Sinnetshelse.no
- lettleste intervjuer med spesialister

 


Eldrevold

- Eldre frykter gatevold, ran eller annen kriminalitet fra fremmede mer enn noen andre gjør. Men overfall på eldre på gata, er ikke så vanlig som man kan få inntrykk av. Det er grunn til å tro at langt flere eldre blir rammet av overgrep på hjemmebane enn utenfor «hjemmets lune rede». Overgrep i eget hjem kan virke mindre dramatisk enn overfall på åpen gate, og blir mer sjelden omtalt i avisene. Men flere titusen eldre nordmenn, flest kvinner, lever i daglig frykt og mangler trygghet i sine hjem. Overgriperne er i de aller fleste tilfellene en av den eldres nærmeste, sier sosionom Olaug Juklestad. 

- Fra forskning og erfaring vet vi at overgrep i hjemmet rammer omlag tre-fire prosent av de eldre. Jeg er redd omfanget er enda større fordi problemet ofte forblir skjult. Temaet er belagt med tabuer og sterk skam- og skyldfølelse, og både ofre og mishandlere innrømmer nødig de faktiske forhold. Vi kjenner derfor bare til toppen av et stort isfjell, fastslår Olaug Juklestad, FoU-rådgiver ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress. Hun har spesialkompetanse i sosialt arbeid med fordypning eldre voldsutsatte og er en pioner i kampen mot eldrevold og støttearbeid for eldre som er utsatt for fysiske og psykiske overgrep. Hun er i dag opptatt med forskning, utviklingsarbeid og opplæring.

- Dette problemområdet må tas like alvorlig som vold og overgrep mot barn, kvinnemishandling og gatevold, mener Olaug Juklestad.

Uverdig og uakseptabelt

Hun konstaterer at tilbudet om hjelp i dag er avhengig av hvor man bor i landet. Det synes hun er uverdig og uakseptabelt. De siste tiårene er overgrep mot barn og kvinner blitt sterkt belyst både i den generelle medie- og samfunnsdebatten og innenfor helse- og sosialtjenesten. Men først de senere år har overgrep mot eldre kommet skikkelig frem i lyset. I 1991 ble prosjektet «Vern for Eldre» startet i Manglerud bydel i Oslo, med sosionom Olaug Juklestad som daglig leder. På denne bakgrunn har Juklestad skrevet boka «Vern for eldre» sammen med Sigurd Johns. Boka gir en grundig innføring i teorien og arbeidsmetodene som ble utviklet i prosjektet på Manglerud, og formidler praktiske råd om hvordan man kan gi hjelp til eldre overgrepsofre. «Vern for eldre»-prosjektet er senere videreført som et egen tjenestetilbud som dekker alle bydeler i Oslo. Bærum og Trondheim har også fått sitt Vern for eldre. Fra 1995 til 2004 var Juklestad tilsatt som rådgiver ved Kompetansesenter for voldsofferarbeid ved Høgskolen i Oslo. Dette senteret ble i 2004 slått sammen med andre sentre som arbeider med voldsproblematikk.  Det nye senteret, Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) ble lagt til Universitetet i Oslo.  Vold og overgrep mot eldre er en av de prioriterte oppgavene ved senteret.

- Hvem utfører overgrepene?

- Overgriperen er vanligvis en som den eldre personen kjenner. Det kan være ektefelle, barn, barnebarn, andre slektninger, hjelpepersonell eller andre som står den eldre nær. Den som vil begå overgrep, tiltrekkes av personer som tilhører utsatte grupper, bor og lever isolert og er avhengig av andre mennesker. Eldre som er utsatt for vold og overgrep i hjemmet, er gjerne i en situasjon som gjør det vanskelig for dem å bryte ut av mønsteret.

- Hvor skjer overgrepene mot eldre?

- Overgrepene foregår som oftest i eget hjem eller hos slektninger, på sykehus og eldreinstitusjoner.

Hva er overgrep?

- Hva innebærer begrepet «overgrep mot eldre»?

- Overgrep brukes som en samlebetegnelse for vold, trusler, trakassering og andre handlinger som krenker et menneske. De fleste av oss forbinder overgrep med fysisk vold. Men eldre mennesker kan bli dårlig behandlet på mange ulike måter. Verbal utskjelling kan være like destruktivt, opprivende og skadelig som fysiske overgrep. Psykiske overgrep kan være kombinert med økonomiske, fysiske eller seksuelle overgrep. Omsorgssvikt og mangel på hjelp er også overgrep. Trusler og engstelse for hva som kan komme til å hende, kan også være overgrep.

