Sinnetshelse.no
- lettleste intervjuer med spesialister

 


Fremmedfølelse

Psykolog Judith van der Weele intervjuet av Gudrun Vinsrygg

Menneskene rundt deg fungerer som speil og viser hvem du er. Men hvis ingen bekrefter deg og gir deg anerkjennelse og tilhørighet, da blir du en fremmed både for deg selv og for andre. Å forebygge og få bukt med fremmedfølelse er også et samfunnsansvar. Du selv  kan gjøre mye, både om du er den som føler deg fremmed - eller den som omgås personer med fremmedfølelse. 

”Jeg ser, jeg ser,
jeg er visst kommet til en feil klode,
her er så underlig…”
skrev poeten Sigbjørn Obstfelder.

Det er gode grunner til at hans dikt fremdeles treffer mange. For det handler om fremmedfølelse – en del av vår felles eksistens gjennom alle tider.

- Jeg tenker at det har med identitet å gjøre, man mangler et speil å kjenne seg igjen i, sier psykolog Judith van der Weele ved Alternativ til Vold i Oslo. Her leder hun bl.a. et prosjekt om minoriteter i Norge, og fremmedfølelse er en del av dette prosjektet. I en årrekke har hun også jobbet med popularisering av psykologien rundt begrepet flytting/migrasjon, bla gjennom avisspalter, og hun har drevet egenutviklingskurs for folk med flerkulturell oppvekst. - Kultursjokk er ofte grunnlaget for fremmedfølelse. En definisjon på kultursjokk lyder slik: Det er ikke det fremmede i den andre kulturen som er problemet, men at det er ingen som bekrefter deg for den du er. Det motsatte av fremmedfølelse er altså anerkjennelse og tilhørighet.

Mange årsaker

Det er ikke bare flytting til et annet land og en annen kultur som kan gi denne følelsen, men alt som innebærer at du kjenner deg annerledes eller eksotisk på en eller annen måte.

Vi har alle en form for fremmedhet i verden, med den ensomheten dette medfører. Ødeleggende kan det bli først når livet gjennomsyres av denne fremmedfølelsen.

- Kan du nevne eksempler på andre ting som gir slik følelse?

- Å være kjendisbarn, å være svært begavet, å ha en far i fengsel – alle erfaringer som gjør at du er litt uvanlig og dermed fremmed. I tillegg tror jeg alle rammes av det i perioder i forbindelse med overganger i livet. Vi har nevnt flytting, og det gjelder også flytting innen for et land – fra bygd til by eller omvendt, skifte av jobb, nye familiesituasjoner, enhver sammenheng hvor en opplever at ens forskjellighet gjør en mer synlig, mer usynlig, utrygg eller utenfor. Hvor store disse forandringene er, og hvor lenge usikkerheten omkring dem varer, er med å bestemme hvor dramatiske de er og hvor store følger de får.

- Kan det være noe positivt med dette?

- Det kan føre til en erkjennelse av at fremmedfølelse er noe fellesmenneskelig fordi ingen av oss noen gang kan vite helt hvordan andre er og har det.

”Usunt” å flytte ofte

- Jeg tenker på et TV-program jeg en gang så om en misjonærsønn som var født og oppvokst på et avsidesliggende sted i Mellom-Amerika, og hans tilpassningsproblem da han for første gang kom ”hjem” til Norge som tenåring. 

- Betyr det at det ikke er ”sunt” å flytte?

- Det kan være veldig skadelig, særlig når det gjelder barn, svarer Judith van der Weele som har holdt en rekke kurs i Utenriksdepartementets regi for ansatte i utenrikstjenesten. Hun er helt klar på at det å rykkes opp med rot og måtte starte på nytt gang etter gang er en skadelig livsstil. 

- Kan man få fremmedfølelse på en kort sydenferie?

- Jeg tror du kan få ”utenforfølelse” – en fornemmelse av at du ikke hører til der. Men ikke av en slik art at det utfordrer identiteten din så veldig.

