Sinnetshelse.no
- lettleste intervjuer med spesialister

 


Kunsten å være foreldre

Dr.philos. Lisbeth F. Brudal intervjuet av Gudrun Vinsrygg

For barn er foreldrene de viktigste menneskene i verden, skriver Lisbeth F. Brudal i sin bok Kunsten å være foreldre (Fagbokforlaget 2003). På bokomslaget er det bilde av en mobiltelefon med tekstmeldingen Kontakt for enhver pris. Og dette er bokens hovedbudskap som utdypes i fem viktige meldinger til alle som ønsker å gi barna sine det beste: selvrespekt og følelsen av å være verd noe.

- Foreldre må leve seg inn i sitt barns verden, sier Lisbeth F. Brudal, leder ved Institutt for Tokologi (læren om fødsel) og Familiepsykologi i Oslo. – Det lyder kanskje enkelt. I virkeligheten er det ganske utfordrende for mange i vår tid, men det kan læres.

Lisbeth F. Brudal har gitt sin siste bok, Kunsten å være foreldre, en moderne form, hun bruker ungdommens ”språk” og sender viktige tekstmeldinger til foreldrene. Og den aller viktigste meldingen du får som forelder, er at du må ta kontakt med barnet ditt, og beholde denne kontakten – for enhver pris.

Melding A – rik på følelser

- Den første meldingen kaller du ”Noen er rike på følelser” – men hva betyr det å være rik på følelser?

- Vi kan være rike på penger, på venner, på minner – og på følelser. Vi kan for eksempel ha flere følelser på en gang, både glede og tristhet. Å være rik på følelser betyr også at vi kan kjenne forskjell på følelser; det vi opplever med en vi er forelsket i, er annerledes enn det vi opplever med venner. Å være rik på følelser kan også bety at vi undrer oss over ukjente følelser som dukker opp, for eksempel opplever vi nye sider ved oss selv når vi ferdes i en fremmed kultur.

- Og noen er fattige på følelser?

- Ja, de kan ha bare noen få følelser som de ikke kan skille mellom, for eksempel tror vi i dag at mange med spiseforstyrrelser ikke kan skille mellom sult og angst. Er vi fattige på følelser, forstår vi oss heller ikke så lett på andres følelsesrikdom og bryr oss kan hende ikke om hva de føler. Vi synes kanskje ikke følelser er så viktige, eller vi blir redde for andres følelser. Følelsesmessig rikdom er viktig fordi det er gjennom følelsene våre vi kan skape kontakt. Vi er født med behov for mat, drikke og stell – men også med behov for ”følelsesmessig vitaminer”: at noen snakker til oss, ser oss inn i øynene, holder oss, trøster oss og sier gode ting til oss. Uteblir denne kontakten og vi ikke føler oss elsket, forsøker vi å oppnå følelsesmessig kontakt ved for eksempel å bli beundret, fryktet, avskydd eller foraktet. Da er ikke sjelen lenger forfrossen og ensom.

Melding B – empati

- Alle er født med evnen til empati, eller innlevelse, dvs. evnen til å leve seg inn i et annet menneskes verden, fastslår Lisbeth F. Brudal. – Dette innebærer også å føle og forstå at andre kan ta vårt perspektiv. Noen bevarer denne evnen hele livet, andre mister den underveis fordi det føles som om ingen noen gang har levd seg inn i deres situasjon.

- Hvorfor er empati så viktig?

- Når noen forteller meg at de skjønner hva jeg tenker og føler, så kjenner jeg at jeg lever og er til. Jeg opplever meg selv som mer ekte når en annen skjønner hvordan det er å være meg. Jeg tror det er slik for barn at empati fra voksne og empati fra andre barn er med å bygge opp selvfølelsen, selvrespekten og selvforståelsen. Vi blir bekreftet.

Melding C – jeg tar deg på alvor

”Barndommens rike” har vært forskjellig gjennom tidene. Barn er blitt satt ut, ansett som en investering og forsikring mot foreldrenes alderdom, og de er blitt betraktet som små voksne.

- Hvordan ser vi på barn i dag?

- Vi prøver å oppdra dem til gode samfunnsborgere og gjøre det beste for dem. Men det aller viktigste er at vi prøver å finne frem til barnets perspektiv og møte dem der.

- For å ta barn på alvor, er det vel viktig å kjenne til hva de er mest opptatt av?

