Sinnetshelse.no
- lettleste intervjuer med spesialister

 


Barn og krig

Psykolog Atle Dyregrov intervjuet av Eli Gunnvor Grønsdal

- Det følger store konsekvenser av å involvere barn i en krig. For de fleste av oss blir det for vanskelig å tenke på at mange av disse barna for alltid vil være traumatisert av sine erfaringer. Vi ønsker alle å tro at barn glemmer, og på en eller annen måte mestrer grufulle hendelser og bilder. Iraks barn lider store tap og følelsesmessige påkjenninger. Norske barn kan bli engstelige av all fokuseringen på krig, blant annet gjennom media, sier psykolog Atle Dyregrov.

Atle Dyregrov, leder av Senter for Krisepsykologi i Bergen og psykolog Magne Raundalen, fra samme senter, har arbeidet med temaet barn i krig i 20 år. De høster stor internasjonal anerkjennelse for sitt arbeid innenfor tematikken, og 30. januar i år la de frem en rapport ”The impact of a New War on Iraqi Children” (Konsekvenser ved en ny krig for irakiske barn). Rapporten er uavhengig og utført av International Study Team, bestående av internasjonale forskere, akademikere og fagfolk som arbeider innenfor fysisk og mental helse.

- Vi hadde samtaler med 21 irakiske familier med til sammen 85 barn i alderen 4 – 18 år. I tillegg fikk vi inn 232 spørreskjemaer fra skolebarn i alderen 10 – 16 år. Vi fant at irakiske barn opplever stor psykisk belastning som følge av trussel om en forestående krig. Disse funnene, som er de eneste som hittil er gjort i forkant av en krig, må bli tatt hensyn til i diskusjonen om barns helse og deres behov i den nye krigen.

12 millioner barn

I 1991 opplevde irakiske barn Gulfkrigen. Disse er derfor ekstra sårbare i forhold til en ny krig, som vil føre til store konsekvenser for et allerede hardt merket folk.

” De kommer fra oven, fra luften, og dreper og ødelegger oss. Jeg kan forklare dere at vi er redd for dette, hver dag og hver natt ”
Sheima 5 år

- Det er umulig å si hvor mange som blir skadet eller drept i en krig, men sannheten er at titusenvis, antagelig hundretusenvis av barn vil oppleve tap, skader eller drap selv eller på nært hold. En tidligere undersøkelse vi gjorde etter den forrige krigen viste at tid ikke leger traumer. Barna fortsatte å være lei seg og redde i flere år etter at krigen var slutt.

Tapping av krefter

Krig resulterer i konsekvenser også på et samfunnsmessig plan. Problemer som fattigdom, død, dårlig økonomi, mangel på rent vann og elektrisitet, sanitære problemer og så videre. Dette fører igjen til oppgitte og utslitte foreldre som knapt kan møte familiens nødvendige behov.

- Hva fører dette til for barna?

- Barn som opplever foreldre som er stresset og deprimerte, mister muligheten for å føle en tilhørighet som er nødvendig for at barnet skal utvikle selvstendighet og nysgjerrighet til livet, i og utenfor familien. I tillegg er mange hjem i mangel på leker, bøker og andre muligheter for barnet til å bruke sin egen fantasi og læreevne. Vi må også huske på at underernæring kan føre til skader på sentralnervesystemet. Barn som sulter blir passive, ukonsentrerte og slutter å utforske sine omgivelser. En krig forsterker disse problemene for barna og deres familier.

- Hva vil dette resultere i på lang sikt?

- Barna har levd med sanksjoner,krigstrussel og krig så lenge at en må forvente at en hel generasjon kan vokse opp med forhøyet engstelse, og høyere mistenkelighet til omverden. Enda verre er det at feil- og underernæring, infeksjoner, nedslitte skoler og svekkede utdanningsmuligheter kan medvirke til at barn og ungdom ikke får realisert sitt potensiale. I tillegg kommer mentale konsekvenser i form av mer depresjon, angst og andre posttraumatiske konsekvenser.

”De har våpen og bomber og luften vil bli kald og varm og vi vil bli veldig mye brent”
Assem 5 år

Traumatiske tap

Å miste sine nærmeste kan utløse en langvarig sorgprosess hos disse barna. Dette kan resultere i dårlig mental helse. Å miste foreldre kan føles overveldende og det er risiko for at barnet utvikler såkalt traumatisk eller komplisert sorg.

