Sinnetshelse.no
- lettleste intervjuer med spesialister

 


Anoreksi

Psykiater og forsker ved Regionsenteret for barne- og ungdomspsykiatri, Finn Skårderud, intervjuet av Marianne Næss

Lise er svært opptatt av å være tynn. I stedet for å spise, pirker hun så vidt i maten eller flytter den rundt omkring på tallerkenen. Ofte går hun også fra bordet før måltidet er ferdig. Lise er bare en av de mange tusen jentene her i landet som lider av anoreksi, en spiseforstyrrelse som først og fremst rammer jenter under 18 år. - Men selv om lidelsen kan føre til store helseplager, er det håp for de fleste. Kommer man til behandling, er sannsynligheten for å bli frisk hele 60 prosent, sier psykiater Finn Skårderud.

- Anoreksi er et gresk ord som direkte oversatt betyr "uten appetitt". Men dette er et misvisende begrep, påpeker Finn Skårderud forsker og psykiater som i løpet av de siste årene har han hatt mange anorektikere til behandling. Anoreksi er ikke en fysisk sykdom, men en psykisk lidelse der man vegrer seg mot å innta mat. Det viser seg at mange jenter med anoreksi faktisk har ganske god appetitt. Det som imidlertid er felles, er at de alle sammen søker seg mot tynnhet og at de frykter mat. Dette er en farlig utvikling. For etter hvert som tiden går, kan de miste hele kontrollen over sine tanker og følelser når det gjelder kropp og ernæring.

- Hvem er det som først og fremst rammes?

- Anoreksi er en mye sjeldnere spiseforstyrrelse enn for eksempel overspising og bulimi. Det er knapt mer enn en halv prosent av den kvinnelige befolkningen her i Norge som får denne spiseforstyrrelsen. Det er først og fremst unge jenter som rammes. Halvparten av dem er under 18 år og den gjennomsnittlige debutalderen ca. 15. Guttene utgjør et mindretall. Knapt 10 prosent av alle anorektikere er gutter og menn. Men det er sannsynligvis mørketall ute og går. Spisevegringen er nemlig ikke en like "akseptert" lidelse hos guttene som hos jentene.

Sammensatte årsaksforhold

- Det er mange årsaker til at enkelte rammes av en spiseforstyrrelse, påpeker psykiater Finn Skårderud. - Noen av disse årsakene går på arvelig forhold. Dette vil ikke si at man arver selve spiseforstyrrelsen, men biologiske sårbarheter eller spesielle personlighetstrekk som kan disponere for lidelsen. Oppvekstforholdene kan også ha mye å si. Viktig i denne sammenhengen er tidlige traumer. Det har for eksempel vist seg at kvinner som har vært utsatt for seksuelle overgrep som barn, ofte utvikler en spiseforstyrrelse som ungdommer. Dette kan henge sammen med redusert selvfølelse og et ønske om å "straffe" kroppen. Ofte kan også vanskeligheter i forhold til egne foreldre og/eller jevnaldrende være utslagsgivende. Men som oftest er årsaksforholdene til spiseforstyrrelsen kompliserte og sammensatte. Det vi imidlertid ser er at personer med anoreksi har dårlig selvtillit og at dette også gjelder for de som lider av bulimi og overspising,. Mange søker seg anerkjennelse nettopp gjennom det å være tynn, da det å være tynn ofte oppleves som vellykket i samfunnet vårt. Noen er også tvangspregede perfeksjonister, men dette gjelder på langt nær alle.

Myter om anoreksi

- Det er mange myter ute og går når det gjelder anoreksi. En av de mest utbredte er at det først og fremst er spesielt ressurssterke jenter med sterk grad av selvkontroll som får denne spiseforstyrrelsen. Men dette er feil. Gruppen med anorektikere er en svært blandet gruppe hvor vi finner alle typer kvinner med til dels svært ulik bakgrunn og personlighet. En annen utbredt myte er at alle anorektikere mangler selvinnsikt og av den grunn vil motsette seg behandling. Dette er heller ikke riktig. Min erfaring er at mange anorektikere faktisk innser at de har et problem og ønsker å gjøre noe med det.