- Ja nettopp, og undersøkelser viser at barn er opptatt av eksistensielle spørsmål som liv, død og relasjoner til andre mennesker.

- Hvordan finner jeg ut hva barnet mitt tenker på?

- Fortell hva du selv går og tenker på; drømmer om, gruer deg for osv. – for på den måten å skape en arena for samtaler om store spørsmål som tar utgangspunkt i oss selv.

Melding D – lykkelig flyt

Å være i flyt er noe godt. Det gir oss en følelse av lykke når vi blir oppildnet av en ny ide og engasjerer oss i å nå et mål. Ofte glemmer vi tid og sted og blir helt oppslukt av det vi holder på med. Barn lever oftere enn voksne i en slik lykkelig tilstand, de flyter av sted i en fantasiverden de selv skaper.

- Kan du gi et eksempel på flyt?

- Ja, Askeladden i eventyret ”Prinsessen som ingen kunne målbinde”. Han skal vinne prinsessen og halve kongeriket, og underveis streifer han omkring og finner både det ene og det andre som brødrene mener er svært unyttig, men som Askeladden er sikker på skal komme til nytte. Han er sikker i sin sak, han er i en tilstand av seier allerede på veien mot målet. Det fine med flyttilstand er at vi fjerner oss fra hverdagsbekymringene og blir mindre sårbare. Å oppmuntre barna til å drømme og leke, og å delta i leken sammen med dem, kan få barn og foreldre til å dele denne lykkelige tilstanden.

Melding E – jeg tenker på meg selv

Det er lov å være nysgjerrig på seg selv og sitt eget liv og lure på hvorfor vi er blitt som vi er. I noen perioder av livet er vi mer opptatt av oss selv, for eksempel i tenårene og når vi blir foreldre. Da begynner vi ofte å lure på mangt og mye når det gjelder livet vårt.

- Er det lurt å være selvreflektert og nysgjerrig på seg selv?

- Ja, absolutt. Når vi blir foreldre, krysser vi vårt eget spor og møter oss selv i døren. Hvor ofte har vi ikke bestemt oss for å ikke gjøre samme feilene mot våre barn som våre foreldre gjorde mot oss? Og så tabber vi oss likevel gang på gang. Gjentar kan hende feil og sier de samme dumme tingene. Men kan vi stanse opp og bruke tid på å reflektere over vår egen livshistorie, har vi funnet frem til en måte å legge vår egen barndom bak oss. Når vi slik blir kjent med oss selv, kan det bli enklere å være foreldre. Det er også slik at selvrefleksjon gjør oss tydelige; barna våre vet hvor de har oss fordi de kjenner oss – fordi vi kjenner oss selv.

Bedre veileder for barna - bli klar over dine temafølelser

Å bli foreldre er å påta seg en livslang relasjon. Du kan skille deg fra en partner, bli uvenner med dine venner, si opp en jobb eller avslutte en utdannelse – men dine egne barn er kommet for å bli sammen med deg. Så får du tilpasse deg foreldresituasjonen så godt du kan. Og i alle årene du lever med dine barn, har du din egen livshistorie i bagasjen.

- Hvilke grunnfølelser har vi med oss?

- Ni muligheter i alt: interesse/iver, velbehag/glede, frykt/skrekk, sinne/raseri, skam/ydmykelse, tristhet/fortvilelse, misunnelse/sjalusi, skyldfølelse og ømhet/hengivenhet. Sjelden har vi med oss hele registeret til enhver tid. Og ofte spiller disse følelsene oss et puss.

- Mener du at vi ofte gjør samme feil som foreldrene våre gjorde?

- Det ser slik ut, og årsaken er at vi har det jeg vil kalle noen blinde flekker, som jeg skal gi noen eksempler på.

Fire eksempler

Jens (9) vokste opp i en familie der foreldrene hadde en tendens til å latterliggjøre hverandre og sine barns gjøren og laden. Når noen ble såret, avfeide de slike følelser av tristhet med at ”det var bare en spøk”. På skolen ble Jens utrygg. For å unngå å bli mobbet, ble han selv en av mobberne, det blir hans måte å overleve på. Jens har altså funnet frem til en strategi som kommer til å prege ham også i voksen alder. Han strir med et tema som heter latterliggjøring, og som er forbundet med temafølelsen sinne/raseri. Det er hans blinde flekk.

