Sinnetshelse.no
- lettleste intervjuer med spesialister

 


Frykten for å ikke strekke til

Psykolog Helge Hauge intervjuet av Gudrun Vinsrygg

Det er helt normalt å føle en viss frykt i situasjoner der vi skal prestere eller yte noe. Hos en del skjerper dette prestasjonsevnen, mens andre blir så stresset at de ikke greier å komme frem med det de kan. Frykten for å ikke strekke til kan fungere enten som motstander eller som medspiller, og for den som skal utføre en avgjørende oppgave, er det vesentlig å få frykten over på sitt parti. Det finnes gode teknikker som kan hjelpe deg.

Mange studenter sliter med eksamensstress, noen i så stor grad at de får jernteppe til eksamen og ikke greier å komme frem med det de kan. Prestasjonsangsten kan også følge dem ut i arbeidslivet og gi seg utslag i dårlig selvtillit, autoritetsskrekk og en redsel for å bli avslørt som bløffmakere om andre bare visste hvor lite de egentlig kan.

- Hva skyldes denne frykten for ikke å strekke til?

- Jeg tror vi må ta utgangspunkt i at vi er sårbare som mennesker, og at vi
starter ut som hjelpeløse og sårbare barn. For å klare oss i denne vanskelige, tøffe verden, må vi utvikle noen strategier for å beskytte sårbarheten vår, svarer Helge Hauge ved Karrieresenteret i Bergen. Han er magister i psykologi og prosjektleder for TOMAS som står for trivsel og mestring av studiene – et seminar- og veiledningstilbud til studenter ved Universitetet og Høgskolen i Bergen, og et samarbeid mellom disse og Studentsamskipnaden i Bergen. På seminarene han holder, gir Helge Hauge bl.a. praktisk hjelp til å mestre eksamensstress og annen frykt for ikke å strekke til.

Kvinner sliter mest

– Selv om det tilsynelatende skjer ytre forandringer som gir kvinner større frihet i samfunnet, holder en indre stemme fremdeles mange kvinner nede og forteller at det er visse ting som er tillatt for menn, men som kvinner ikke kan gjøre. ”Stemmen” forteller også hva som forventes av kvinner, bla. at de skal fylle en rekke krav både hjemme og i arbeidet sitt (”flink-jente-syndromet”). Og den sier noe om hvordan kvinner takler nederlag og seire; når kvinner lykkes, tror de gjerne det er på grunn av flaks. Menn som lykkes, mener det skyldes at de er flinke.

Når strategiene ikke strekker til

- Hvordan beskytter vi sårbarheten vår?

- Noen forsøker å tekkes alle. Andre blir snusfornuftige, noen blir perfeksjonister og noen isolerer seg. Det finnes mange beskyttelsesstrategier. Felles for dem er at vi har lært dem av menneskene rundt oss enten vi kopierer deres metoder - eller vi utvikler motsatte reaksjonsmønstre fordi vi ikke vil bli som dem. Taktikkene vi kommer frem til har vi altså fra ytre autoriteter - og vi gjør dem til indre autoriteter.

Vanligvis klarer vi oss bra med disse strategiene våre, de gir oss tilstrekkelig beskyttelse. Men iblant kan det oppstå situasjoner der de ikke strekker til. Det skjer gjerne i ukjente og uventede situasjoner, og når vi står overfor oppgaver det er knyttet prestasjoner til; situasjoner der vi blir redde for å tape, ikke gjøre det bra nok, ikke leve opp til egne og andres forventninger. Dypest sett handler det mye om å beskytte oss mot å bli såret på en måte vi er redde for ikke å tåle.

Ulike tolkninger av frykt

Vi tolker ulikt hva som er farlig, og vi reagerer ulikt på farlige situasjoner. Behovet for å kontrollere frykt er også forskjellig fra person til person. Det kan ha med personlige egenskaper å gjøre, men også med ulike erfaringer.

Det er normalt å være nervøs før eksamen og andre prestasjonssituasjoner. Litt psykisk spenning virker skjerpende og øker både læring og prestasjoner. Men hvis spenningen blir for stor, går ytelsene ned. Og det er dette noen opplever under eksamen; spenningen og stresset blir så høyt at de ikke klarer å prestere noe i det hele tatt. De får jernteppe. Kunnskaper og ferdigheter er nemlig ikke nok. For å kunne prestere noe, må man også kunne takle stress og ukjente situasjoner.

- Ved et seminar jeg holdt, spurte jeg studentene hva som egentlig er den verste og farligste følelsen som ligger under det å stryke til eksamen, forteller Helge Hauge. - Da var det en jente som svarte: Frykten for å bli avslørt, frykten for å bli stemplet som dum. Det er det aller mest skremmende.

Motstander eller medspiller

I forhold til alt som har med ytelser og prestasjoner å gjøre, kan denne frykten fungere enten som motstander eller medspiller – som venn eller fiende. For de som skal prestere noe, er det avgjørende viktig å få denne frykten over på sitt parti.

- Hvordan gjør man det?

- Tenk deg en sirkel. På toppen (klokken tolv) står tanker, ut til høyre (klokken tre) står følelser, nederst (klokkens seks) står atferd og ut til venstre (klokken ni) står reaksjoner. Så tenker du deg piler rundt i klokkeretningen – det hele går i en slags runddans: forholdet mellom tanker, følelser, atferd og reaksjoner.

