Sinnetshelse.no
- lettleste intervjuer med spesialister

 


Når barnet tisser på seg...

- Sengevæting er ganske vanlig blant små barn. Men ikke desto mindre oppleves det som et stort problem for mange foreldre, sier overlege Sigvald Refsum ved Barnekirurgisk avdeling, Rikshospitalet. - Mange blir også urolige for at tilstanden skal vedvare, at det skal fortsette også når barnet begynner på skolen. Heldigvis er sengevæting noe de aller fleste barna vokser av seg. Hvert år blir 15 prosent spontant helbredet. Men vedvarer problemet inn i skolealder, bør man søke hjelp. Det samme gjelder hvis barnet «lekker» om dagen og har hatt urinveisinfeksjoner.

De fleste foreldre har opplevd at barnet deres tisser på seg om natten. Kontrollen med blæresenteret er nemlig ikke fullt etablert før barnet er kommet opp i 3-års-alderen. Da blir de aller fleste tørre både dag og natt. Det er først når barnet er fylt 5 år og fremdeles tisser på seg at man snakker om sengevæting eller «natt-enurese». Enurese betyr «tisse i». Enurese er et symptom – et tegn på at noe ikke fungerer som det skal. Felles for dem som er rammet er at de ikke har evnen til å holde på urinen. De lider av det vi kaller ufrivillig vannlating etter den tid da blærekontroll normalt skal være etablert. Hele 75 prosent av de barna som lider av dette, væter seg bare om natten. De lider av det vi kaller «natt-enurese». Men omlag 10-15 prosent væter seg også om dagen. Vi regner med at 10 prosent bare har symptomer på dagtid. Det vil si at de bare tisser på seg om dagen.

- Hvor mange barn tisser på seg etter 5-årsalderen?

- Omkring 30 - 40.000 norske barn i alderen 5 til 15 år lider av enurese. Vi regner med at omlag 15 prosent av 5-åringene tisser i sengen, i 10-års-alderen 5 prosent. Blant 15-åringene er antallet med enurese sunket til 1-2 prosent. Problemet avtar altså med årene. Hvert år blir omlag 100 norske menn fritatt for militærtjeneste på grunn av ufrivillig vannlating, ev. sengevæting. Dette er en lidelse som kan få store konsekvenser for den enkeltes selvtillit.

Årsaker

Urinblæren har to oppgaver. Den tar kontinuerlig imot urin fra nyrene. Når blæren er full, merkes trangen til å late vannet. Dersom dette skjer om natten, våkner de fleste barna som da står opp og tisser på toalettet. Sengevæterne våkner ikke - og for dem går det galt.

- Hva er årsaken til at enkelte barn ikke får normal kontroll over vannlatingen?

- Som oftest er en overaktiv blære årsaken til ufrivillig vannlating. En overaktiv blære kan skyldes forsinket viljemesssig kontroll med vannlatingen. En annen årsak er psykosomatiske forstyrrelser. Da tisser barnet ofte og i små porsjoner - de småskvetter. Mange barn som tisser på seg vil kunne utvikle skyld- og skamfølelse. De bærer på en «hemmelighet» de helst ikke ønsker å dele med venner og venninner. Oppdages vætingen, kan de oppleve å bli mobbet, noe som kan bidra til å forsterke problemet. Noen lider av «knise-inkontinens», de tisser på seg når de ler. Andre plages med urinveisinfeksjoner som igjen kan føre til tisseproblemer. Vanligvis reduseres urinproduksjonen om natten slik at ikke urinmengden overstiger blærens kapasitet. Dette fordi hypofysen skiller ut et hormon som virker på nyrene. Senere års forskning, spesielt i Danmark, har vist at en del sengevætere ikke har den normale døgnvariasjonen i utskillelse av dette hormonet. Dette kan da føre til sengevæting på grunn av stor urinproduksjon i løpet av natten. Men dette forklarer ikke hvorfor barnet ikke våkner! Mange sengevætere sover tungt og av den grunn våkner de ikke når de skulle på toalettet. I noen få tilfeller ser vi organiske årsaker. Barnet kan for eksempel ha et avløpshinder i urinrøret. For å kunne overvinne dette kan blæren bli kraftigere og refleksen livligere. Resultatet er at barnet stadig må fly ut for å tisse. Det kan være dårlig kraft på strålen, den kan være påfallende tynn og hard eller en «sprederstråle». Enkelte ganger må barnet presse under vannlatingen. Hos jentene ser vi av og til for trang urinrørsåpning, en tilstand som kan føre til ufrivillig væting både dag og natt. I noen tilfeller kan man hos gutter påvise medfødte klaffer i urinrøret. Medfødte feil ved urinlederne kan også være årsak til urinlekkasje. I noen tilfeller har lekkasjen sammenheng med andre sykdommer barnet lider av, som for eksempel ryggmargsbrokk.

