Sinnetshelse.no
- lettleste intervjuer med spesialister

 


Vi glemmer ofte legens råd

Hilde Eide, førstelektor i sykepleierutdanningen ved Høgskolen i Oslo og doktorstipendiat ved Det Medisinske Fakultet i Oslo, intervjuet av Marianne Næss.

Selv om vi prøver å være konsentrerte, glemmer vi opptil 80 prosent av det legen sa til oss etter å ha forlatt legekontoret. Og ikke nok med det: Opptil halvparten av den informasjonen vi faktisk husker, husker vi feil, viser en nederlandsk undersøkelse. – Det er derfor veldig viktig at kommunikasjonen mellom pasient og lege fungerer bra, sier doktorgradsstipendiat på klinisk kommunikasjon, Hilde Eide.

- Hvorfor husker vi så dårlig?

- Dette har med korttidshukommelsen vår å gjøre. Mange undersøkelser viser at menneskehjernen har vanskelig for å huske muntlig informasjon, særlig hvis det blir mye av den og den blir veldig detaljert. Undersøkelser viser for eksempel at studenter vanligvis ikke husker mer enn 15 - 20 prosent av det som ble sagt på forelesningene. Og det vi først og fremst husker, er gjerne det som blir sagt i starten og avslutningen, sjeldnere det som blir sagt på midten. Jeg mener det er fullt mulig å sammenligne det å være på forelesning med det å være pasient. I begge tilfeller er man passiv tilhører til informasjon som blir gitt av spesialister. Når man er på et legekontor, er det i tillegg mange andre faktorer som spiller inn, som det at vi ofte er anspente og nervøse, det at legen bruker fagterminologi som vi ikke forstår og liknende.

Engstelse og motivasjon

- Hva er det som avgjør hvor mye vi husker?

- Det er mange faktorer. Disse kan dels ligge hos pasienten, dels hos legen og dels i samspillet dem imellom. Når det gjelder pasienten, kan det at hun er engstelig og nervøs, spille en stor rolle. Det viser seg nemlig at stress og engstelse i stor grad påvirker oppmerksomheten vår. Under stress oppfatter vi informasjonen dårligere og mer begrenset enn ellers. Det er også viktig å se på hvordan pasienten formidler sin bekymring. Det viser seg for eksempel at mange underkommuniserer sin engstelse overfor legen. Dermed får legen ikke med seg viktig informasjon. En slik underkommunikasjon kan ha mange årsaker. Hvis det dreier seg om alvorlig sykdom, som for eksempel kreft, kan pasientene være redde for å få svaret. De tenker: ”Tør jeg egentlig spørre om dette?” En del pasienter prøver også å formidle sin bekymring på en mer indirekte måte. Går man til legen fordi man har vondt i kroppen kan man være redd for at det er noe virkelig alvorlig. Dette kan være en bekymring som det ikke er så lett å formidle direkte. Dessverre er det ikke alltid at legen klarer å fange dette opp.

- Er det noen forskjell på kvinner og menn?

