Sinnetshelse.no
- lettleste intervjuer med spesialister

 


Barnet fra tre til fire år

Overlege Gro Nylander intervjuet av Gudrun Vinsrygg

Fireåringen har gjennomgått en enorm utvikling i løpet av den krevende småbarnsalderen, og er nå på vei inn i lekealderen.

I sin bok om små barn Lille venn – HVA NÅ? (Gyldendal Fakta 2005) tar Gro Nylander for seg denne viktigste formende perioden av barnets liv og gir gode og praktiske råd til foreldre og andre som har med barn å gjøre. 

- Moderne foreldre er dyktige, opptatt av barnas ve og vel, og med overskudd til å ta dem på alvor og være der for dem – det meste av tiden i alle fall, sier Gro Nylander, overlege på Kvinneklinikken, Rikshospitalet.

- Hvilke problemer møter foreldrene?

- Spiseproblemer er noe av det som opptar dem mest, særlig når det gjelder det første barnet. Dels skyldes det at de naturlig nok ikke har den tryggheten man får av at det gikk bra med tidligere barn, dels fordi mange enebarn får vel mye oppmerksomhet rundt maten.

Når barnet ikke vil spise

- Har du et godt råd til bekymrede foreldre med et kresent barn?

- Kanskje de vil forsøke det jeg kaller ”Hagas hestekur” etter barnelegen som beskriver den i sin lærebok: Til måltidene sammen med resten av familien sitter barnet i sin egen stol, og blir tilbudt mat som svarer til alderen – men som det vegrer seg for å spise. Vann til drikke. Når familien har spist, går alle fra bordet, også barnet. Man kan fortsatt la mat som barnet ikke har spist stå tilgjengelig mellom måltidene, da tar kanskje sulten og nysgjerrigheten overhånd. I løpet av to-tre døgn spiser barnet i de fleste tilfeller, skriver Haga. Dette forutsetter at barnet er friskt. Ved den minste tvil om den saken bør lege kontaktes. Min erfaring er at hestekuren ofte virker veldig fort. Men den forutsetter at man ikke maser, ikke snakker om spisingen, ikke har annen mat på lur. Problemet for foreldre er å klare å ignorere at barnet ikke spiser tilstrekkelig.

Arbeidsglede og ”orker ikke”

- Hva klarer en treåring?

- Masse! Barnet kan hjelpe til med rydding, hente ting, dekke bord… Og hun/han blir ofte glad og snill av å gjøre ting sammen med voksne. Tidlig investering kan gi god avkastning, men det krever litt innsats fra foreldrenes side.

- Hva om barnet ikke orker eller gidder?

- Noen har nok med sitt og vil helst leke eller bli lest for – og føler ennå ikke felles ansvar eller glede ved å hjelpe til. Helt normalt det også, men kanskje greitt å starte en varsom opplæring?

- Vil selvsentrerte barn fortsette å være det?

- Antakelig. Vi vokser vel alle med at det stilles rimelige krav til oss?
Noen ganger må det forhandlinger til: ”Ja, vi skal lese, men først må vi rydde opp alle legoklossene. Det går mye fortere når du hjelper til. Kan du ta de store, så tar jeg de små?”

- Hvordan kan vi lære barnet empati?

- Innlevelse, evnen til å sette seg i andres sted og forstå hva de føler, er veldig viktig i samkvem med andre. Det ser ut til at noen barn blir empatiske av seg selv, mens andre må lære det. Vi kan hjelpe dem ved å leke rollelek, og gjøre oppmerksom på hva andre føler: ”Ser du at han er lei seg? Det kommer tårer. Hva kan vi gjøre for å trøste?” Barn lærer av eldre barn, men de blir gjerne henrykt når voksne leker med dem helt på ordentlig. Kombinert med kle-ut-leken er rollelek nesten uslåelig – også når det gjelder å agere ut både positive og negative følelser.

Sterke følelser

Barn viser ofte sterke følelser med skrik og gråt.

- Hva skal jeg gjøre når barnet mitt ikke vil gå i barnehagen, men bare klynger seg til meg og skriker?

- Psykologen John Gottmann deler foreldrene i tre kategorier når det gjelder å hjelpe barna sine med å takle en slik avskjed, og jeg tror jammen han har rett.

Noen foreldre bagatelliserer: ”Dette er ikke noe å gråte for! Alle barn må gå i barnehagen! Ha det!” – og så bare går de.
Andre blir misbilligende: ”Nå er du ikke grei! Pappa blir sur på deg! Hvis du ikke slutter å bråke, går vi ikke i bursdag i ettermiddag. Skrikebabyer kan ikke gå i selskap!”
Enkelte er alt-aksepterende: ”Stakkars deg!. Mamma vil helst være sammen med deg også! Skal vi leke sammen litt før jeg går?”

- Hvem gjør det rette?

- Disse tre metodene har alle sine svakheter. Gottmann mener at de to første kan få barnet til å tvile på sine egne følelser og opplevelser. Barn av alt-aksepterende foreldre kan oppleve at foreldrenes kjærlighet ikke hjelper dem, og kan få problemer med å berolige seg selv, noe som kan føre til dårlig følelsesmessig og sosial intelligens senere i livet.

