Sinnetshelse.no
- lettleste intervjuer med spesialister

 


Depresjon rammer mange eldre - men det er god hjelp å få

100 000 eldre nordmenn lider av depresjon. Mange av dem søker ikke behandling fordi de ikke selv forstår at de er deprimerte eller fordi det «sikkert ikke er noe å gjøre med det». - Men det er god hjelp å få mot depresjon i alderdommen, fastslår professor i alderspsykiatri, Knut Engedal.

- Er det slik at psykiske problemer øker med alderen?

- Når det gjelder de tunge psykiske tilstandene - manisk depressiv og psykotisk tilstand - skjer det tvert imot en reduksjon med årene. Men det er nok slik at lettere psykiske plager tiltar.

- Det betyr at eldre folk generelt er mer deprimerte enn yngre?

- Nei, ikke uten videre. Andelen av deprimerte blant pleietrengende eldre, for eksempel sykehjemsbeboere, er riktignok meget høy - opptil 30 prosent. Vi regner med at ca. 20 prosent av alle eldre har psykiske problemer i større eller mindre grad. 15 prosent av eldre har lettere former for depresjon og angst. Mange tror at depresjonen er noe som bare kommer med alderen, nærmest som en naturlov. Slik er det heldigvis ikke. Dessuten kan både eldre selv, deres venner og pårørende gjøre atskillig for å forebygge psykiske lidelser i alderdommen.

Mange eldre er sårbare

Professor Engedal legger ikke skjul på at eldre mennesker er sårbare for psykiske lidelser. De to hyppigst forekommende psykiske lidelsene i alderdommen er demens og depresjon. Vi regner med at det finnes ca. 65000 eldre mennesker med demens i Norge, og ca. 100 000 deprimerte eldre.

- Pasienter med langvarige angstproblemer i yngre år antas å være disponert for depresjon i høy alder. Det er også en erfaring at angst og depresjon opptrer samtidig. Mange snakker derfor om angst og depresjon som to sider av samme sak.

Knut Engedal understreker at depresjonen kan ha mange ansikter. Det finnes ulike former og mange grader av depresjoner:

- Derfor er det viktig å skille mellom alvorlig depresjon og lettere grad av depresjon. Ifølge undersøkelser rammer alvorlig depresjon mellom 2-4 prosent av alle eldre over 65 år, mens lettere grad av depresjon forekommer blant 15 - 20 prosent av alle eldre. Med dagens behandlingsmuligheter kan de fleste bli hjulpet, fremholder Engedal.

- Hva er årsaken til depresjon hos eldre?

- Årsaksbildet er sammensatt. Men tap og tapsopplevelse og tilpasning til tap står sentralt. Det dreier seg om tap av nære pårørende, tap av sosialt nettverk, tap av posisjon, tap av mening med livet, tap av innhold i hverdagen og ikke minst tap av fysisk helse og funksjonsevne. Alvorlig fysisk helsesvikt er en av de viktigste faktorer som kan utløse depresjon i alderdommen.
Spesielt ses depresjon ved kreftsykdom, ved hjertelidelse og fremfor alt ved samtidige hjernesykdommer som demens, parkinsonisme og hjerneslag.

Symptomer på depresjon

De generelle symptomer på depresjon er:

- vedvarende tristhet og følelse av håpløshet,
- angst, tomhet eller irritasjon,
- noen gråter mye, andre virker «forstivnet»,
- nedsatt energi og økt tretthet,
- mangel på interesse og lyst til det man før satte pris på,
- tidlig oppvåking, og ofte også vansker med å sovne om kvelden,
- dårlig appetitt og vekttap,
- følelse av pessimisme, skyld og hjelpeløshet,
- tanker på død eller selvmord,
- vansker med konsentrasjon, hukommelse og beslutninger,
- stadig kroppslige symptomer som ikke skyldes fysisk sykdom.

