Sinnetshelse.no
- lettleste intervjuer med spesialister

 


Redd for å fly?

- Mange synes det er skremmende å fly. Noen flyr likevel med stort ubehag, noen doper seg med piller og alkohol når de skal fly - og atter andre er så skrekkslagne at de aldri våger å fly.

I samarbeid med SAS Braathens/*har psykiateren Øivind Ekeberg drevet kurs for flyredde i over 20 år. Han har skrevet en bok som brukes på kursene: DET ER IKKE FARLIG Å FLY. Alle som selv har opplevd angsten og panikken i et fly vil kjenne seg igjen i beskrivelsen av hvordan flyskrekk kan arte seg, de får faktiske og beroligende opplysninger om flygingens mysterium, og de får gode råd som forhåpentligvis kan bidra til å gjøre flyturen til en behagelig opplevelse i stedet for at man sitter pinnestiv av skrekk - overlatt til sine egne grufulle fantasibilder.

Du vet ikke akkurat hva du er redd for, men du er livredd for å fly. Du får hjertebank, begynner å hyperventilere og føler at du ikke får puste, blir klam og svett, fryser, blir kvalm, tørr i munnen, strammer alle muskler og bli stiv av skrekk. Du greier ikke å tenke på noe annet enn at dette kommer til å gå forferdelig galt, du kryper sammen i setet, og du lover deg selv at du aldri skal sette deg i et fly igjen om du bare kommer levende ned. Du er overbevist om at flyet skal styrte, du føler deg innestengt i kabinen, men mest av alt er du redd dine egne fantasibilder og følelser - at du skal miste kontrollen og begynne å gråte, rope og skrike, eller styrte mot døren og forsøke å åpne den.

Du mister ikke kontrollen

- Det er mange som synes det er skambelagt å vise at de er redde, men som ville reagert med forståelse og støtte hvis de opplevde at noen andre var det, sier Øivind Ekeberg, overlege i psykiatri ved Akuttmedisinsk avdeling, Ullevål universitetssykehus, og professor i medisinske atferdsfag ved Universitetet i Oslo.

Kan det skje at man mister kontrollen?

- Det skjer ytterst sjelden. I så fall handler det oftest om personer som er påvirket av alkohol eller andre rusmidler, eller personer som har hatt store psykiske belastninger og tidligere har reagert med kontrollbrist.

Hvor vanlig er flyskrekk?

Forekomsten av flyskrekk har vært undersøkt i noen få land, og Ekeberg har selv gjennomført en slik studie i Norge. Han fant av hele 46 % av og til var redde for å fly. 24 % var alltid litt redde, mens 5 % aldri fløy på grunn av redsel. 14 % av kvinnene og 3 % av mennene var så redde at det svarte til det som kan klassifiseres som flyfobi.

Det var altså flere kvinner enn menn som var redde, og det var frykten for turbulens, problemer med motoren og kollisjon i luften som gav størst ubehag. Menn var redde for det samme, men i en annen rekkefølge. For dem kom kollisjon i luften på første plass, etterfulgt av turbulens og problemer med motoren. Menn var også mer plaget enn kvinner med følelsen av ikke å ha kontroll.

Hos 8 % var flyredselen utløst av en spesielt skremmende flytur. Flyredsel økte med økende alder, og enker var mer plaget enn gifte. Husmødre og pensjonister var mer plaget enn andre yrkesgrupper. Omtrent halvparten av de spurte brukte alkohol under flyturer.

Kvinner er reddest

Hvorfor er kvinner mer redde enn menn?

- Vi vet at kvinner oftere har fobiske plager enn menn. Det skyldes ikke bare at de er mer villige til å innrømme sine plager, men at menn også i større utstrekning prøver å løse sine problemer på andre måter, f.eks. ved å bruke alkohol. Dessuten flyr menn betydelig mer enn kvinner og får dermed muligheter for å mestre flygingen bedre.

- Du har kalt boka di DET ER IKKE FARLIG Å FLY, og begrunner det med den store sikkerheten de store flyselskapene har. Men hvorfor er da så mange redde?

- Det har nok flere årsaker. Vi skal huske på at selv om den første flygingen fant sted i 1903, er det først de siste 50 årene at ruteflyging er blitt vanlig. Å bevege seg i luften er noe mange ikke har vennet seg til fordi de flyr sjelden. Å sitte fastspent i et sete prisgitt andres kontroll og oppleve ukjente lyder og bevegelser kan virke skremmende. Mangel på kunnskaper om flyging kan skape utrygghet, og dette at flyulykker får så stor medieomtale kan forsterke forestillingen om at det er farlig å fly. I virkeligheten er fly vår tids tryggeste framkomstmiddel, og langt sikrere enn bil som de fleste ikke er redde for å ferdes i.