Britt ble utsatt for seksuelle overgrep fra hun var fem til hun var ti år. Overgrepene ble ikke oppdaget før hun selv kunne fortelle hva bestefaren hadde gjort med henne. Ved dette langvarige, krenkende og angstfylte overgrepet fikk Britt med seg en spesiell temafølelse: skam/ydmykelse. Det er hennes blinde flekk.

Irene (14) mistet moren som døde av kreft etter et langt og smertefullt sykeleie. Faren var fra seg av fortvilelse og ingen så Irenes sorg, hun måtte finne måter å trøste seg selv på. Irene lever videre med sin temafølelse: tristhet og fortvilelse. Det er hennes blinde flekk.

Erik (17) var vitne til en trafikkulykke en sen kveld. Han hørte at to biler krasjet, rop om hjelp, sirener fra politibil og ambulanse og tilrop fra mange mennesker som samlet seg. Erik gjorde den sjokkerende oppdagelsen av et nytt tema: livet kan brått ta slutt, alt kan skje uventet og uten forvarsel. Hans temafølelse blir frykt/skrekk. Det er hans blinde punkt.

Fokus på følelser

- Hvordan kan jeg takle mine egne blinde flekker?

- Si at du er klar over et spesielt vanskelig tema i livet ditt, for eksempel forholdet til faren din. Når din egen sønn kommer i puberteten, aktualiseres dette. Da bør du spørre deg selv: Hva er min opplevelse av min far? Positiv – negativ – begge deler? Rett inn tankene dine som en linse og fokuser på den viktigste følelsen din i forholdet til far; kanskje dukker det opp flere av de ni grunnfølelsene som raseri, skyldfølelse osv. Hvis du finner ut av temaet og temafølelsen, skjønner du også deg selv bedre, og da kan du bruke dette som eksempel overfor sønnen din. Du kan fortelle ham om forholdet til faren din, og du kan spørre sønnen din om hans følelseskvalitet overfor deg – og om den viktigste følelsen han har for deg.

- Hva er hensikten med en slik fokuseringsmetode?

- Igjen handler det om kontakt. På denne måten kan du gi sønnen din det han trolig ønsker seg mest av alt: kontakt. Dessuten kan denne metoden også gjøre både deg og sønnen din rikere på følelser.

- Når temafølelsen er for vond til at vi orker å kjenne på den, hva skjer da?

- En strategi kan være at vi undertrykker og dekker til følelsen og finner frem til en ny følelse som er motsatt. Erik utfordrer kanskje sin frykt, skaffer seg motorsykkel, kjører rally og holder koken. Jens kan bli verdens snilleste mann i stedet for å kjenne på sin egen aggresjon.

- Men vi har vel også noen gode temaer i livet?

- Ja, naturligvis, og dem er det minst like viktig å finne frem til.

Eva har alltid vært glad i pene klær og elsker å pynte seg. Denne gleden tar hun med inn i voksen alder, og ofte tenker hun på alle gangene hun og moren var ute og handlet og moren oppmuntret Eva til å velge det hun helst ville ha. Evas viktige tema blir å kunne velge, og temafølelsen er interesse/iver. At hun ble utfordret på valg da hun var liten, har gitt henne en type selvstendighet og interesse for verden rundt.

Følelsesmessig kontakt – en forutsetning for veilederrollen

- I boken din skriver du at følelsesmessig (emosjonell) intelligens (EQ) er en forutsetning for å kunne veilede, og foreldre skal være veiledere for sine barn. Men grensesetting er vel også viktig?

- Ja, absolutt. Oppgaven blir å skape en atmosfære der det er mulig å redegjøre for hvorfor vi setter de grensene vi gjør. Vi må selv tenke med hjertet, og lære barnet det samme. Da kan vi skape en kontakt der følelsene er med i våre forklaringer og forslag, og der vi bruker den informasjonen som følelsene våre gir oss.

- Har du noen gode råd for hvordan man kan bli en god veileder for barnet sitt?