Maskerte symptomer

Knut Engedal peker på at depresjon hos eldre mange ganger kan ha et annet forløp eller en endret uttrykksform enn det vi ser hos deprimerte yngre mennesker.

- Symptomene kan være maskert ved at den eldre fastholder energisk at det foreligger en somatisk sykdom med magesmerter, hodepine o.l.
Søvnforstyrrelse, mangelende appetitt og vektendring er andre symptomer på depresjon blant eldre. I den eldste aldersgruppen er symptomene ved depresjon ofte ikke så mye preget av tristhet, gråt og selvbebreidelse. Tap av energi og interesser ses hyppigere blant deprimerte i de eldre aldersklasser. Hos eldre kjenner vi også til at depresjonen kan ha et forløp som ligner en demenstilstand med redusert oppmerksomhet, konsentrasjonsevne og nærhukommelse. Pasienten kan virke desorientert, passiv og hjelpeløs.

- Hvordan kan man skille mellom depresjon og demens?

- En del eldre med depresjon feildiagnostiseres som personer med demens. Men oftest er det klare forskjeller på de to tilstandene: Den eldre deprimerte vil ofte overdrive sine plager, mens den demente prøver så godt han kan å dekke over hukommelsessvikten og å bagatellisere problemene. Det er viktig å tenke på depresjon ved mistanke om aldersdemens og ved ukarakteristiske kroppslige plager. Hvis ikke risikerer man at mange ikke får den behandling vi vet kan hjelpe.

- Hvilke tegn skal den pårørende være på vakt mot hos den gamle for å kunne oppdage at vedkommende lider av depresjon?

- Ofte går en depresjon, i alle fall i begynnelsen, upåaktet hen. Pårørende kan synes det er forståelig at et familiemedlem er deprimert, så mye motgang som hun eller han har hatt. Det er grunn til å være observant dersom personlighetstrekk forandres, for eksempel om den gamle blir påfallende irritabel eller interesseløs. Å miste energi, føle seg trett, ikke ha initiativ og evne til å gjøre det man har gjort før, er vanlige symptomer som man bør være oppmerksomme på. Det siste symptomet er viktigst - og det har gjerne den direkte følge at folk ikke kommer seg til lege for å få hjelp med sine plager. Mange kommer inn i en negativ sirkel: Man rammes av en fysisk sykdom, blir mindre mobil, må ta imot hjelp - noe som i seg selv ofte kan føles nedverdigende - og man blir mer og mer isolert.

Hva bør man gjøre?

- Hva bør man gjøre dersom man har mistanke om at noen i ens nærhet er plaget av depresjon?

- En god regel er at det er bedre å gripe inn oftere enn for sjelden. Ved en lettere depresjon kan oppmuntring og støtte fra pårørende og venner hjelpe. Man bør opprettholde et normalt forhold, fremheve at «den syke» vil bli frisk og ikke være avvisende eller kritiserende. Utsagn av typen «Nå må du ta deg sammen!» egner seg dårlig. Oppmuntring og støtte er den beste behandling. Man må ikke bebreide pasienten, men heller holde tilbake kritikk og være så oppmuntrende som mulig. Vis at du setter pris på ham eller henne, og unngå alt den deprimerte kan tolke som avvisning. En deprimert er veldig sårbar og følsom for avvisning. Unngå også alle bemerkninger som kan forsterke pasientens negative selvbilde.

Professor Knut Engedal advarer mot bagatellisering når pårørende ønsker å bidra til at den depressives situasjon bedres.

Hva kan pårørende gjøre?

- Er det ikke nok å lytte?

- Det er viktig «bare» å lytte til den eldre deprimerte pasienten. En støttende og rådgivende samtaleform kan trygt anbefales. Å få snakke med noen kan ofte hjelpe. Vær aktiv lyttende! Lytt etter det som ligger bak, og ikke bagatelliser! Det er ikke bare spørsmål om å «ta seg sammen». Gi støtte, og vis en forstående holdning. Gi et ekstra dytt. Det kan hjelpe på selvtilliten!