4 hovedgrupper

Olaug Juklestad deler overgrep mot eldre inn i fire hovedgrupper:

Psykiske overgrep:
Kan omfatte sjalusi, beskyldninger, «hakking», utskjelling, å bli holdt våken, plaget uten stans, oversett, umyndiggjort, usynliggjort, stilt overfor overdrevne krav, gitt skyldfølelse, få mangelfull hjelp og bli behandlet som barn.

Fysiske overgrep:
Kan omfatte livstruende vold, slag, spark, knivbruk, dytting, klyping, å bli holdt fast, kastet ting på, innestengning, utestenging, bli bundet fast, utsatt for hardhendt stell, manglende hygiene og stell, utilstrekkelig matstell og overmedisinering.

Seksuelle overgrep:
Kan omfatte tvang eller trussel til å delta i seksuell aktivitet. Dette kan variere fra å bli utsatt for nærgående oppførsel og slibrigheter, å bli tvunget til å se porno og til fullbyrdet voldtekt.

Økonomiske overgrep:
Kan omfatte tyveri av penger og verdisaker, utpressing, materielle ødeleggelser, tømt medisinskap/kjøleskap, stadige «lån» av penger, å bli tvunget til å kausjonere for lån i bank eller stille pant i egen bolig, okkupasjon av bolig, salg av eiendeler/bolig ved innleggelse.

Hva er årsaken?

- Hvordan oppstår konflikter som fører til overgrep mot eldre?

- Årsaken er gjerne sammensatt. Ofte har problemene en lang forhistorie. Overgrepene henger i mange tilfeller sammen med familiekonflikter og mellommenneskelige kriser i familien, og kan ta mange former. Sykdom og omsorgsbyrde kan være en medvirkende årsak til at konflikter oppstår. Aldersdemens kan føre til at den syke blir både verbalt og fysisk aggressiv mot sine nærmeste. I andre saker er psykiatrisk lidelse eller alkohol- og annen rusmiddelmisbruk hos overgriper et hovedproblem. Olaug Juklestad har i sitt arbeid med prosjektet «Vern for eldre» foretatt en kartlegging blant annet om hvem overgriperne er og hva som synes å være årsaken. Dette materialet viser at omlag halvparten av overgrepene har sammenheng med ekteskapskonflikter. Den andre hovedgruppen gjelder generasjonskonflikter. - Vårt materiale viste at det var svært mange saker der overgrep ble utøvd av ektefelle. Noen kvinner har vært utsatt for overgrep gjennom et livslangt ekteskap, og det er nå en gang slik at ekteskapskonflikter ikke pensjoneres. Vold og mishandling, sjalusi og ekteskapskonflikter forekommer også blant eldre par, samtidig som dette er nokså tabu-belagt. Min erfaring er at sjalusikonflikter mellom ektefeller ofte øker i eldre år. I noen tilfeller blir slike problemer forverret i tilknytning til pensjonering, sykdom, omsorgsavhengighet eller andre livsforandringer forbundet med høy alder.

Generasjonskonflikter

Den nest mest utbredte årsaken til overgrep, ifølge Juklestads undersøkelse, var generasjonskonflikter, ofte med økonomiske overgrep som en del av bildet.
- Mange eldre må ta seg av psykisk syke eller rusbelastede voksne barn og barnebarn. Eldre som mer eller mindre tvinges til å ta ansvar for disse, kan i verste fall bli frastjålet, utnyttet, terrorisert, få ødelagt eiendeler og bolig og bli utsatt for vold. Ja, det kan gå så langt som til drap. Men i de fleste tilfeller dreier eldre-overgrepene seg altså ikke om fysisk vold, men andre og i mange tilfeller like uutholdelige og utspekulerte former for trakassering.

- Eldremishandling kan forekomme selv i «de beste familier»?

- Ja, eldre-overgrep skjer i alle sosiale lag. Men en del befinner seg mer i faresonen enn andre. Det gjelder for eksempel de som bor og lever nokså isolert. I mange sammenhenger har vern av privatlivets fred gått for langt. Det kan være lettere å skjule ting i en enebolig enn i en blokk. Men her som ellers kan sosiale forhold ha stor betydning - dårlig økonomi, arbeidsløshet, sykdom, kort sagt å leve i en vanskelig livssituasjon.