Nå kan vi gå inn i sirkelen og forandre på det vi ønsker, og da er det letteste å begynne med å forandre tankene. Litt av nøkkelen til å mestre frykt er å benytte det faktum at hjernen reagerer likt på indre og ytre stimuli. Det har du erfart hvis du har hatt mareritt. Da har du kanskje våknet opp badet i svette, med bankende hjerte og fra deg av skrekk. Når du får roet deg litt, vet du at disse sterke, kroppslige reaksjonene var fremkalt av indre, mentale bilder.

- Mener du at vi kan lage indre, mentale bilder av å lykkes?

- Ja nettopp. For å mestre frykten, kan vi lære å se for oss situasjoner vi kan komme i som om vi allerede mestrer dem. Krisereaksjoner kommer først og fremst i uventede situasjoner som vi ikke er mentalt forberedt på å takle. Å venne hjernen til de situasjonene vi skal inn i, gjør frykten mindre. Nøkkelen ligger i hva du sier til deg selv. Vi er nemlig en slags selvprogrammerende datamaskiner som hele tiden skaper oss selv; et produkt av de programmene andre har lagt inn, og de vi selv har lagt inn og fortsetter å legge inn. Når det gjelder datamaskiner er vi oppsatt på å ha en oppgradert harddisk, ingen ønsker en maskin fra 70-tallet. Men på vår egen mentale harddisk, opererer vi ofte med veldig gamle programmer som ikke er i stand til å møte dagens utfordringer på en adekvat måte. Mange av programmene fungerer ubevisst, og en god del av dem har en tendens til å slå seg over på noe negativt. Men vi er så heldige at vi har muligheten til å gå inn i oss selv og påvirke våre egne programmer.

Affirmasjoner

- En affirmasjon er en positiv tanke om et ønsket mål formulert i nåtid som om det allerede har inntruffet, ledsaget av et visuelt bilde av situasjonen, sier Helge Hauge og forklarer: - En student kommer til meg og sier at han er redd det kommer til å gå dårlig på eksamen. Når han sier det, kan jeg forutsette at han mer eller mindre ubevisst har lagt det inn i underbevisstheten og allerede utallige ganger har aktivert ett eller annet negativt program. Etter eksamen kommer han tilbake og sier at det gikk akkurat som han hadde fryktet. Han fikk en oppgave han ikke hadde forventet, og plutselig klarte han ikke å prestere noe i det hele tatt. Nå tror han at han har gjort det veldig dårlig. Da sier jeg: Ja, men da gikk jo alt etter programmet. Programmet med det negative budskapet hadde han jo allerede lagt inn i underbevisstheten sin. Det kom bare tilbake og gjorde den jobben det var blitt satt til. Underbevisstheten har ingen moral eller verdier, den tar de programmene som er blitt lagt inn. Programmerer du deg negativt, får du et negativt program som viser seg i konkret atferd. Det er som med datamaskinen, du ser ikke programmene, men alt som kommer frem på skjermen er produkter av programmene som ligger inne i den.

- Hvordan kan vi omprogrammere til et positivt budskap?

- For å holde oss til studenten, spurte jeg hvordan han ønsket å ha det. Han svarte at han visste at han hadde lest ganske bra og at han hadde kunnskapene inne, at han ønsket å være rolig og konsentrert og tro at han hadde kunnskaper nok til å løse oppgavene han fikk. Så laget han seg en affirmasjon som lød slik: ”Jeg gleder meg over å være rolig og konsentrert og ha kunnskaper nok til å takle oppgavene på eksamen.” Deretter lukker man øynene, går inn og blir i situasjonen, og legger inn affirmasjonen. Det som er vanskelig med affirmasjoner er å se for seg ting som om de allerede er der. Jeg bruker å ta Fløybanen i Bergen som eksempel. Den fungerer etter null-energi-prinsippet; den vognen som står på øverste stasjon har energi nok til å trekke opp den vognen som står nede. På samme måte er det med positive affirmasjoner, når vi legger dem inn i underbevisstheten, drar de oss mot målet Når vi gjør dette bevisst, kan vi med litt trening bli stadig bedre - selv om vi i utgangspunktet føler oss engstelige og fryktsomme. Det viktigste arbeidet vi kan gjøre for oss selv, er nettopp å styrke oppbyggingen av et bevisst og positivt jeg. Vi er noe mer enn alt det vi har lært oss, og det er viktig at vi ikke opplever å bli styrt utenfra, men at vi alltid har et valg i enhver situasjon. Og det er med psykisk trening som med fysisk, utholdenhet fører oss mot målet!

Publisert: 03.11.02

Relaterte intervjuer/artikler:

 


Dette nettstedet består av 2 deler:

  • Sinnets helse-intervjuer: Denne delen består av intervjuer med psykiatere og psykologer. Målet er å medvirke til at færre blir psykisk syke, færre føler seg stigmatisert, flere rammede søker hjelp tidligere, flere får en god mestringsevne, flere rammede og pårørende deltar på en god måte i rehabiliteringsfasen.
  • «Helsenytt for alle»-arkivet - består av intervjuer med leger som er spesialister på fysiske sykdommer. Hva kan forårsake sykdommen, hvordan forebygge, når søke lege?

OBS! Utviklingen innen helsefag går raskt. Derfor kan noe av informasjonen på Internett – også på dette nettstedet - være foreldet. Internett bør ikke være eneste kilde når det dreier seg om helseproblemer av mer alvorlig art. Skaff deg informasjon fra fastlegen din også.



Tips en venn!.....
 

Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:

   Send på e-post     Del på Facebook