- Arver barnet et anlegg for enurese?

- Ja. Tvillingstudier og undersøkelser av foreldre/barn viser at det er vanlig at flere i familien har samme plage. Det er også forskjeller mellom kjønnene. Ikke på hvor mange som blir plaget, men hvilke symptomer de får. Når det gjelder ren natt-enurese, forekommer dette over en viss alder hyppigst hos gutter . Når det gjelder ufrivillig vannlating både dag og natt, er dette mest utbredt blant jentene. Noen av disse er i tillegg også disponert for urinveisinfeksjoner.

- Når bør man søke lege for plagene?

- Hvis barnet i tillegg til sengevæting også væter seg om dagen, bør man helst få en lege til å undersøke det, svarer overlege Sigvald Refsum. - Det samme gjelder dersom det er mistanke om urinveisinfeksjon eller en organisk misdannelse. Som regel er sengevæting noe som går over av seg selv, bare man tar tiden til hjelp. Hvert år regner vi med at 15 prosent blir spontant helbredet. Men fortsetter problemet inn i skolealder, kan man ta kontakt med skolehelsetjenesten eller en allmennpraktiserende lege. Det viser seg at de aller fleste av de barna som lider av sengevæting, er helt normale. Derfor er det liten grunn til å utrede dem. I alle fall ikke før de er 6-7 år gamle.

- Hvordan utreder man barna?

- Da starter man gjerne med barnets sykehistorie. Man kartlegger når vætingen skjer, for eksempel dag eller natt, eventuelt hele døgnet, hvor ofte og hvordan de tisser. Her er det viktig å snakke grundig både med barnet selv og pårørende. Man skiller mellom primær enurese og sekundær enurese. Sekundær betyr bare at barnet igjen har begynt å tisse på seg etter å ha hatt et opphold på minst et halvt år. I tillegg til sykehistorien, vil legen se på barnets kjønnsorganer. Hvis det er mistanke om noe organisk, ser man også på selve urinstrålen for å se om det kan være avløpshinder. Av og til opplever man at strålen er avbrutt og at tissemønsteret er unormalt. Det hender for eksempel at blæren ikke tømmer seg fullstendig, noe som kan føre til rest-urin og påfølgende urinveisinfeksjoner. Vi kan ved hjelp av ultralyd måle innholdet av rest-urin i blæren. Hos både jenter og gutter ser man enkelte ganger refluks, det vil si tilbakestrømming av urin til nyrene. Her må man finne ut hva som er det primære, om det er funksjonsforstyrrelser i blæren eller noe annet. Det viktigste ved en slik utredning er å finne frem til de barna man kan gjøre noe for.

