det tøft, og opplever kriser utløst av personlige forhold - eller av overbelastning eller konflikter på jobben.

Både indre og ytre anklager om egen udugelighet kan fort bryte ned et menneske. Det er både et lederansvar og et medarbeideransvar å se den kollegaen som har det slik. Forskjellige former for veiledning, rådgivning og fortrolige samtaler er viktige instrumenter her. Det gjelder ikke minst hvis gruppen av kolleger oppleves som trygg og forutsigelig. Hvis en opplever at det å fortelle om vanskeligheter blir tatt respektfullt i mot av kolleger og ledere, og gjør en bedre rustet til å møte hverdagens små og store belastninger, da er også sjansen stor for at en selv vil velge å fortelle det åpent til kollegene den dagen en er i krise. Mange opplever at medarbeidere og ledere blir deres viktigste støtte i en vanskelig situasjon, nettopp fordi fellesskapet har vært bygd solid opp gjennom lang tid.

- Men hva hvis arbeidslivet mangler disse dimensjonene?

- I så fall kan det bli vanskelig å møte kolleger i krise. Det samme kan det være om arbeidsfellesskapet aldri har funnet den gode balansen mellom nærhet og avstand. Det tar tid å finne en slik balanse der medarbeiderne kjenner en naturlig frihet til å utfordre hverandre og spørre hvordan den andre egentlig har det. Det er samtidig viktig at en har respekt for den andres grenser og intuisjon for hvor grensene går.

- Har du noen gode råd til dem som ikke finner støtte på arbeidsplassen?

- Det må være å søke støtte blant familie og venner, og eventuelt ta kontakt med egen lege eller andre profesjonelle.

Konkrete tiltak mot utbrenning

- Mye har å gjøre med å finne et balansepunkt både mellom arbeid og hvile, forpliktelse og frihet, nærhet og avstand, sier Dag Lunde. – I forholdet mellom mennesker gjelder det samme som for trær - at om avstanden blir for stor, blir det ingen skog, om de står for nær hverandre, kveler de hverandre.

- Hva kan gjøres for å forebygge utbrenthet?

- Det er noe med å unne seg å gjøre gode ting mot seg selv – uten nærmere begrunnelse. Gjøre avtaler med seg selv, eller med familien, like forpliktende som avtaler ellers. Tillate seg å si nei. Også det uten å komme med lange unnskyldende begrunnelser. For dem som sliter med grensene rundt seg, kan følgende være et godt råd: Ta et halvt år fremover – og svar aldri spontant ja på forespørsler om noe som helst i den tiden. Ta deg selv så høytidelig, i positiv forstand, at du i hvert fall tar 30 sekunder til å tenke deg om. Eller en dag eller en uke, alt etter hva forespørselen går ut på. Ta ikke ansvar for alt. Let etter muligheter til i større grad å ta regi og styring i eget liv. Bruk den fortrolige samtalen til å blåse ut sinne og frustrasjon, til å få støtte for egen opplevelse av virkeligheten, og til å få konkrete råd om bedre mestring.

- I hjemmet og i hverdagslivet er det ofte kvinner som tar mest ansvar…

- Det er sant, og mange av dem sliter med fibromyalgilignende smerter og en følelse av håpløshet. Da kan det være godt å få hjelp til å se sine egne muligheter og begrensninger – og til å gjøre nye valg. For eksempel til å stille mer tydelige krav til at også andre tar sin del. Kanskje blir ordet veiledning for høytidelig i denne sammenheng? Det gjelder jo først og fremst å lufte tanker, reaksjoner og følelser for hverandre. Få råd om hvordan hverdagen kan gjøres lettere. Kanskje også finne frem til felles løsninger og gjensidig avlastning. Småbarnsforeldre kan avløse hverandre og skape pusterom i vedvarende omsorgsarbeid. Døtre og sønner kan få hjelp av naboer og venner i omsorgen for gamle foreldre. Dette er ansvarsoppgaver vi ikke skal løpe fra, men kanskje kan ansvaret fordeles i større grad enn nå?

- I de periodene man sliter og ikke får ting til har man kanskje mest lyst til å gjemme seg bort?

- Ja, vi vil så gjerne fremstå som vellykkede. Men det er viktig å dele både seire og nederlag, både i arbeidssammenheng og hjemme. Gjem deg ikke bort, du er ikke nødt til å bære alt alene. Kanskje er nettopp det noe av vår tids sykdom; isolasjon og vegring mot å dele belastninger og nederlag. Vi må alle bli flinkere til å si fra. Signalisere tydeligere at det kanskje ikke går lenger. Vi må søke hjelp i tide. Problemene tvinger seg likevel frem den dagen vi møter veggen. Vi må lære oss å ta signalene på alvor – før det nesten er for seint, sier psykiater Dag Lunde til slutt.

Relaterte intervjuer/artikler:

Publisert: 10.08.03

 


Dette nettstedet består av 2 deler:

  • Sinnets helse-intervjuer: Denne delen består av intervjuer med psykiatere og psykologer. Målet er å medvirke til at færre blir psykisk syke, færre føler seg stigmatisert, flere rammede søker hjelp tidligere, flere får en god mestringsevne, flere rammede og pårørende deltar på en god måte i rehabiliteringsfasen.
  • «Helsenytt for alle»-arkivet - består av intervjuer med leger som er spesialister på fysiske sykdommer. Hva kan forårsake sykdommen, hvordan forebygge, når søke lege?

OBS! Utviklingen innen helsefag går raskt. Derfor kan noe av informasjonen på Internett – også på dette nettstedet - være foreldet. Internett bør ikke være eneste kilde når det dreier seg om helseproblemer av mer alvorlig art. Skaff deg informasjon fra fastlegen din også.



Tips en venn!.....
 

Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:

   Send på e-post     Del på Facebook