- Undersøkelser viser at kvinner og menn har like mange bekymringsmeldinger i konsultasjonen mellom lege og pasient. Men menn og kvinner kan ha forskjellig måte å uttrykke seg på når det gjelder sin bekymring – og dette vil stille krav til legens måte å kommunisere på. Kvinner snakker ofte lettere om sykdom og helseplager enn menn, og de har ofte flere de snakker med vedrørende personlige ting. Mange menn, derimot, liker ikke å komme inn på det som har med sykdom å gjøre og vil trenge mer oppmuntring fra legen for å si hva som egentlig bekymrer dem. I tillegg til bekymringer, har også pasientens motivasjon mye å si. Hvis den aktuelle pasienten egentlig ikke er så motivert til å følge opp legens anvisninger, kan dette også ha betydning for hva som huskes. Et godt eksempel er at legen for eksempel foreslår røykekutt eller andre livsstilsendringer som ikke passer pasienten. Et annet eksempel er at mange medisiner kan føre til mer eller mindre ubehagelige bivirkninger i tillegg til den gode virkningen. For eksempel kan blodtrykksmedisiner påvirke sexlivet, og det kan jo gjøre mange mindre motivert til å ta medisinene som de skal.
Også hvorvidt legens informasjon sammenfaller med pasientens tidligere tilegnede kunnskaper og oppfatninger, kan avgjøre om informasjonen blir lagt på minne eller ikke. Informasjon som bekrefter eksisterende oppfatninger huskes lettere enn informasjon som motstrider disse. Hvis man for eksempel har en infeksjon og derfor må ta antibiotika, kan det være lett å stoppe med medisinene med en gang man føler seg bedre og tro at man nå er blitt frisk, selv om legen har understreket at det er nødvendig å gjennomføre kuren og ta alle tablettene. Undersøkelser viser også at eldre pasienter er mer tilfredse med legekonsultasjonen enn yngre. Dette gjelder både de emosjonelle og de medisinske aspektene ved legebesøket. Pasientens alder og utdanning kan likeledes ha betydning, da først og fremst med tanke på hvor godt vedkommende forstår legens terminologi.

Legen har ansvaret

- Undersøkelser fra USA tyder på at legene ikke alltid er så flinke til å vurdere pasientenes helse, sier Hilde Eide. - De vurderer for eksempel helsen som langt dårligere enn det pasienten selv gjør. Mange pasienter vil vurdere den generelle helsen sin som rimelig god – selv om de kan ha en del plager. Dette gjelder først og fremst allmennpraktikerne. Og mange, både allmennpraktiserende og spesialister, er heller ikke så gode til å vise forståelse for pasienten og gi emosjonell kontakt. En nederlandsk undersøkelse, som tok for seg kommunikasjonen omkring forhøyet blodtrykk, viste at man for 20 år siden var mye mer opptatt av psykososiale og emosjonelle aspekter enn det man er i dag. I tillegg har legene i dag også mindre tid til hver enkelt pasient. Dette er muligens en av årsakene til at legen nå for tiden er mer opptatt av å gi instrumentell og målrettet medisinsk informasjon. Vi lever jo også i et kunnskapssamfunn der faglige kunnskaper får en stadig større betydning. Da kan det være vanskelig å få plass til det emosjonelle i tillegg.

- Hva mener du legen bør gjøre?

- Det er legen som har ansvaret for å sørge for at pasientene oppfatter den informasjonen som blir gitt. Og siden pasientene er så forskjellige som de er, bør legen derfor kunne kommunisere slik at innhold og form passer den enkelte pasient. Jeg kan komme med et eksempel. Mens en del pasienter fortsatt foretrekker den gamle ”patriarkalske” kommunikasjonsformen der legen vet best hva som kan gjøres, liker mange pasienter å ha mer medbestemmelse i selve legekonsultasjonen. Dette stiller store krav. Mange leger kan derfor ha nytte av å delta i etterutdanningskurs i kommunikasjon. Jeg har inntrykk av at det her i Norge er mest allmennpraktikerne som er opptatt av dette. Det er viktig at legen bruker det han vet om læring og læringsteori, at han unngår fagterminologi og snakker på en slik måte at pasienten forstår ham. Det kan også være en fordel at han stykker opp den informasjonen han gir og gjentar, gjerne opptil flere ganger, slik at informasjonen blir lettere å huske. Av hensyn til hukommelsesaspektet, er det også viktig å ikke ta med for mange punkter. Legen bør presentere informasjonen på en strukturert og logisk måte og gjerne bruke visuelle hjelpemidler, for eksempel plansjer. Visuell informasjon er vanligvis lettere å huske. Legen bør også sjekke følgende: Er pasienten motivert? Synes hun mitt forslag er en god idè eller er hun uenig? Tegn på at pasienten ikke er så motivert eller er uening vil ofte kommuniseres indirekte og nonverbalt. Da er det viktig at legen fanger dette opp og lar pasienten uttrykke sin motvilje og manglende motivasjon. Det kan være viktig for forholdet mellom pasienten og legen at dette blir satt ord på og at pasientens synspunkter blir respektert.