Inn i margen sliten

- Hva kan fremmedfølelse føre til?

- Når du føler deg hjemme, kan du slappe av og være deg selv.
Er du fremmedgjort, føler du deg usikker, anspent, selvopptatt, gjerne paranoid og overfortolker alt som skjer som om det handler om deg selv: (”De som står og snakker og ler der borte, snakker sikkert om meg!”), du blir innadvendt og har vanskelig for å gi av deg selv, og du har lett for å nedvurdere deg selv, bli deprimert og gi opp. Mange får psykosomatiske plager som muskelstramminger, muskelsmerter og hodepine. Noen har beskrevet denne tilstanden som ”beinsliten” og sier at de føler seg inn i margen slitne.  Fremmedfølelse og skam er ofte nært knyttet til hverandre, og skam er en av de tingene som opprettholder fremmedfølelsen. Du snakker ikke om den du var før men forsøker å skjule sider av livet ditt. Da er det lett å bli en kameleon som skifter farge etter omgivelsene for ikke å stikke seg ut, og dermed mister du deg selv. Å være en observerende kameleon i en overgangsfase kan være greitt, men målet må være å ”koble seg opp” til en ny situasjon eller et nytt sted med alle sine tidligere erfaringer.

- Hvor lenge kan fremmedfølelse vare?

- Identitetsarbeidet for å komme på plass hos seg selv i nye omgivelser  er en ganske krevende prosess som kan ta fra et halvår - og opp til to år hvis omveltningen er omfattende.

- Kan fremmedfølelse forebygges?

- Ja, det tror jeg.  For at jeg skal bli gjenspeilt og kjenne meg igjen i mine omgivelser, må jeg oppleve at jeg er viktig - omgivelsene må gi signaler om at jeg hører til.
Hvis jeg er en pakistansk mor som ser at barna mine som skal lære å lese bare har skolebøker der alle personene har norske navn, blir min doble statstilhørighet ikke bekreftet. Tilhørighet handler nemlig om at jeg skal kunne kjenne meg igjen i omgivelsene; det betyr at mine høytider er viktige, at min tro er viktig, at mine barns pensum er relevant.
Vi har et stort forbedringspotensial når det gjelder å få utlendinger til å føle seg hjemme i vårt land.

- Mener du at alle nasjonaliteter skal kunne komme hit og forvente å kjenne seg igjen i vår kultur?

- Respekt og anerkjennelse for individets forskjellighet skal ligge i kulturens nerve. Og dette skal gå hånd i hånd med det som binder oss sammen.
USA, Canada, Nederland og en del andre land er kommet mye lenger enn oss når det gjelder en voksende bevissthet om hva det vil si å være inkluderende og multikulturell. For eksempel har man i disse landene i langt større grad tenkt gjennom hva etnisitet betyr, og arbeider systematisk for å ha et multikulturellt pensum. I vårt land er det først nå vi våkner til disse problemstillingene. Vår utfordring er at vi ikke har oppdaget omfanget av fremmedfølelse – men har mer tenkt at det er greitt å komme hit og bli som oss.

- Men tilhørighet er vel også en utfordring til den enkelte?

- Ja, det mye den enkelte kan gjøre for å minske fremmedfølelse hos andre, for eksempel å være anerkjennende, inkluderende og vise interesse for den andres ”tidligere” liv.

- Kan vi noen gang skape et samfunn uten fremmedgjøring?

- Det tror jeg ikke, for vi har denne utryggheten i oss alle sammen og hele tiden. Ubevisst stiller vi de samme spørsmålene i nye situasjoner: Hører jeg til her? Er jeg trygg her? Det er veldig lett å kjenne seg utenfor, kjenne at en er annerledes og utrygg. 

Slik får du bukt med fremmedfølelsen

- Hva kan jeg gjøre for å bekjempe min egen fremmedfølelse?