- Noen vil si at det eneste man oppnår ved å rette søkelyset mot et fenomen som eldremishandling, er å mistenkeliggjøre en stor gruppe mennesker som gjør en fantastisk innsats for en mor eller far som trenger omsorg og støtte?

- Ja, vi står overfor en vanskelig balansegang her. Men den risikoen må vi være villige til å ta av hensyn til de mange som lider i stillhet. Vi er nødt til å bry oss. Det vil alltid innebære en risiko. Valget vil imidlertid være å bry seg eller unnlate - slik at overgrepene kan fortsette. Vi kan ikke godta at mange eldre lever et uverdig liv som følge av overgrep og trusler. Samtidig er det naturligvis viktig at alle de personer som steller og viser omsorg for sine eldre hjemmeboende, ikke mistenkeliggjøres som mulige mishandlere.

Olaug Juklestad mener det kan være vanskeligere å avdekke overgrep mot eldre enn mot barn. Det skyldes at eldre generelt, blant annet på grunn av sviktende helse, er mer isolerte enn yngre. Barn, for eksempel, vil tidlig komme i kontakt med instanser som er pålagt å melde fra om overgrep, mens eldre med sviktende helse og økende alder blir mindre synlige

- Generelt er overgrepsofre - også eldre - ofte avhengig av hjelperen/overgriperens forgodtbefinnende. Offeret vil i mange tilfeller være lojal - også mot den personen som utsetter han eller henne for overgrep.

Faresignaler

- Hvordan kan pårørende og naboer gjenkjenne tegn på eldremishandling?

- Det er svært vanskelig å peke på sikre kriterier for eldremishandling. Men en serie signaler samtidig, kan påkalle folks årvåkenhet, svarer Olaug Juklestad. Hun peker blant annet på følgende punkter:

  • Omsorgsgiveren har et tungt alkohol-, stoff- eller medikamentmisbruk.
  • Omsorgsgiveren er selv syk eller i en annen krisesituasjon.
  • Den eldre er fysisk eller psykisk avhengig av nøkkelpersonen i familien.
  • Dårlig kommunikasjon i familien.
  • Stadige fall.
  • Misforhold mellom skader og forklaring av årsaker
  • Ulike forklaringer
  • Vekttap.
  • Tegn på depresjon, angst og søvnløshet, gjentatte legebesøk med «nerver».

Vanskelig å snakke

Olaug Juklestad peker på at mange eldre selv synes det er vanskelig å fortelle andre mennesker om overgrep.

- Voldsofre sliter med en enorm følelse av skyld og skam som fører med seg redsel for å avsløre forhold av så personlig karakter. Det innbefatter også redsel for hva slags reaksjoner hjelpere møter dem med når den eldre bidrar til at overgrep ble avdekket. Men mitt budskap til overgrepsofre er: Det er ikke din feil, og det er svært viktig at du forteller hva som har skjedd til noen du stoler på! Den største hindringen for å få hjelp ligger ofte i at vi er redde for andres reaksjoner. Hvis du ikke ønsker å fortelle det til noen der du bor eller til noen i familien, er det flere offentlige instanser du kan henvende deg til. I Oslo og Drammen er det nå etablert «Vern for eldre». Lege, sosialkontor, familierådgivningskontor, hjemmehjelp, hjemmesykepleier eller tilsatte på eldreinstitusjoner, kan være instanser å gå til. Den som bor på en institusjon skal ha mottatt informasjon om adgangen til å klage, om hvordan man skal gå frem, og fått telefonnummeret til tilsynsmyndighet som vil undersøke saker som er meldt til dem.

- I mange tilfeller er det eldre overgrepsofferet ikke i stand til å si fra selv?

- Da må andre som får kjennskap til hva som foregår, ta affære. Overgrepene kan komme til å fortsette, og til og med bli verre dersom du ikke bringer videre det du vet.

- Kan man være sikker på at myndighetsinstanser tar tak i eldre-overgrepssakene, og at ofrene får skikkelig hjelp og oppfølging?

- Nei, dessverre. Det er ikke etablert et godt nok apparat for å fange opp de som utsettes for ulike former for overgrep. Jeg tror ikke det først og fremst står på viljen: Men mange, også i helse- og sosialvesen, mangler kunnskap og mot til å avdekke hva som foregår. Mange eldre har fortalt meg hvordan de er blitt sendt fra den ene instansen til den andre: De møter veggen. Her kan vi snakke om de svakeste og mest utsatte eldre i samfunnet.