- Mange irakiske familier mister barn. I tilfeller hvor dette skjer i forbindelse med krig, oppleves dødsfallet særlig traumatisk. Livslang psykisk lidelse kan i ytterste fall bli konsekvensene. I de store familienettverkene i Irak, regner en med at et dødsfall i forbindelse med en krig, involverer sorg og sinne hos mer enn 50 slektninger.

Alene med angsten

”Hver time på dagen tenker jeg at noe fryktelig vil skje med meg”
Hadeel 13 år

Dyregrov og Raundalen besøkte irakiske familier før det siste krigsutbruddet. De snakket med barna om hvordan trusselen om en kommende krig påvirket deres hverdagsliv, med spesiell vekt på frykt, tristhet og sinne. De hadde også samtaler om hvorvidt barna hadde muligheten for å snakke med foreldre eller lærere for å få oppdatert informasjon, forklaringer og trøst i denne vanskelige situasjonen.

- Med få unntak, uttrykte hele gruppen med barn at den truende krigen påvirket deres dagligliv. De fleste tenkte på trusselen daglig. Den mest oppsiktsvekkende observasjonen fra samtalene med disse barna var mangelen på kommunikasjon når det gjaldt den overhengende krigsfaren. Foreldrene hadde tydeligvis ikke funnet noen måte å informere eller trøste sine barn. Barna selv tok heller ikke initiativet til å stille sine foreldre spørsmål. De inntok heller en lyttende posisjon når deres foreldre hadde samtaler med andre voksne om temaet. De brukte også media som sin informasjonskanal.

- Hva med skolene?

- Skolene hadde heller ingen strukturert plan for å ivareta barna i denne situasjonen. Vi fikk inntrykk av at lærerne ikke snakket om krigsfaren i klasserommene. Noen få i de eldre årsklassene (17-19 år) rapporterte at de hadde hatt trening i krisehåndtering, og at dette hadde hatt beroligende effekt. Noen av ungdommene hadde blitt mer redd av treningen. Flere uttrykte at de fulgte med på fjernsyn, men at det gjorde dem forvirret og at de dermed prøvde å unngå å se på nyhetene.
Vi må selvfølgelig ha forståelse for at det er vanskelig å være voksen som skal prøve å samtale, og berolige, barn og unge i forhold til denne trusselen. Det er ikke lett å ta slike samtaler når en selv er utslitt eller ikke ser noen ende på situasjonen.

De yngste barna

De to erfarne barnepsykologene var overrasket over at barn helt ned i fire- til femårs- alder hadde kunnskap om de miljømessige resultatene av en krig: ødelagte hus, brennende hjem og drepte mennesker. Til slutt, refererte de til sin egen familie: ”vi kommer alle til å dø”.

- De hadde fremdeles noen forsvarsmekanismer i behold, i sin mangel på forståelse. Noen uttrykte; ”jeg kan gjemme meg under et teppe” eller ”min bror har en kniv på rommet sitt”. Foreldrene uttrykte stor forundring over sine barns uttalelser. Den følelsen som var fremtredende blant de yngste var frykt. De fleste forklarte at frykten kom i form av tanker omkring døden for familiemedlemmer, eller frykten for selv å dø.

- Hvordan utrykte de angsten?

- Det var interessant å se hvordan denne angsten utartet seg ulikt i forhold til den angsten vi hadde sett etter bombingen på 90-tallet. Den gang var det mest vanlig at frykten kom til uttrykk gjennom skriking og skjelving, mens barna nå fortalte at de følte seg svært trette, resignerte og triste. Mer enn halvparten av gruppen rapporterte om søvnproblemer og mareritt.

”Ofte føler jeg ingenting. I det hele tatt ingenting…”
Hana 9 år

Gode råd til norske foreldre

- Vi vet at barn fra 5-6-årsalderen, og noen ganger yngre, oppfatter ganske mye av spesielle radio- og tv-nyheter som utløser sterke reaksjoner og opphisset samtale de voksne i mellom. Dramatiske hendelser på verdensarenaen - f. eks. en krig - kommer i større grad enn tidligere inn i barnerommet, gjennom direkte nyhetssendinger eller mellom barne- og ungdomsprogrammer. Utilsiktet kan barn ha fantasier og feiloppfatninger som gir sterk frykt, i tillegg til den berettigede uro de kjenner overfor en usikker situasjon som de skjønner de voksne er opptatt av.

- Hvordan vil barna reagere?