- Så hvordan kan jeg som forelder hjelpe barnet mitt best mulig?

- Gottmann foreslår en femtrinnsplan:

  1. Vis at du tar inn barnets følelser: ”Du vil ikke at jeg skal gå….”
  2. Bruk så litt tid på en rolig, fortrolig samtale om hvorfor det er som det er.
  3. Lytt til barnet: ”Hvorfor er du trist?… Jeg skjønner det…”
  4. Hjelp barnet med å sette ord på følelsene: ”Nå er du lei deg…”
  5. Sett grenser og let etter måter å håndtere problemene på: ”…må være på jobben klokken ni…  Hva skal vi finne på?…”

- Og når det ikke funker?

- Følelsestrening er ingen vidunderkur, du må være noenlunde rolig, du må ha tid og det kreves en god del oppfinnsomhet når du skal hjelpe barnet til å tolke og finne løsninger. Ofte kommer du langt med humor, det er lettere for en trassigpump å gi seg for tøys enn for trusler: ”Nå kommer en sulten vott…” ”Jeg er en stor, brummende bjørn som fanger deg og bare løfter deg inn i bilen…” 

Hva klarer fireåringen?

- Hva kan jeg forvente av barnet når det nærmer seg fire år?

- Når det gjelder fysisk utvikling, klarer de fleste barn å kle på seg selv, ta minst et hopp på hvert ben, å gå trappen opp og ned med vekslende ben forrest, de fleste er tørre om dagen, mange også om natten - og de har et tilnærmet voksengrep på blyanten. Sosialt er de stadig mindre avhengige av foreldrene, og barnet kan nå vise kjærlighet og innlevelse.
Fireåringen kan leke med andre barn uten tilsyn i lengre tid. Baking, trolldeig og modellering er populært. De fleste har sluttet med formiddagsluren.

- Hvordan er språkutviklingen?

- De fleste snakker rent, med enkelte uttalefeil. Fireårskontrollen er den siste på helsestasjonen, og her testes syn og hørsel og fysisk og psykisk utvikling. Men er det noe du føler deg usikker på, kan du kontakte Helsestasjonen senere også.

Fars spesielle betydning

- Far er like viktig i tre-fire-åringens liv som mor, fastslår Gro Nylander. – Og han er mye mer enn en assisterende mor. Han forholder seg til barnet helt annerledes enn mor, og han leker helt annerledes – voldsommere og mer utradisjonelt. Han ruster barnet til å møte kraftfulle jevnaldrende. Far er nemlig viktig for barnets forhold til venner. Men ikke en hvilken som helst far. Forskerne Parke og MacDonald fant en klar sammenheng mellom fars fysiske lek med barnet og hvor populær ungen var blant jevnaldrende. Vel og merke hvis barnet fikk være med å styre leken. Hvis aktiviteten derimot var tvangspreget og det bare var faren som bestemte, gikk det omvendt, de barna hadde mest problemer blant jevnaldrende. Studier helt opp i voksen alder viser det samme; til og med 40-åringer hadde det bedre sosialt hvis de hadde vokst opp med fedre som beskjeftiget seg med dem og var følelsesmessig til stede. Det gjelder ikke minst etter samlivsbrudd der barnet blir boende hos mor. Stå på pappa! Hold kontakt, oppretthold din del av samværet, lær deg navnene på lekekamerater og barnehagepersonale og hva som er mest morsomt og mest trist, oppfordrer Gro Nylander.

Tilgivelsens makt

- Da jeg leste boken din, tenkte jeg på alle de feil jeg begikk da jeg oppdrog mine egne barn…

- Ja, vi gjør alle dumheter i forhold til barna våre. Men hvor ofte husker vi å be om forlatelse? ”Det var dumt av meg! Unnskyld!” er magiske ord som gjør urett godt igjen og heler sår.

- Slike ord til barn var vel atskillig sjeldnere i forrige generasjon? Og tidligere var det vel nærmest utenkelig?

- Ja, det er faktisk blitt bedre og bedre å være barn, for hver generasjon er foreldre blitt bedre i stand til å møte barnets fysiske, psykiske og følelsesmessige behov. Er ikke det oppmuntrende?

Relaterte intervjuer/artikler:

Publisert: 2005

 


Dette nettstedet består av 2 deler:

  • Sinnets helse-intervjuer: Denne delen består av intervjuer med psykiatere og psykologer. Målet er å medvirke til at færre blir psykisk syke, færre føler seg stigmatisert, flere rammede søker hjelp tidligere, flere får en god mestringsevne, flere rammede og pårørende deltar på en god måte i rehabiliteringsfasen.
  • «Helsenytt for alle»-arkivet - består av intervjuer med leger som er spesialister på fysiske sykdommer. Hva kan forårsake sykdommen, hvordan forebygge, når søke lege?

OBS! Utviklingen innen helsefag går raskt. Derfor kan noe av informasjonen på Internett – også på dette nettstedet - være foreldet. Internett bør ikke være eneste kilde når det dreier seg om helseproblemer av mer alvorlig art. Skaff deg informasjon fra fastlegen din også.



Tips en venn!.....
 

Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:

   Send på e-post     Del på Facebook