- Hvordan kan lekfolk, både slektninger og andre, hjelpe og støtte eldre som har vært utsatt for en eller annen form for overgrep?

- Venner, naboer og familie kan hjelpe ved å vise at de bryr seg, opptre støttende, vise forståelse og gi omsorg. Venner eller familie som bagatelliserer, anklager og fordømmer er ikke til hjelp. Mange skjønner ikke hva som foregår, og noen fornekter rett og slett virkeligheten: «Ingen vil være så slemme mot eldre.»  Og noen sier: «Det kan vel ikke være så farlig.» Dette har noe å gjøre med våre holdninger til eldre, og med vår evne til å ta deres nødrop og behov på alvor. Støttende venner og familie er gull verdt, men det kan også være mye å hente ved å søke hjelp fra offentlige eller private hjelpetiltak, konkluderer rådgiver Olaug Juklestad ved Kompetansesenteret for voldsofferarbeid i Oslo.

Hva kjennetegner ofte eldre ofre for overgrep?

  • Lav sannsynlighet for gjengjeldelse eller motangrep og anmeldelse.
  • Fysisk og psykisk sårbarhet øker, og «maktbalansen» i konfliktfylte familieforhold kan forrykkes.
  • Konsekvenser av overgrep øker og kan fremskynde aldringsprosessen. Eksempel: Et lårhalsbrudd kan gi varig funksjonshemning.
  • Det er vanskeligere å stille diagnose fordi symptombildet hos eldre er uklart. Skader etter overgrep, som depresjon og søvnløshet eller blåmerker og brudd, kan lettere bortforklares som en følge av alder.
  • Omsorgsbyrde kan skape konflikter mellom nære pårørende.
  • Demente kan bli aggressive.
  • Ved demens eller afasi vil offeret ha vansker med å varsle og be om hjelp.
  • Det er fare for umyndiggjøring gjennom institusjonsplassering.

Hva er Kompetansesenter for voldsofferarbeid?

NKVTS skal styrke kunnskap og kompetanse om vold og overgrep, tvungen migrasjon, katastrofer og traumatisk stress.

Senteret driver forsknings- og utviklingsarbeid, undervisning, kompetansebygging, veiledning og formidling. Perspektivet for NKVTS’s virksomhet er tverrfaglig og internasjonalt. Senteret ligger i bygning 48 på Ullevål Universitetssykehus.

Brosjyren «Overgrep mot eldre. Hva kan jeg gjøre? Hvem kan jeg kontakte?» kom i 2004 ut i nyopptrykk ved NKVTS. Brosjyren er laget som hjelp til dem som er utsatt for overgrep og deres familier. Samtidig fungerer brosjyren som en vekker for hjelpeinstanser. Brosjyren er sendt til alle landets kommuner, institusjoner i eldreomsorgen, sykehus, helsesentre, sosialkontor, legekontor, familievernkontor, krisesentre, eldreråd, politi og mange flere. Brosjyren kan bestilles fra NKVTS, Kirkeveien 166, bygning 48, 0407 Oslo, Tlf. 22 59 55 00 Faks; 22 59 55 01. Den finnes også i sin helhet på vår hjemmeside www.nkvts.no.

Intervjuer: Jan Arild Holbek

Publisert: 2005

 


Dette nettstedet består av 2 deler:

  • Sinnets helse-intervjuer: Denne delen består av intervjuer med psykiatere og psykologer. Målet er å medvirke til at færre blir psykisk syke, færre føler seg stigmatisert, flere rammede søker hjelp tidligere, flere får en god mestringsevne, flere rammede og pårørende deltar på en god måte i rehabiliteringsfasen.
  • «Helsenytt for alle»-arkivet - består av intervjuer med leger som er spesialister på fysiske sykdommer. Hva kan forårsake sykdommen, hvordan forebygge, når søke lege?

OBS! Utviklingen innen helsefag går raskt. Derfor kan noe av informasjonen på Internett – også på dette nettstedet - være foreldet. Internett bør ikke være eneste kilde når det dreier seg om helseproblemer av mer alvorlig art. Skaff deg informasjon fra fastlegen din også.



Tips en venn!.....
 

Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:

   Send på e-post     Del på Facebook