- I sin bok ”EQ för föräldrer. Hur du utvecklar känslans intelligens hos ditt barn”, gir den svenske psykologen John Gottman fem gode råd. Det første er å være opptatt av barnets følelser, og rette oppmerksomheten mot de følelsene barnet prøver å fortelle noe om. Det andre er å la barnets følelser bli en sjanse til nærhet mellom barn og foreldre; når barnet sier hva det føler, er det et ”gyllent øyeblikk” for veiledning. Det tredje er å lytte til og bekrefte barnets følelser. Det fjerde er å hjelpe barnet til å sette ord på følelsene. Og det femte er å sette grenser for barnet og hjelpe det til å finne løsninger. Nyere forskning viser at barn som får god veiledning, kjennetegnes av at de har bedre kontroll over følelsene sine, større evne til å trøste seg selv, mer motstandsdyktige mot infeksjoner og stress, har bedre konsentrasjonsevne, bedre utviklet evne til empati (medfølelse) og at de har lettere for å skaffe seg venner enn andre barn.

- Å være en slik ideell forelder lyder som en svært vanskelig oppgave…

- Kunsten blir å balansere mellom nærhet og avstand og mellom likhet og ulikhet – uten å utslette seg selv.

Samlivsbrudd og foreldreskap

Hvert år oppløses 10 000 ekteskap og et ukjent antall samboerskap i vårt land. Anslagsvis 50 000 barn berøres og må tilpasse seg sosiale og relasjonsmessige forandringer. I to av tre tilfeller er det kvinnen som tar initiativet til samlivsbruddet.

- Øker samlivsbrudd risikoen for psykiske problemer?

- Undersøkelser viser at etter et brudd har 32 prosent av kvinnene og 26 prosent av mennene psykiske plager. Ellers i befolkningen er tallene henholdsvis 26 og 9 prosent. Tallene viser at kvinner, som oftest tilbringer mer tid med barna enn mannen, har mer å stri med etter bruddet enn menn. Det viktigste er at både mor og far forandrer seg når samlivet brytes, de får det vanskeligere enn de hadde det før. De psykiske problemene handler bl.a. om depresjon, tanker om selvmord, dårlig selvbilde, følelse av ensomhet og isolasjon, og en opplevelse av dårligere livskvalitet etter bruddet. Heldigvis ser det ut til at problemene avtar eller forsvinner i løpet av to til tre år. En slik økning av livskvaliteten henger for mange sammen med at de evt. har funnet frem til et nytt stabilt samliv.

Forandringer

Et samlivsbrudd fører til sosiale endringer (bare en av foreldrene bor hjemme, besøksordninger, steforeldre og evt. stesøsken, flytting m.m.) Det fører også til nye tanker: Hva er sant og hva er ikke sant i det som skjer? Er det mor eller far som har rett? Og er det min skyld at de skilte seg?
Nyere undersøkelser viser at ved samlivsbrudd oppstår langvarige konflikter mellom foreldre i 20 prosent av tilfellene.

- Hva er de vanligste årsakene til disse konfliktene?

- Særlig konflikter med partneren i forbindelse med barna, og problemer med eneansvar for barna. På flere måter kan definisjonen på utbrenthet anvendes som beskrivelse av det mange foreldre opplever ved et konfliktfylt samlivsbrudd. Symptomer kan være følelsesmessig labilitet, utmattelse, angst, hjelpeløshet, kroppslige symptomer som hodepine og rastløshet og tanker om selvmord fordi man mister troen på livet. Og når foreldrene har det vondt, går det også utover barna.

Finn frem til barnets opplevelsesverden

Et sentralt kjennetegn ved utbrenthet er fravær av empati, dvs. evnen til å sette seg inn i hva andre føler, noe som kan blir særlig vanskelig for barn og unge som lett kjenner seg oversett og avvist.

- Kan du nevne et eksempel?

- Vi tenker oss en jente på 8 år som heter Elise. Foreldrene har nylig fortalt henne at de skal skilles, og Elise utbryter: Det er min skyld at dere skal skilles. Den første innskytelsen for de fleste voksne er å benekte dette, trøste Elise og få henne på andre tanker. Men for å leve oss inn i Elises tankegang, må vi først tenke gjennom hva som ligger bak at hun tror skilsmissen er hennes skyld. Mange barn reagerer med skyldfølelse når noe går galt, men i utsagnet hennes finnes også ordet skilles. Er det det Elise egentlig vil snakke om? For å få tak i hva hun forbinder med skilsmisse, for å komme bak ordene og få hennes tanker om dette, kan det være lurt å spørre: Men Elise, hva er det å skilles? Hva tenker du om det?
Kanskje forteller Elise om noen andre hun vet som skilte seg, der den ene av foreldrene forsøkte å ta livet av seg. Nå er hun redd at en av hennes foreldre kan komme til å gjøre det samme, og Elise opplever en overveldende eksistensiell angst – angsten for døden. Eller hun synes det er galt at de skilles, de som har lovet å holde sammen bestandig. Ved å lytte til hvilke tanker barnet har gjort seg om det å skilles, har vi nådd frem til hennes opplevelsesverden og fått kontakt med henne – det viktigste av alt når det gjelder kommunikasjon mellom foreldre og barn.

