Sinnetshelse.no
- lettleste intervjuer med spesialister

 


Bekymringer

Rolf Aarøe og Margit Øiesvold intervjuet av Gudrun Vinsrygg

Det som særpreger bekymringer er at den ene negative tanken tar den andre, og at tankene kverner rundt i hodet uten å føre til problemløsende atferd. Det er med andre ord ofte lite hensiktsmessig å bekymre seg – men hvordan kan du greie å la være?

For omtrent 70 år siden kartla forskere hva folk stort sett bekymret seg om.
Hovedtemaene viste seg å være utdannelse, forhold til andre mennesker, familie, økonomi og helse. Undersøkelser i de senere år viser at vi bekymrer oss stort sett for det samme i dag. Dette til tross for at vi siden den gang har fått atombombetrusselen, Aidsepidemien, trusselen om konsekvenser av drivhuseffekten og terrortrusselen.

- Bekymringer synes å være noenlunde konstante og dreie seg om de nære ting, sier Rolf Aarøe og Margit Øiesvold, henholdsvis spesialist i klinisk psykologi og klinisk spesialist i psykiatrisk sykepleie ved Salten psykiatriske senter, Nordlandssykehuset i Bodø. De har skrevet boka ”tenk hvis… hva så?” (Gyldendal Norsk Forlag AS 2004) om panikklidelse, men i ett av kapitlene tar forfatterne for seg bekymringer – og hvordan vi kan takle dem.

Negativ tankerekke

- Hva er typiske bekymringstanker?

- Tenk om barna mine ikke får gode nok karakterer til å komme inn på de skolene de ønsker, hvordan vil det da gå med dem? Kanskje begynner de å røyke hasj og det som verre er. Hvordan kan jeg hjelpe og oppmuntre dem så de har lyst til å gå på skole og ikke blir mobbet? Jeg må jobbe mer, kanskje ta en ekstrajobb? Det kommer til å bli slitsomt, kanskje jeg ikke greier det og stresser slik at jeg får nervesammenbrudd, hva vil barna tro om meg da? Kanskje vil de vende seg fra meg? Der må finnes en løsning, dette må jeg tenke gjennom mange ganger.

Som vi ser i denne tankerekken tar den ene negative tanken den andre, noe som fører til stadig nye negative tanker. Et annet kjennetegn er at bekymringene sjelden fører til konkrete løsninger på eventuelle problemer, bekymringene blir bare værende inne i hodet og resulterer ikke i at man foretar seg noe for å løse dem.

Med andre ord, det kan være lite hensiktsmessig å i bekymre seg, det kan tvert imot føre til at man blir mer engstelig og deprimert. Mange har også store vanskeligheter med å kvitte seg med bekymringene. De forsøker gang på gang å tenke på andre ting, men bekymringene kommer hele tiden tilbake.

Bekymringer gjør deg mer sårbar

- Hvorfor går vi rundt og bekymrer oss?

- Det er det ikke lett å svare på, men de som har beskjeftiget seg med dette spørsmålet, mener at det kan dreie seg om følgende:

Distraksjon – når du bekymrer deg for småting, unngår du å bli konfrontert med mer alvorlige problemer.

Forberedelse – du tror at bekymringer fører til at du vil bli bedre skikket til å takle fremtidige vansker.

Opprettholdelse av et positivt selvbilde – dersom du ikke bekymrer deg for dine barn, er du en dårlig mor.

- I virkeligheten holder ikke disse begrunnelsene, sier Rolf Aarøe og Margit Øiesvold. – Tvert imot er det slik at bekymringer fører til rastløshet, irritabilitet, konsentrasjonsvansker og søvnproblemer – faktorer som øker din sårbarhet og gjør deg mindre skikket til å takle fremtidige kriser.