- Hvordan har mytene oppstått?

- Det er først og fremst pressen som har skapt de feiloppfatningene som gjelder ved spiseforstyrrelser. En årsak kan være et ønske om å dramatisere disse vanskelige lidelsene.

Tidlige tegn

- Har man mistanke om at en person lider av anoreksi, er det første man bør legge merke til såkalte faresignaler eller tidlige tegn som gjelder endringer i forholdet til mat, endringer i humøret og adferden og/eller fysiske tegn som for eksempel avmagring. Anoreksi er en lidelse som er vanskelig å skjule. Den synes jo vanligvis veldig lett på grunn av vekttapet. Når det gjelder forholdet til mat, er et mulig tegn er at den personen det gjelder, stadig spiser mindre og at hun spiser sjeldnere enn før. Ofte foretrekker vedkommende også å spise alene, og da dreier deg seg nesten utelukkende om lavkalorimat. Anorektikeren kutter også gjerne ut alle fete matvarer og spiser generelt så lite som mulig. Mange skjærer maten i mange små biter, flytter den omkring på tallerkenen eller smører den utover. De kan også lett bli irriterte og stresset omkring måltidet og de benekter alltid at de er sultne - selv om de opplagt burde være det. Noen kaster rett og slett maten i søppeldunken eller gjemmer den i servietter eller lommer. De aller fleste er veldig opptatte av kalorier. Det som er typisk når det gjelder en anorektikers humør er at vedkommende ofte er irritabel, rastløs, urolig og trist. En person som lider av anoreksi veier seg også ofte og samler gjerne informasjon om alt som har med slanking å gjøre. Hun unngår helst å gå i selskaper eller andre sosiale sammenhenger hvor det er matservering. Mange insisterer gjerne på at de er fete, når dette helt opplagt er uriktig. De fleste er også ekstremt redde for å gå opp i vekt og noen misbruker derfor avføringstabletter. Enkelte blir stae og trassige og en del preges i tillegg av selvdestruktivitet.

Økt dødsrisiko

- Hvilke virkninger har dette på vedkommendes fysiske helse?

- Det å gå så sterkt ned i vekt, har naturlig nok store konsekvenser for alle kroppens organer. Det blir rett og slett mindre igjen av dem, noe som sterkt øker dødsrisikoen. At dødeligheten for anorektikere er høy, er hevet overfor enhver tvil. Vi regner faktisk med at den er hele 7 til 10 ganger høyere enn det som gjelder for normalbefolkningen. Ingen annen psykisk lidelse har så høy dødelighet. Den aller høyeste dødeligheten har de som ikke er under behandling og det viser seg at halvparten av dem som dør, faktisk begår selvmord. Ellers er tidlige tegn på anoreksi tretthet, hodepine, muskelsmerter, svimmelhet/besvimelser, magesmerter, lav kroppstemperatur og "frossenhet". Mange jenter mister i tillegg menstruasjonen og får etter hvert dårlig blodsirkulasjon. Mange antar en blålig farge på hender og føtter, andre får dunete behåring i ansiktet og på ryggen og hovenhet i kinnene.

Ta kontakt med lege

Selv om de fleste forstår alvoret i situasjonen, er det mange anorektikere som ikke selv skjønner at de er hjelpetrengende, opplyser Finn Skårderud. - De innser kanskje at de er sterkt opptatt av noe, men mangler den nødvendige sykdomsinnsikten. Man regner med at bare 30 prosent av dem som kommer til behandling, selv har tatt kontakt. Når det gjelder de øvrige 70 prosentene, er det familien eller andre pårørende som har tatt kontakt på vegne av pasienten. Men det ser ut til at flere nå innrømmer problemet enn det som var tilfellet bare for noen år siden. Noen er til og med litt stolte av lidelsen. Den kan nemlig sees på som et tegn på viljestyrke - og i enkelte kretser kan den til og med være populær.

- Når bør familien søke hjelp?