De vanskelige spørsmålene

Barn i vanskelige situasjoner kan komme med vanskelige spørsmål. Tenk deg Kurt på 11 år som er på weekendbesøk hos far etter at foreldrene ble skilt. Mens de sitter og ser TV, spør Kurt uventet: Du far, hvorfor kan du ikke være med og feire morrmors syttiårsdag på søndag? Far har gjort det klart overfor Kurts mor at han ikke kan tenke seg å være med på feiringen. Moren er rasende og synes mannen svikter i en vanskelig situasjon. Men hva svarer far Kurt? Han kan slå av TV-en og nærme seg sønnen som tydelig vil noe annet enn å se TV, Kurt vil ha kontakt. Fars første innskytelse er kanskje å komme med en forklaring på hvorfor det er så vanskelig å møte mormor. Men det er en historie om far selv, og nå er det Kurt som er hovedpersonen – hvis faren vil kommunisere ut fra empati (medfølelse).

- Bør far spørre hva Kurt selv tenker om at far ikke vil være med og feire mormor?

- Ja, nettopp! Han bør spørre - og høre etter hva Kurt egentlig ønsker å dele med ham. Det kan være at Kurt mener far ikke vil komme fordi han og moren hater hverandre, og at det er vanskelig for ham å vite hvem han skal holde med. Og så er det flaut overfor kameratene at mor og far ikke lenger er sammen mer, på fotballtreningen for eksempel. Her kan far få innsyn i Kurts indre verden og det han har å stri med fordi far spør etter Kurts egne tanker. Eller Kurt kan betro far at han heller ikke vil være med på feiringen, og at han tror far vil holde seg unna fordi han heller ikke liker mormor (som Kurt synes behandler ham som en smågutt og dessuten snakker for mye!). Ved å interessere seg for hva Kurt selv tror er grunnen til at far ikke kommer, får far innblikk i Kurts idéverden. Han får vite noe mer om hva sønnen liker og ikke liker. Men far ser ingen grunn til å korrigere Kurts oppfatning av mormor eller komme med sin egen mening om henne. Det viktigste er at Kurt nå har fått den kontakten han ønsket seg da han stilte spørsmålet.

Det er vanskelig å konstruere slike tenkte samtaler på papiret. Likevel har jeg gitt meg ut på å komme med konkrete eksempler på empatisk kommunikasjon i et forsøk på å vise betydningen av innholdet av de fem tekstmeldingene til foreldre som er beskrevet forklart i dette Helsenytt-intervjuet: følelser, empati, å ta på alvor, flyt og selvrefleksjon. De fleste av oss er hverdagsmennesker, derfor forsøker jeg å gi eksempler på dialog mellom foreldre og barn som jeg håper mange kjenner seg igjen i, sier Lisbeth F. Brudal.

Relaterte intervjuer/artikler:


Oppdatert: 2008

 


Dette nettstedet består av 2 deler:

  • Sinnets helse-intervjuer: Denne delen består av intervjuer med psykiatere og psykologer. Målet er å medvirke til at færre blir psykisk syke, færre føler seg stigmatisert, flere rammede søker hjelp tidligere, flere får en god mestringsevne, flere rammede og pårørende deltar på en god måte i rehabiliteringsfasen.
  • «Helsenytt for alle»-arkivet - består av intervjuer med leger som er spesialister på fysiske sykdommer. Hva kan forårsake sykdommen, hvordan forebygge, når søke lege?

OBS! Utviklingen innen helsefag går raskt. Derfor kan noe av informasjonen på Internett – også på dette nettstedet - være foreldet. Internett bør ikke være eneste kilde når det dreier seg om helseproblemer av mer alvorlig art. Skaff deg informasjon fra fastlegen din også.



Tips en venn!.....
 

Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:

   Send på e-post     Del på Facebook