Sinnetshelse.no
- lettleste intervjuer med spesialister

 


Helsefarlige rusmidler

Psykiater Hans Olav Fekjær, overlege ved Blå Kors Senter i Oslo, intervjuet av Eva Fosse

Du tar en helserisiko når du bruker rusmidler. Hvor stor risikofaktoren er, avhenger selvfølgelig av hvilket rusmiddel det gjelder og hvor mye du bruker av det. Alkohol er det rusmiddelet som fører til overlegent flest helseskader og dødsfall. Psykiater Hans Olav Fekjær - forfatteren av boka Rus (Gyldendal Akademisk 2004) informerer her om sykdommer og skader som skyldes bruk av rusmidler.

- Hovedårsaken til at alkohol øker risikoen for ulykker, er at du får reduserte ferdigheter når du er påvirket. Det er en målbar sammenheng mellom promillenivå og risikoen for fallulykker og trafikkulykker. Størst er risikoen ved bilkjøring som stiller store krav til ferdigheter og reaksjonsevne, konstaterer Fekjær. - Intervjuundersøkelser viser at skader og ulykker som skyldes alkohol, rammer ca.70.000 personer hvert år. Vanlig er alkoholpåvirkning ved fallulykker som fører til hodeskader (seks av ti tilfeller), fordi berusede folk ofte ikke får tatt seg for med armene når de faller. Tre av ti drepte bilførere har vært påvirket av alkohol. Det samme var fire av ti drukningsofre.

- Hvor går risikogrensen for alkoholbruk?

- Risikoen for skader øker akselererende ved høyt forbruk, selv om en kan registrere en viss risikoøkning også ved moderat forbruk. Hvis du drikker 2-3 glass (20-40 gram) alkohol daglig, er risikoen for skumplever tre ganger så høy som hvis ditt forbruk er 0-1 glass (0-20 gram). Den individuelle risiko på dette nivået er liten, men fordi det er mange måteholdsbrukere, blir problemet merkbart på befolkningsnivå. I Storbritannia fant en at hver fjerde som ble rammet av alkoholsykdommer, drakk mindre enn ”sikker grense” som var fastsatt av en sakkyndig komité.

- Hvilke sykdommer er alkoholrelaterte?

- Det er påvist sykdommer av alkohol i nesten alle kroppens organer. De fleste sykdommene er sjeldne og krever et høyt forbruk. De fleste alkoholrelaterte sykdommene rammer fordøyelsesapparatet og sentralnervesystemet. Den mest typiske rammer leveren. Men i Norden er det flere som dør av skader etter fylleulykker enn av skrumplever. Betennelse i buskpyttkjertelen, pancreatitt, er en annen vanlig sykdom hvor alkohol er den dominerende årsaksfaktoren. Den vanligste alkoholsykdommen i nervesystemet er polynevritt, som gir nedsatt følsomhet og koordinasjon i armer og ben. Eldre stordrikkere kan også bli rammet av hjernesvinn (hjerneatrofi).

Fekjær nevner at alkohol er beregnet å være medvirkende til mellom 100 og 200 krefttilfeller hvert år. Hyppigst er brystkreft og kreft i de øvre spiseveier.

- Alkoholpåvirkning kan føre til hjerterytmeforstyrrelser. Langvarig storforbruk kan gi sykdom i hjertemuskelen. Alkohol er også en av de viktigste kjente årsakene til høyt blodtrykk og sykdommer som følger av det, konstaterer Fekjær.

Narkotika og helsefare

Helsefaren ved narkotika er dårligere kartlagt enn for alkohol, og fagfolk er heller ikke enige om alt.

- Når det gjelder faren for akutt forgiftning, er opiumsstoffer farligst. På den annen side skades organene lite av disse stoffene. Tidligere tiders morfinister, som brukte legemidler og ikke var sosialt utslåtte sprøytemisbrukere, fikk ikke organsykdommer av stoffet, opplyser Fekjær.

Sentralstimulerende stoffer som amfetamin, ecstasy og kokain kan føre til farlige akutte reaksjoner. Vanlig er hjerterytmeforstyrrelse, kramper og høyt blodtrykk. I noen tilfeller stiger kroppstemperaturen, blodtrykket faller og pasienten går i koma. Men hvis disse stoffene ikke tas med sprøyte, synes stoffene å gi liten fare for kroppslige sykdommer som følge av langvarig bruk.