- Ved enhver mistanke om anoreksi, bør man overtale personen til å ta kontakt med lege. Men man bør også være klar over at sterk avmagring også kan skyldes rene fysiske lidelser, som for eksempel hjernesvulst. Det som er typisk for anorektikeren, er imidlertid overopptattheten av vekt og mat. Det er som oftest fastlegen som er den man først bør henvende seg til. Hun/han vil nokså snart kunne stille en diagnose, da anoreksi er lett å oppdage. Det viser seg også at mange fastleger gjør en utrolig flott innsats når det gjelder denne pasientgruppen. Dette forutsetter imidlertid at de har tid til å lytte og er interessert i å jobbe med denne pasientgruppen. Hvis vedkommende ikke selv kan behandle pasienten, kan det bli aktuelt å henvise videre til barne- og ungdomspsykiatrien. Dreier det seg imidlertid om barn, er helsestasjonen eller skolelegen det riktige stedet å henvende seg først, sier Skårderud.

Samtalebehandling viktigst

- Hvilke behandlingsopplegg kan bli aktuelle?

- Er personen sterkt avmagret, kan det bli tale om innleggelse på sykehus for ernæring. I slike tilfeller bør pasienten aller helst bli på sykehuset til vekten igjen er kommet opp på et forsvarlig nivå. Mange sykehus har ansatt egne ernæringsfysiologer som kan sette opp et spiseprogram og lære pasienten hvordan et sunt kosthold skal legges opp. En ernæringsfysiolog er i denne sammenhengen en svært viktig samarbeidspartner, påpeker Skårderud.
Men den mest effektive behandlingen, som også hjelper på sikt, er samtalebehandling eller psykoterapi. For anoreksi handler jo om mer enn mat. Det handler også om følelser og tanker man ikke lenger har kontroll over. Da er det viktig at legen eller psykologen også får tak i det følelsesmessige landskapet til pasienten.

- Hvor lang tid vil en slik behandling kunne ta?

- Det kommer helt an på pasienten. Noen trenger fem behandlinger, andre flere år i terapi. Ideelt sett bør også resten av familien involveres i behandlingen, da blir den mest effektiv. Dette skjer vanligvis alltid hvis det er tale om barne- og ungdomspsykiatri. Det viser seg nemlig at mange foreldre er fulle av skyldfølelse. En del føler i tillegg at de ikke lenger strekker til, at de ikke er gode nok som foreldre. Derfor trenger de først og fremst å få ny tro på seg selv. Av og til kan det bli snakk om ren veiledning, andre ganger om familieterapi hvor foreldrene får praktiske råd og veiledning når det gjelder samspillet og samhandlingen mellom foreldre og barn.

- Er det noe man kan gjøre for å forebygge anoreksi?

- Siden spiseforstyrrelser ofte handler om dårlig selvfølelse, vil alle tiltak som går på å bedre selvtilliten til barn og ungdom, kunne virke forebyggende. Det er viktig at foreldrene hele tiden forteller at de er glade i barna og at de virkelig setter pris på dem. Foreldrene bør også helst la være å snakke om slanking mens barna er til stede og generelt redusere synligheten av slanking, avslutter Finn Skårderud.

Publisert: 22.09.02

Relaterte intervjuer/artikler:


 


Dette nettstedet består av 2 deler:

  • Sinnets helse-intervjuer: Denne delen består av intervjuer med psykiatere og psykologer. Målet er å medvirke til at færre blir psykisk syke, færre føler seg stigmatisert, flere rammede søker hjelp tidligere, flere får en god mestringsevne, flere rammede og pårørende deltar på en god måte i rehabiliteringsfasen.
  • «Helsenytt for alle»-arkivet - består av intervjuer med leger som er spesialister på fysiske sykdommer. Hva kan forårsake sykdommen, hvordan forebygge, når søke lege?

OBS! Utviklingen innen helsefag går raskt. Derfor kan noe av informasjonen på Internett – også på dette nettstedet - være foreldet. Internett bør ikke være eneste kilde når det dreier seg om helseproblemer av mer alvorlig art. Skaff deg informasjon fra fastlegen din også.



Tips en venn!.....
 

Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:

   Send på e-post     Del på Facebook