- For det første må du jobbe aktivt med deg selv for å slutte å føle skam for den du er.  For det andre må du slutte å være kameleon. I stedet må du bli tydelig som person, ta kontakt med andre, bryte eventuelle tabuer og fortelle om ditt liv. Alle har vi erfaringer vi kan dele med andre. Dessverre er vi ofte ikke bevisste nok på å tydeliggjøre vår livshistorie, på å vise frem de røde trådene i våre liv som binder sammen fortiden og nåtiden - og som får oss til å føle oss hele.
Men det er viktig at du synliggjør den verden du kommer fra – for den verden du nå lever i. Det betyr at du må kreve respekt for de historiske betingelsene i livet ditt, og for de erfaringene du har, uansett hvilke de er. Hvis det er mulig, så ta med de personene som står deg nær tilbake til de områdene du har bodd før for å vise eller synliggjøre ditt tidligere liv. Det vil være med å dempe fremmedfølelsen.

- Men hvis ingen er interessert i å høre på meg?

- Det er nettopp det en del opplever. Men fordi mange ikke er interesserte i opplevingene dine og villige til å lytte, er det viktig å være sammen med dem som er åpne og vil høre – de finnes også! Da blir det ekstra viktig å finne likesinnede som kjenner seg igjen i fremmedfølelsen. Dermed kan det skapes en form for fellesskap av ”fremmede fugler” som forstår hvordan det er å ha levd liv andre steder og savne og lengte. Kroppsbevissthet er også en nyttig motvekt mot fremmedhetsfølelse. Når du føler deg fremmed, er du ikke ordentlig til stede i kroppen men får ofte en form for fysisk fjernhet. Derfor må du gjenerobre kroppen ved å øve deg på tilstedeværelse, på å sanse naturen, nyte maten osv. 

Alle trenger geografisk tilhørighet

 - Er det noen som føler seg trygg uansett og over alt?

- I så fall vil jeg si at de er ganske avstumpet. Hvis man ikke vet hva det vil si å være utrygg, kan man heller ikke vite hva det er å være trygg – for det er to sider av samme sak. Jeg tror ikke det er mulig å alltid føle seg helt trygg, det ville være usunt. Det er ikke slik verden er - livet er alltid fullt av usikkerhetsmomenter. Alle trenger en geografisk tilhørighet, fastslår Judith von der Weele. Hun tror ikke på et moderne globaliseringsperspektiv som sier at vi ikke trenger en fast bolig på et bestemt sted, men at vi kan bo over alt og ha venner over alt.

- Vi har gått for langt i denne tankegangen om at det er uten betydning hvor vi befinner oss. Det er ikke slik vi fungerer. Føler man seg ikke fremmed noe sted, føler man seg heller ikke hjemme noe sted. Alle trenger en plass i verden som kjennes veldig hjemme. Å finne et hjem, å skape et hjem, og å øve seg på å høre til et sted og bli fortrolig med mangfoldet i din egen identitet er uhyre viktig, sier hun.

Relaterte intervjuer/artikler:

Publisert: 2006

 


Dette nettstedet består av 2 deler:

  • Sinnets helse-intervjuer: Denne delen består av intervjuer med psykiatere og psykologer. Målet er å medvirke til at færre blir psykisk syke, færre føler seg stigmatisert, flere rammede søker hjelp tidligere, flere får en god mestringsevne, flere rammede og pårørende deltar på en god måte i rehabiliteringsfasen.
  • «Helsenytt for alle»-arkivet - består av intervjuer med leger som er spesialister på fysiske sykdommer. Hva kan forårsake sykdommen, hvordan forebygge, når søke lege?

OBS! Utviklingen innen helsefag går raskt. Derfor kan noe av informasjonen på Internett – også på dette nettstedet - være foreldet. Internett bør ikke være eneste kilde når det dreier seg om helseproblemer av mer alvorlig art. Skaff deg informasjon fra fastlegen din også.



Tips en venn!.....
 

Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:

   Send på e-post     Del på Facebook