- Dette vil selvsagt henge sammen med alder og modenhet hos det enkelte barn, men noen av de reaksjoner barn kan få er:

  • Frykt, redsel og bekymring
    - Viser seg ved mer behov for å være nær sine kjære
    - Vil ha lyset på og døren åpen når de legger seg
    - Øket behov for fysisk kontakt, reagerer på atskillelse
  • Søvnforstyrrelser – problemer med å få sove, mareritt
  • Aktive tanker om konflikten
    - Stiller spørsmål eller formulerer tanker
    - Følger med på nyhetene
    - Avspeiler at de er opptatt av det som skjer ved at de tar elementer av situasjonen inn i sin lek

I noen tilfelle taper de ferdigheter de allerede har tilegnet seg og begynner eksempelvis å tisse på seg eller snakke ”babyspråk”. Noen reagerer bare ved å bli mer triste eller irritable. Her er det viktig å fremheve at barn også kan være helt ubekymret over situasjonen og greier seg utmerket godt uten voksen intervensjon. Er barnet akkurat som før, er det viktig å ikke ”tvinge” det til daglig å måtte forholde seg til spørsmål om krigssituasjonen.

Gi barna presis informasjon

- Det er voksnes oppgave med enkle ord å forklare hvor dette skjer; vis på kartet hvor Irak ligger. Forklar hvor lang tid det tar å reise dit, og relater dette til avstander de selv har erfaring med, for eksempel flytur til Syden, biltur og så videre. Barna blir redde for at det skal bli krig her og at noe skal skje med dem de er glade i. Det er påtrengende for dem å få svar på om krigen kan ramme oss direkte. I utgangspunktet er det viktig å si at denne krigen skjer langt borte fra oss, i Irak. Det er ingen grunn til å tro at det blir krig i Norge. Raketter som skytes ut i krigen i Irak kan ikke nå Norge.

- Hva med den informasjonen barna får gjennom media?

- Krigsformidling gir høye leser- og seertall og krigen får stor plass i nyhetsmedia. Det er viktig at foreldre er reflektert over hva barn får se, når de ser, hvor ofte de ser og hvem som er til stede når de ser. Med bildene fra 11.september friskt i minne er det all grunn til at foreldre husker hvor av-knappen er slik at barn ikke unødig eksponeres for dramatiske bilder. Foreldre kan begrense barns kontinuerlige ”krigseksponering” ved å velge sene nyhetssendinger. De kan legge vekt på å se nyheter sammen med barna om barna er opptatt av hva som skjer, og de kan også aktivt gjøre andre ting med barna når de merker at barna blir mer urolige over situasjonen. Spør også barna om hva de har sett eller lest når dere ikke var til stede, slik at dette eventuelt kan berøres.

- Foreldre må være til stede i barnets liv

- Økt utrygghet krever nærværende foreldre. Aksepter at ditt barn kan ha behov for flere forsikringer fra deg om at du vil være der for det i en usikker periode. De vil trenge et trygt fang å krype opp på, kan komme tuslende nattetid fordi de har våknet, eller vil ha lyset på og døren åpen når de legger seg. Ha en tillatende holdning til dette. Vær imøtekommende og forstå at de søker en trygghet som du kan gi dem ved å godta dette i en periode. Nærvær i barns aktiviteter og det å gjøre ting sammen med barna er både kontakt- og trygghetsskapende, avslutter psykolog Atle Dyregrov.

Vurdert for oppdatering - ingen endringer: 2007

Relaterte intervjuer/artikler:

 


Dette nettstedet består av 2 deler:

  • Sinnets helse-intervjuer: Denne delen består av intervjuer med psykiatere og psykologer. Målet er å medvirke til at færre blir psykisk syke, færre føler seg stigmatisert, flere rammede søker hjelp tidligere, flere får en god mestringsevne, flere rammede og pårørende deltar på en god måte i rehabiliteringsfasen.
  • «Helsenytt for alle»-arkivet - består av intervjuer med leger som er spesialister på fysiske sykdommer. Hva kan forårsake sykdommen, hvordan forebygge, når søke lege?

OBS! Utviklingen innen helsefag går raskt. Derfor kan noe av informasjonen på Internett – også på dette nettstedet - være foreldet. Internett bør ikke være eneste kilde når det dreier seg om helseproblemer av mer alvorlig art. Skaff deg informasjon fra fastlegen din også.



Tips en venn!.....
 

Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:

   Send på e-post     Del på Facebook