God kontakt viktig

Noe som ofte utelates, når man snakker om legekonsultasjoner, er betydningen av at pasient og lege liker hverandre. Det at man setter pris på hverandre er også viktig for hvor mye som huskes. Av den grunn bør legen legge opp til en situasjon hvor tonen mellom pasient og behandler blir god.

- En måte å få til dette på er at legen viser interesse for pasientens synspunkter når han redegjør for sykdommen, behandlingsmulighetene og prognosene, og at han bruker en bekreftende kommunikasjonsstil. Med dette menes at legen både er forståelsesfull og av og til gjentar det pasienten har sagt for å sikre seg at han har forstått pasienten riktig. Til slutt bør han sjekke hva pasienten husker uten å være påtrengende. Han kan for eksempel avslutningsvis spørre pasienten: ”Se nå hva du husker av det jeg har fortalt.” Det er også muligheter for å bruke hjelpemidler som gjør at man husker bedre. I mange land er det i dag vanlig å gi pasienten et lydbåndopptak av konsultasjonen, slik at den kan spilles på nytt når pasienten kommer hjem. Dette gjelder spesielt når det er tale om alvorlige sykdommer, som for eksempel kreft. I tillegg kan legen godt skrive ned de viktigste punktene på en lapp som han gir pasienten.

- Hva kan pasienten selv gjøre for å huske bedre?

- Det viktigste er å på forhånd skrive ned de spørsmålene hun har tenkt å stille legen. Selv gjør jeg alltid dette når jeg skal til lege. Er det snakk om alvorlig sykdom, kan det også være lurt å ta med en pårørende. To hoder oppfatter bedre enn ètt. Det kan også være lurt å selv notere ned de viktigste punktene for å få med informasjonen legen gir. Det er også mulig å spørre om lov til å ta opp samtalen på bånd. Det som imidlertid er veldig viktig, er at pasienten spør hvis det er noe hun ikke har forstått. Veldig ofte later nemlig pasientene som om de forstår, selv om ikke dette er tilfelle. Har man for eksempel fått astma, og derfor trenger forskjellige medisiner, kan det være litt vanskelig å huske alt. Men også etter å ha brukt medisiner en stund, kan det være lurt å få sjekket at alt er ok og at man tar medisinene på riktig måte. Spør også om legen har aktuelle brosjyrer eller annet skriftlig materiell vedrørende sykdommen. Som regel har legen ikke mer enn ca. et kvarters tid per pasient. Hvis man føler at man ikke har fått med seg all den informasjon man trenger, går det godt an å bestille ny time. Dette er særlig aktuelt hvis det er tale om en ny type behandling. Da kan det faktisk være ganske lurt å ta for seg et problem om gangen når man er hos legen, avslutter Hilde Eide.


Publisert: 03.02.04

 


Dette nettstedet består av 2 deler:

  • Sinnets helse-intervjuer: Denne delen består av intervjuer med psykiatere og psykologer. Målet er å medvirke til at færre blir psykisk syke, færre føler seg stigmatisert, flere rammede søker hjelp tidligere, flere får en god mestringsevne, flere rammede og pårørende deltar på en god måte i rehabiliteringsfasen.
  • «Helsenytt for alle»-arkivet - består av intervjuer med leger som er spesialister på fysiske sykdommer. Hva kan forårsake sykdommen, hvordan forebygge, når søke lege?

OBS! Utviklingen innen helsefag går raskt. Derfor kan noe av informasjonen på Internett – også på dette nettstedet - være foreldet. Internett bør ikke være eneste kilde når det dreier seg om helseproblemer av mer alvorlig art. Skaff deg informasjon fra fastlegen din også.



Tips en venn!.....
 

Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:

   Send på e-post     Del på Facebook