Flyskrekk kan behandles

Fenomenet flyskrekk ble beskrevet første gang i 1919, og i flere tiår har det vært gjort forsøk på å behandle denne tilstanden. Forskjellige behandlingsformer har vært brukt, og på SAS Braathens kurs for flyredde kombineres kognitive teknikker og adferdstrening. Det dreier seg både om å gi kunnskaper og å korrigere forskjellige feiloppfatninger og fantasier om flyging. Den atferdsmessige delen består i å forberede seg på en faktisk flytur og gjennomføre denne. Deltakerne får undervisning både av flyger, tekniker og kabinpersonale. De får besøke kontrolltårnet og legen lærer dem hvordan kroppen reagerer ved redsel og angst. De får anledning til å komme med spørsmål, og de har gruppesamtaler med psykiater om hva den enkelte synes er mest skremmende, og hvordan de kan lære å mestre frykten sin. Deltakerne får også forsøke seg i en simulator der det er kraftig turbulens og gjerne noen komplikasjoner som punktering under landing. Den avsluttende flyturen foregår med et vanlig rutefly sammen med andre passasjerer.

- Siden vi begynte med disse kursene i 1983, har opplegget praktisk talt ikke vært forandret fordi kursresultatene er så gode, sier Ekeberg.

Siden starten har det vært arrangert 3 - 4 kurs årlig i Oslo. I tilegg holdes kurs både i Kristiansand, Bergen, Tromsø og Trondheim.

Flyskrekk kan avlæres

- Om ikke redselen helt slipper taket, kan de aller fleste lære å mestre flygingen, fastslår Ekeberg. - Redselen for ukjente lyder, for ikke å ha kontroll, for følelsen av å være innestengt og for turbulens mer enn halveres for de fleste. Bruken av alkohol går også ned. Og tilfredsheten med kurset er meget god; gjennomsnittskåren er 8,6 på en skala fra 0 til 10.

Oppfølgingsstudier etter 6 måneder og 2 år viser at bedringen holder seg. Det var kanskje mer enn ventet. Både kvinner og menn fløy betydelig mer i de to årene etter kurset enn de hadde gjort tidligere. En uventet tilleggseffekt var det at også andre fobiske plager ble nesten halvert etter kurset. Det gjaldt særlig evnen til å ta heis og å klare seg i innestengte situasjoner.

- Var det noen som ikke fikk hjelp?

- Ca. 8 % hadde lite nytte av kurset. Den største begrensningen oppsto når omfanget av andre plager var for stort. Hvis man unngår mange andre situasjoner, blir flyet bare ett av de områder man ikke mestrer.

Dette visste du ikke om flyging

  • REDD FOR TURBULENS? Turbulens kan være ubehagelig, men det er ikke farlig. Flyet er bygget for å tåle ekstreme påkjenninger.

  • REDD FOR AT FLYET SKAL FALLE? Fordi vi har en innebygget reflektorisk redsel for å falle, merker vi mennesker den minste fallbevegelse. I blant har vi følelsen av at et fly faller flere meter, for ikke å si flere hundre meter - i virkeligheten dreier det seg snarere om centimeter. Hvis et fly falt så mye som to meter, ville alle løse gjenstander, og passasjerer som ikke var fastspent, fare opp i taket - og det er det ikke ofte man opplever. Sammenlign hvor lite kaffekoppen din beveger seg i flyet - mot hvordan den ville oppføre seg i en bil på en rett motorvei.

  • REDD FOR AT NABOENS MOBILTELEFON SKAL FORSTYRRE DE ELEKTRONISKE INSTRUMENTENE I COCKPITEN? Ingen fare; hvis det er tegn til slike forstyrrelser fra kabinen, blir det gitt beskjed fra cockpiten.

  • REDD FOR AT LYNET SKAL SLÅ NED I FLYET? Fordi flyet ikke har kontakt med jorden, blir det ikke noe egentlig lynnedslag. Lynet passerer på utsiden av flyet og går gjerne ut gjennom lynavlederne ytterst på vingene. Lynnedslag KAN i sjeldne tilfeller påvirke instrumentene ombord, i så fall vil flyet gå ned på nærmeste flyplass. I alle fall blir flyet kontrollert ekstra nøye etter at det har vært utsatt for lyn.