Slik skaper du avstand til bekymringene

- Bekymringer er en indre dialog du har med deg selv, og for å få avstand til dem, er det lurt å skrive dem ned, sier de to. – Sett deg ned og ta frem alt du bekymrer deg for – og noter det på et stort ark. Eller snakk inn på en kassett. Les/lytt gjennom det du har skrevet etterpå. På den måten skaper du en avstand til bekymringene dine, og du får en viss oversikt over dem. Deretter kan du sortere bekymringene. Lag to kategorier: bekymringer som kan løses praktisk og bekymringer som ikke kan løses praktisk. Er du for eksempel bekymret for økonomien din, så gjør noe med det; søk om lån, flytt til en billigere bolig, selg bilen, osv. Det hjelper ingen ting å bekymre seg for hvordan det skal gå hvis du ikke gjør noe med det.

Restbekymringene

- Men hva med alle bekymringene som ikke har en praktisk løsning?

- Her kan du ta i bruk to konkrete teknikker. Den første går ut på å la bekymringene komme, ikke vurdere dem verken som positive eller negative, ikke omforme dem eller viske dem bort ved å tenke på andre ting. Du skal bare rolig og avslappet betrakte dem – uten å la dem få taket på deg. Se for deg at du laster dem opp på en trailer eller et godstog som kjører bort med dem og forsvinner i det fjerne. Den andre teknikken går ut på å henlegge bekymringene til et bestemt sted og et bestemt tidspunkt på dagen. Sett av inntil en halvtime og bekymr deg alt du kan på dette stedet og til denne tiden – fra begynnelse til slutt.

- Hva om jeg begynner å bekymre meg til andre tider?

- Da henviser du bekymringene til dette stedet og tidspunktet – vennlig men bestemt. ”Det passer ikke nå, kom igjen i bekymringstiden!”

Bumerangeffekten

- Men nytter det ikke å forsøke å bare jage bort bekymringene?

- Nei, dessverre. Bekymringstanker fungerer som en bumerang når du forsøker å jage dem bort. En bumerang kommer tilbake, og det gjør også bekymringer. De oppfører seg heller ikke som en lydig hund som gjør det du befaler. Da er det bedre å sammenligne dem med et sta esel. Som et eksempel kan du forsøke å la være å tenke på en grønn katt. Konsentrer deg om å si til deg selv at du ikke skal tenke på en grønn katt, og forsøk å la være å se en grønn katt for deg. Etter å ha prøvd dette i ett minutt, vil du sannsynligvis ha oppdaget at du ikke ble kvitt tanken om, eller forestillingen om, en grønn katt – tanken og forestillingen vendte hele tiden tilbake. Og det til tross for at du aldri verken har sett en grønn katt eller har noe problematisk forhold til grønne katter. Forestill deg nå at din bekymring dreier seg om at du tror at du har en hjernesvulst fordi du ikke klarer å konsentrere deg. Du forsøker å jage tanken bort eller tenke på andre ting. Vil du lykkes med det tror du, når du ikke klarte å jage vekk den ”nøytrale” katten? Neppe. Da er teknikkene med å laste bekymringene på en trailer eller henvise dem til bekymringshjørnet mye bedre, sier Rolf Aarøe og Margit Øiesvold. – De kan synes enkle, men de er velprøvde – og svært effektive.

Relaterte intervjuer/artikler:

Publisert: 18.06.05

 


Dette nettstedet består av 2 deler:

  • Sinnets helse-intervjuer: Denne delen består av intervjuer med psykiatere og psykologer. Målet er å medvirke til at færre blir psykisk syke, færre føler seg stigmatisert, flere rammede søker hjelp tidligere, flere får en god mestringsevne, flere rammede og pårørende deltar på en god måte i rehabiliteringsfasen.
  • «Helsenytt for alle»-arkivet - består av intervjuer med leger som er spesialister på fysiske sykdommer. Hva kan forårsake sykdommen, hvordan forebygge, når søke lege?

OBS! Utviklingen innen helsefag går raskt. Derfor kan noe av informasjonen på Internett – også på dette nettstedet - være foreldet. Internett bør ikke være eneste kilde når det dreier seg om helseproblemer av mer alvorlig art. Skaff deg informasjon fra fastlegen din også.



Tips en venn!.....
 

Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:

   Send på e-post     Del på Facebook