"Annerledesbarnet" - borderline-tilstander hos barn
Border-line
betyr "på grenselinjen" og betegner personer som har liten følelse av å være
seg selv, og derfor får store problemer i forhold til andre. Begrepet borderline-tilstand
brukes fortrinnsvis om voksne, men også om "annerledesbarn" som har så store
personlighetsavvik at de skaper stadig uro rundt seg.
-
Borderline-tilstander er en slags samlediagnose som fanger opp både voksne og
barn i sjiktet mellom psykotiske og nevrotiske lidelser, sier professor Jofrid
Alice Nygaard ved Barnepsykiatrisk avdeling, Haukeland Sykehus. - Det handler
om en uensartet gruppe, men felles for dem er at deres naturlige utvikling på
en aller annen måte er blitt forstyrret, og at de har en medfødt disposisjon
som gjør dem ekstra sårbare for en slik utviklingsforstyrrelse.
Noen
av borderline-barna får senere andre psykiske sykdommer, men hos de fleste kan
en skjevutvikling rettes opp med tidlig behandling og tilrettelegging av barnets
miljø.
Maren
var et annerledesbarn. 11 år gammel ble hun innbrakt til politiet etter å
ha slått og mishandlet et mindre barn i nabolaget. Hun ble innlagt på psykiatrisk
klinikk. Her fortalte Maren at hun ble mobbet på skolen fordi hun var så liten
og tynn. "Strikkepinnen" kalte de henne. Hun tok seg svært nær av
dette, og spiste ennå mindre. Foreldrene hennes tilhørte et frikirkesamfunn,
og behandlerne fikk inntrykk av at faren var svært streng og at moren hadde
vanskelig for å sette grenser.
I
løpet av de neste fem årene begikk Maren flere nye og tilsynelatende helt
umotiverte voldshandlinger mot tilfeldige og uskyldige offer, som regel mindre
barn. Hun forsøkte også å tenne på flere hus.
Maren
fikk diagnosen border-line. Behandlerne mente at sykdommen hennes hadde
med forholdet til foreldrene, mobbingen på skolen, samt hennes medfødte sårbarhet
å gjøre. Foreldrenes menighet var av en annen oppfatning. De trodde barnet
var besatt av en ond ånd og holdt forbønn for henne.
Omsider
kom det fram at Marens mor hadde forgrepet seg på henne seksuelt fra hun var
7 år. Moren ble dømt og fengslet, og hun og faren ble skilt.
Seksuelle
overgrep
-
Liksom i tilfellet med Maren, ser vi ofte at seksuelle overgrep er en del av
bildet når det gjelder borderline-tilstander hos barn, det gjelder både jenter
og gutter, sier Jofrid Alice Nygaard. - Men dette kan være veldig vanskelig
for behandlerne å få frem fordi så dyptgripende og vonde episoder blir fortrengt.
Sannsynligvis
har det alltid vært slik, men vi er blitt mer oppmerksomme på overgrepsproblematikken
i løpet av de siste ti-årene. Det gjelder både hyppigheten og de alvorlige konsekvensene
for barnet. Jo yngre barnet er når overgrepene skjer, og jo nærmere overgriperen
står barnet, desto alvorligere er følgene.
Studier
har også vist at der var en overhyppighet av borderline-tilstander blant barn
som hadde opplevd tidlig atskillelse fra moren, kaotiske hjemmeforhold, fysiske
overgrep - og blant barn med diagnosen MBD (minimal brain dysfunction).
Hva
kjennetegner borderline-barnet?
Forskerne
er ikke helt enige om hvilke kjennetegn et barn må ha for å få diagnosen border-line.
Men følgende seks punkter er det stort sett enighet om. Ingen av barna har
alle disse symptomene, og noen har andre i tillegg:
Forstyrret
selvbilde og forstyrret forhold til andre personer.
Barnet
takler ikke samspillet med andre, verken barn eller voksne, og reagerer ikke
på andres signal slik man skulle forventet etter dets alder. Det kan være krevende,
klengete eller befalende, være vekselvis veldig kjærlig eller ekstremt rasende
overfor samme person, trekke seg tilbake og være utilgjengelig i perioder -
eller være helt ukritisk i sin kontaktsøkning.
Forstyrret
virkelighetsoppfatning.
Barnet
fantaserer og oppfører seg om det tror det er overmektig, hengir seg til spesielle
fantasier, eller blir så engasjert i lek at det ikke kan skille leken fra virkeligheten.
Det kan også føle seg forfulgt og tro alle er imot det, slik Maren gjorde fordi
hun ble mobbet.
Overdreven
engstelse.
Barnet
er konstant engstelig, noe som kan føre til konsentrasjonsvansker, rastløshet
og søvnvansker. Kan ha overdreven frykt for nye situasjoner og for atskillelser.
Overdreven
impulsiv adferd.
Barnet
handler impulsivt uten tanke på konsekvensene. Mangler selvkontroll; kan ha
gjentatte og uregjerlige raserianfall og tåler ikke motsigelser.
Nevroselignende
symptomer
-
som tvangsideer og tvangshandlinger.
Ujevn
eller avvikende utvikling.
Er
overfølsom eller ufølsom for stimuli og har forsinket språklig eller motorisk
utvikling.