- Men når det kommer til stykket er det vel piller som virkelig kan kurere depresjon?

- Nei, så enkelt er det slett ikke. Ikke alle som føler seg deprimerte, skal ha piller. For mange som plages av depresjon kan det være like viktig behandling å komme seg ut, å få noe å være opptatt av - og å kunne være viktig for noen. Tiltak som bedrer det sosiale nettverk er også f.eks. deltakelse på eldresenter, dagsenter for eldre, i en støttegruppe eller andre steder der man får sosial kontakt og meningsfylte aktiviteter.

- Hva kan den gamle selv og dennes pårørende gjøre for å forebygge depresjon i eldre år?

- Det beste rådet er utvilsomt å sørge for å bygge opp et solid sosialt nettverk. Å ha et godt forhold til familie, naboer og venner er den beste «vaksine» mot depresjon og den beste måte å få hjelp når motbakkene i livet kommer. De fleste klarer motbakkene. Men noen er mer sårbare når de blir eldre.

Behandling er viktig

- Når er det nødvendig at den deprimerte kommer til medisinsk behandling?

- Alle deprimerte, eller deres pårørende, bør snarest kontakte sin fastlege, som vil vurdere hva som er best i det enkelte tilfelle. Behandling er viktig, for uten behandling vil mange depresjoner vare i månedsvis, i verste fall flere år. Ubehandlet depresjon hos eldre og gamle har alvorlige konsekvenser. Dersom man ikke behandler depresjon tilfredsstillende eller ikke følger opp depresjonsbehandling hos eldre, vil ca. en tredjedel av dem gå alderdommen i møte med en betydelig nedsatt funksjonsevne og redusert livskvalitet. Den største faren ved depresjon er selvmord. Men mer enn 80 prosent av alle depressive lidelser kan i dag bli hjulpet med behandling.

- Hva slags medisinsk behandling er mest utbredt?

- Det er mange måter å behandle depresjon på. Behandlingen er blant annet avhengig av symptomene og pasientens totale situasjon. I prinsippet er det fire forskjellige former for behandling: Sosiale tiltak, psykoterapi (samtale), medikamenter eller elektrosjokk. Ifølge Knut Engedal er antidepressive midler den mest brukte behandlingsform i forhold til eldre mennesker.

- I Norge har vi i dag mange ulike antidepressive midler. Det er kommet stadig bedre legemidler mot depresjon. Nyere medikamentene har mindre bivirkninger og bortimot samme virkning på depresjonen som de eldre medikamentene har hatt. Desto eldre den deprimerte er, jo mer sensitiv er hun eller han for legemidler. I mange tilfeller vil antidepressive midler, oppmuntring og støtte fra et sosialt nettverk være det som skal til for å overvinne depresjonen blant eldre, konkluderer professor Knut Engedal.

Oppdatert: 2006

Relaterte intervjuer/artikler:

Intervjuer: Jan Arild Holbek

 


Dette nettstedet består av 2 deler:

  • Sinnets helse-intervjuer: Denne delen består av intervjuer med psykiatere og psykologer. Målet er å medvirke til at færre blir psykisk syke, færre føler seg stigmatisert, flere rammede søker hjelp tidligere, flere får en god mestringsevne, flere rammede og pårørende deltar på en god måte i rehabiliteringsfasen.
  • «Helsenytt for alle»-arkivet - består av intervjuer med leger som er spesialister på fysiske sykdommer. Hva kan forårsake sykdommen, hvordan forebygge, når søke lege?

OBS! Utviklingen innen helsefag går raskt. Derfor kan noe av informasjonen på Internett – også på dette nettstedet - være foreldet. Internett bør ikke være eneste kilde når det dreier seg om helseproblemer av mer alvorlig art. Skaff deg informasjon fra fastlegen din også.



Tips en venn!.....
 

Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:

   Send på e-post     Del på Facebook