- Bruk av ecstasy er ofte kombinert med sterk fysisk anstrengelse, som dans på ”rave parties”. Det kan føre til alvorlige reaksjoner med overoppheting, muskeloppløsning og svekket nyre-, lunge- og leverfunksjon, advarer Fekjær.

De sentralstimulerende stoffene kan også utløse akutte forvirringsreaksjoner eller depresjon, først og fremst som en reaksjon etter rus.

Leger møter relativt sjelden kroppslige sykdommer som skyldes selve de narkotiske stoffenes giftighet. Noe av forklaringen kan være at det er mange flere som bruker alkohol og tobakk i helsefarlige mengder og at de fleste som bruker mye narkotika også bruker alkohol og tobakk.

Narkotikasvekket ferdighet

- Det er den akutte påvirkning av rusmidler som fører til størst risiko for helseskade. Flere narkotiske stoffer reduserer psykiske og fysiske ferdigheter. Det øker risikoen for ulykker, blant annet ved bilkjøring, konstaterer Fekjær. - Vanlig bruk av hasj og beroligende midler kan svekke ferdighetene ved bilkjøring like mye som en alkoholpromille på rundt 1. Det kan også gjelde opiumstoffer. Men det største helseproblemet med opiumstoffer er den akutte giftigheten og komplikasjonene ved sprøytebruk.

Sprøytemisbrukeren

Gatenarkomane er sterkt utsatt for helseskader og sykdommer. Fekjær understreker at det først og fremst er deres levemåte og uhygieniske sprøytebruk som gir dem store helseproblemer.

- Uhygienisk livsførsel, dårlig ernæring og manglende bruk av lege- og tannlegetjenester, er hovedårsakene til at sprøytemisbrukere rammes av mange slags sykdommer. I motsetning til tidligere tiders gatealkoholikere, som fikk sykdommer av selve alkoholen, rammes sprøytemisbrukerne ofte av sykdom og komplikasjoner på grunn av sprøytebruken. Det gjelder både overføring av smittsom sykdom og lokale infeksjoner. Bomskudd, hvor sprøyteinnholdet havner utenfor blodåren, gir ytterligere plager.

Et stort problem i 1980-årene var det at gatenarkomane, som delte sprøyte, smittet hverandre med hiv/aids. Den gang var 34 prosent av nye hiv-tilfeller blant sprøytemisbrukere. Bevisstgjøring og bedre tilgang på rene sprøyter har redusert andelen til 5 prosent. Nå er bare en av hundre sprøytemisbrukere i Oslo hiv-positive.

- Men man har ikke klart å bekjempe spredningen av leverbetennelser – hepatitt A, B og C. Disse virussykdommene overføres særlig med urene sprøyter og ved deling av sprøyter.

En rekke andre alvorlige helseplager er også utbredt hos sprøytemisbrukere. Tannstatus er ofte svært dårlig. Prostituerte har ofte underlivsinfeksjoner. Mange er også rammet av psykiske lidelser.

Feilernæring er utbredt. En undersøkelse i Oslo viste at åtte av ti er feilernært eller underernært. Tre av fire har alvorlig jernmangel. Og syv av ti har eller har hatt magesår.

- Helsesituasjonen for sprøytemisbrukere er meget dårlig. At de bruker helsevesenet i liten grad, blant annet fordi de føler at de ikke er velkomne, forsterker problemene. Det er viktig at denne gruppen får helsetilbud som er lett tilgjengelige, krever overlege Hans Olav Fekjær.

Relaterte intervjuer/artikler:

Publisert: 08.07.05

 


Dette nettstedet består av 2 deler:

  • Sinnets helse-intervjuer: Denne delen består av intervjuer med psykiatere og psykologer. Målet er å medvirke til at færre blir psykisk syke, færre føler seg stigmatisert, flere rammede søker hjelp tidligere, flere får en god mestringsevne, flere rammede og pårørende deltar på en god måte i rehabiliteringsfasen.
  • «Helsenytt for alle»-arkivet - består av intervjuer med leger som er spesialister på fysiske sykdommer. Hva kan forårsake sykdommen, hvordan forebygge, når søke lege?

OBS! Utviklingen innen helsefag går raskt. Derfor kan noe av informasjonen på Internett – også på dette nettstedet - være foreldet. Internett bør ikke være eneste kilde når det dreier seg om helseproblemer av mer alvorlig art. Skaff deg informasjon fra fastlegen din også.



Tips en venn!.....
 

Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:

   Send på e-post     Del på Facebook