Gode råd mot sengevæting

Det viktigste foreldrene kan gjøre er å prøve å forhindre at barnet får skyldfølelse - prøve å bidra til at det forstår at dette ikke dreier seg om noe selvforskyldt. Mange av barna er svært fortvilet over situasjonen og føler seg annerledes enn alle andre. For enkelte oppleves det som en ren katastrofe. Man må derfor prøve å nærme seg problemet på en positiv, oppmuntrende måte. Noen premierer barnet når det har klart å holde seg tørr en natt. Andre prøver på forskjellige måter å stimulere barnet for å få snudd utviklingen. Å føre dagbok over tørr/våte netter kan for eksempel virke motiverende på barnet.

Det er også viktig å unngå at barnrt får for mye å drikke før sengetid. Noen foreldre velger å stå opp nattestid for å få barnet til å gå på potte eller toalett. Men dette er ikke å anbefale. Det stresser familien og medfører ikke noen raskere slutt på problemet. Noen mener at barnet bør bruke bleie om natten, andre er ikke tilhengere av dette. De mener at det kan gjøre vondt verre. Her må man prøve seg frem. Bruk iallfall et plastunderlag i sengen, da slipper man å få urin på selve madrassen og det letter rengjøringen.

Hjelper ikke dette, kan man prøve med alarm-matte om natten. Dette er et apparat som gir et kraftig lydsignal når matten blir våt. Hvis barnet våkner, innøver det på denne måten en betinget refleks, og det vil etter hvert våkne før det går galt. Men dessverre er det mange barn som sover så tungt at de ikke våkner av alarm-matten. «Hele nabolaget vekkes, men ikke barnet mitt», sier noen foreldre. Da kan foreldrene i stedet prøve å ligge ved siden av barnet om natten slik at de får vekket det når alarmen går. Under normale omstendigheter regner man med at det kan ta fra 3 til 6 uker før man ser noen effekt, og apparatet må brukes til barnet har vært sammenhengende tørt i minst 3 måneder. Noen undersøkelser viser at opptil 70 prosent av barna har effekt av alarmapparatet som man kan låne gjennom helsestasjoner eller via skolehelsetjenesten.

- Det finnes også forskjellige typer medikamenter man kan prøve, sier Sigvald Refsum. - Et av disse er Minirin som bidrar til å konsentrere urinen - og på dennne måten reduserer urinvolumet. Dette midlet kan taes som nesespray eller tabletter før sengetid og det er effektivt for 70% av sengevæterne. Men barna må bruke det hver natt, hvis ikke får de straks tilbakefall. Minirin hjelper bare symptomatisk, det kurerer ikke plagene. Når det er snakk om organiske årsaker som for eksempel trange urinveier, er kirurgi aktuelt. Da er det tale om anatomiske forhold som kan opereres. Dette er en behandling som bare er aktuell for et lite mindretall av barna. Det er jo stort sett disse pasientene vi ser her ved Barnekirurgisk avdeling. Det som er positivt, er at vi her har en helt klar årsak til problemet - og at det derfor er store muligheter for at barna skal bli helt symptomfrie, avslutter overlege Sigvald Refsum.

Publisert: 2005

Intervjuer: Marianne Næss

 


Dette nettstedet består av 2 deler:

  • Sinnets helse-intervjuer: Denne delen består av intervjuer med psykiatere og psykologer. Målet er å medvirke til at færre blir psykisk syke, færre føler seg stigmatisert, flere rammede søker hjelp tidligere, flere får en god mestringsevne, flere rammede og pårørende deltar på en god måte i rehabiliteringsfasen.
  • «Helsenytt for alle»-arkivet - består av intervjuer med leger som er spesialister på fysiske sykdommer. Hva kan forårsake sykdommen, hvordan forebygge, når søke lege?

OBS! Utviklingen innen helsefag går raskt. Derfor kan noe av informasjonen på Internett – også på dette nettstedet - være foreldet. Internett bør ikke være eneste kilde når det dreier seg om helseproblemer av mer alvorlig art. Skaff deg informasjon fra fastlegen din også.



Tips en venn!.....
 

Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:

   Send på e-post     Del på Facebook