  • REDD FOR AT MOTORENE SKAL STANSE OG FLYET FALLE RETT NED? Alle passasjerfly her minst to motorer, og de kan både fly og lande med bare en motor. Og selv om begge eller alle motorene stanset - noe som aldri har hendt - ville ikke flyet falle rett ned, men fortsette som et seilfly i ca. 20 mil. I motsetning til hva du kanskje forestiller deg, ville et tungt fly "seile" lengre enn et lettere fly.

  • REDD FOR BRANN I EN MOTOR? Det KAN oppstå brann i en motor. Det finnes instrumenter som straks vil varsle om dette, og i så fall kan flygerne sprøyte brannslukningsvæske inn i motoren slik at brannen isoleres og slukkes, og motoren settes ut av funksjon.

  • REDD FORDI FLYGEREN SER SÅ UNG OG UERFAREN UT? Da er det trygt å vite at flygeren har 12 års utdannelse - og at det stilles store opptakskrav både når det gjelder fysisk og psykisk helse. Det finnes også strenge regler for hvor lenge og hvor mange landinger flygere kan ha uten å hvile. De gjennomgår grundige helsesjekker med jevne mellomrom, og kravene til avhold fra alkohol er meget strenge.

  • REDD FOR AT DET SKAL BLI BRANN INNE I FLYET? Det er lite sannsynlig, alt i kabinen er laget av brannsikkert materiale.

  • REDD FOR AT FLYET SKAL KOLLIDERE MED ET ANNET FLY I LUFTEN? På og nær flyplassene er det flygelederne i kontrolltårnet som bestemmer når og hvor flyene skal fly og gir nødvendige beskjeder til flygerne. I kontrolltårnet er det også radar hvor flygelederne kan følge flyet så lenge det befinner seg i deres kontrollområde. De har et nummer på hvert fly slik at de ser hvilket fly som befinner seg hvor, og de vet hvilken retning flyet flyr i, hvor fort det flyr og hvilken høyde det har.

  • REDD FOR AT FLYET DITT KAN FLY SEG VILL? Noen passer på det også, kapteinen flyr på radar og følges av flygeledere fra kontrollsone til kontrollsone.

  • REDD NÅR DU HØRER AT LYDEN I MOTOREN FORANDRER SEG? Når flyet er kommet opp i marsjhøyde, trenger det ikke så mye motorkraft, og lyden i motoren vil forandre seg. I blant hender det at flygeren får beskjed om å gå litt opp eller litt ned under flyturen, da vil også lyden forandre seg. Når flyet begynner å gå ned, endres også lyden.

Her er de gode rådene

  • Ta deg god tid når du skal ut og fly. Har du liten tid, øker stressnivået - og redselen. Redselen øker også om du er sliten eller trett.

  • Sitt så langt fram i kabinen som mulig. Det er mest behagelig fordi der er mindre lyd og bevegelse. Men det er like trygt bak i flyet.

  • Er du svært redd og flyr svært sjelden kan medikamenter (f.eks. valium) virke beroligende. Men vil du lære å mestre flyskrekken din, er ikke dette noen god løsning på sikt. Du bør også være klar over at du tåler mindre alkohol i et fly enn på bakken. Ved 2 500 meters høyde, vil reaksjonen på to drinker tilsvare tre ved havets overflate.

  • Kaffe og te kan gi deg hjertebank, så drikk heller vann, juice eller brus.

  • Lær deg en avslappningsteknikk, f.eks. autogen trening, og praktiser den når redselen kommer. Å puste dypt og rolig hjelper også.

  • Snakk med folk rundt deg, det virker avledende på redselen.

  • Det er ikke flygingen som er farlig, men fantasibildene dine. Ikke gi deg din egen skrekkfilm i vold, men gjør noe for å komme over flyskrekken.

Intervjuer: Gudrun Vinsrygg

Relaterte intervjuer/artikler:


Oppdatert: 2007

 


Dette nettstedet består av 2 deler:

  • Sinnets helse-intervjuer: Denne delen består av intervjuer med psykiatere og psykologer. Målet er å medvirke til at færre blir psykisk syke, færre føler seg stigmatisert, flere rammede søker hjelp tidligere, flere får en god mestringsevne, flere rammede og pårørende deltar på en god måte i rehabiliteringsfasen.
  • «Helsenytt for alle»-arkivet - består av intervjuer med leger som er spesialister på fysiske sykdommer. Hva kan forårsake sykdommen, hvordan forebygge, når søke lege?

OBS! Utviklingen innen helsefag går raskt. Derfor kan noe av informasjonen på Internett – også på dette nettstedet - være foreldet. Internett bør ikke være eneste kilde når det dreier seg om helseproblemer av mer alvorlig art. Skaff deg informasjon fra fastlegen din også.



Tips en venn!.....
 

Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:

   Send på e-post     Del på Facebook