Normalutviklingen
påvirkes
For
at et barn skal utvikle seg normalt, må det få tillit til at det blir tatt vare
på av sine omsorgspersoner. Det er denne evnen til tillit forskerne mener blir
skadelidende hos de fremtidige borderline-barna.
Et
barns første, primitive mestringsstrategi er skriket for å oppnå mat, tørr bleie
og selskap. Når behovene tilfredsstilles, får barnet tillit til at dets anstrengelser
nytter - og utviklingen fortsetter. Hvis barnet neglisjeres, får motstridende
signaler (opplever iblant å å bli tatt hensyn til og iblant å bli oversett),
stadig får nye omsorgspersoner å forholde seg til, blir utsatt for overgrep
(fysisk avstraffelse, seksuelle overgrep) eller utsettes for smertefull og uforståelig
behandling på sykehus, kan dette føre til en feilutvikling eller en stagnasjon
i utviklingen. Barnet klamrer seg til de mulighetene det får, uten anledning
til å eksperimentere og forandre seg. Til en viss grad beholder det de primitive
strategiene og lærer ikke å differensiere sine følelser. Den totale panikkangsten
man ser hos spedbarn, kan bli et bestående karaktertrekk som hindrer naturlig
utvikling når det gjelder følelse av mestring.
Et
barn som ikke har den subjektive opplevelsen av å bli tilfredsstilt, får heller
ikke den naturlige lengselen etter noen som tilfredsstiller det. Dette kan være
bakgrunnen for at borderline-barn ikke greier å knytte seg til noen, verken
barn eller voksne.
En
annen mestringsstrategi er en ødeleggende og sykelig identifisering med den
ene av, eller begge, foreldrene som barnet ofte opplever som onde. Ved å kopiere
den oppførselen det frykter, forsøker barnet å holde trusselen på avstand. Når
det har mange vonde opplevelser, kan det få vansker med å beherske sin aggresjon,
slik vi ser det hos Maren. Hun var selv et uskyldig offer for morens overgrep,
nå angriper hun andre uskyldige barn. Andre borderline-barn kan rette aggresjonen
mot seg selv.
-
Morens overgrep og mangel på grensesetting og farens strenghet, var et dårlig
grunnlag for utvikling av en positiv selvfølelse hos Maren, selve grunnlaget
for et godt forhold til andre, mener Nygaard. - Mobbingen var kanskje snarere
et resultat av den dårlige selvfølelsen, enn en årsak til den. Maren følte seg
verdiløs og tom, hun greidde ikke å motta ømhet og kjærlighet fra noen. Også
behandlerne hadde vanskelig for å nå frem til henne.
Nygaard
mener likevel at dette ikke nødvendigvis er en uavvendelig prosess.
-
Barn er i stadig vekst og utvikling, og en skjevutvikling kan rettes opp hvis
hjelpen settes inn på et tidlig tidspunkt. Et barn som fikk diagnosen border-line
som 8 - åring kan ha tatt igjen og normalisert utviklingen sin når det er 13
- 14 år hvis omgivelsene og omsorgen er legges til rette for det, sier hun.
Behandling
Behandlingen
av borderline-barn tar sikte på endring og videreføring av barnets utvikling,
og på å hjelpe barnet til å fungere best mulig med den personligheten det har.
Som regel rettes hjelpen også mot barnets familie.
Stabilitet,
faste grenser og hjelp til å forstå forbindelsen mellom gjerning og konsekvenser,
er stikkord for behandlingen.
Av
hjelpetiltak som kan komme på tale er familieterapi, støttekontakt eller avlastningsfamilie
for barnet, spesielt tilrettelagt hjelp i barnehage eller skole, og henvisning
for individualterapeutisk behandling. Samtidig må barnet skjermes for situasjoner
det ikke mestrer.
De
vanskeligste borderline-barna vil trenge hjelp over lang tid, ofte i psykiatriske
dag- og døgninstitusjoner.
-
Blir borderline-barn til borderline-voksne?
-
Det finnes ikke forskning som viser noen klar sammenheng. Borderlinebegrepet
brukes om barnet i den utviklingsfasen det for øyeblikket befinner seg. Det
sier ikke nødvendigvis noe om fremtidsutsiktene. Med de utviklingsmulighetene
et barn har, er fremtidsutsiktene annerledes enn for voksne.
En
del av barna utvikler schizofreni eller andre psykotiske lidelser senere i
livet. Eller kanskje er det slik at noen av de antatte borderline-symptomene
er tidlige tegn på schizofreni - en diagnose som vanligvis ikke benyttes når
det gjelder barn.
-
Hvordan gikk det med Maren?
-
Maren trakk tilbake incestbeskyldningen mot moren, gjentok den senere - og
trakk den tilbake igjen, noe som er svært vanlig blant personer som har vært utsatt
for seksuelle overgrep. Etter en tids behandling i psykiatrisk avdeling, fikk
hun en tid psykoterapeutisk hjelp poliklinisk. Nå er hun i gang med utdannelsen
sin, og det ser heldigvis ut til å gå bra med henne.
Publisert: 1998
Relaterte intervjuer/artikler:
|
 |
|
Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:
|
|
|
|
|
|
