Sinnetshelse.no
- lettleste intervjuer med spesialister

 


Anger

Vi har fått et brev til Helsenytt-redaksjonen fra en kvinne som forteller at hun har hatt et vanlig godt liv uten alvorlige fysiske eller psykiske plager. Familien med barn og barnebarn har det bra. Likevel sliter hun med en sterk anger, noe som går frem av følgende utdrag fra brevet:

.....Til tross for at alle i familien har det meget bra, er det noe som plager meg fælt: en voldsom anger over hendelser som har skjedd og avgjørelser jeg har tatt i mitt voksne liv - og selvsagt også manglende sådanne. Dette er relatert til min nærmeste familie og går mye på omsorgen for barna og den eldste generasjon.

Jeg er klar over at dette som plager meg kan virke som bagateller for andre eller kanskje også nokså uforståelig. Men jeg opplever det som svært deprimerende og vondt. Det tapper meg for krefter. I tillegg har jeg hatt og har store søvnproblemer.

Om jeg bare kunne ha brukt kreftene til noe positivt. Jeg prøver, men får ikke tankene vekk. Kanskje det kan være noen råd eller filosofering over emnet som kan hjelpe meg? Takk!

Jeg synes ikke dine problemer fortoner seg som bagateller. Når du blir så plaget av anger og selvbebreidelser, er det verdt å ta på alvor. Du har erfart at det ikke er så lett å bare feie tankene bort. Når du sliter med søvnproblemer, blir det ekstra tungt å møte både natten og morgendagen. Du merker at det blir lite krefter til overs. Det kan bli en ond sirkel, der gjentatte tanker om hva du skulle ha gjort for dine nærmeste, bidrar til å gi deg lite overskudd til å oppleve glede - og dele den med de som står deg nær. Tankene om fortiden stjeler på denne måten kraft fra nåtid. Det kan bli som et slør som dekker over opplevelsesmuligheter.

Uten mer kjennskap til bakgrunnen for dine problemer, må jeg være forsiktig med å komme med bastante påstander eller råd om hva du bør gjøre eller ikke gjøre. Det er ergelig å få velmente råd som en kanskje forlengst har prøvd eller som ikke møter en hjemme. Pekefingre om å tenke positivt har de fleste minst to av selv og i omgivelsene telles de sjelden på en hånd. Det må derfor bli med noen refleksjoner. Kanskje kan de gi noen tråder å nøste videre på for deg og andre som opplever at anger over det en har gjort eller unnlatt å gjøre gnager hull på livsgleden.

Hva er budskapet?

Ved stadig tilbakevendende tanker, er det naturlig å stille spørsmål om hva disse tankene har å fortelle. Vi kan lete etter svar i ulike retninger. I en samtale med deg ville jeg ha vært opptatt av om angeren bygger på konkrete situasjoner der du har kommet til kort i forhold til dine nærmeste. Kanskje er det spesielle episoder som står frem, der du vet at du har skuffet noen av dine nærmeste eller der krefter eller forståelse ikke har strukket til for å komme dem i møte slik du gjerne ville. Det vil også være naturlig å komme inn på hvor lenge dette har plaget deg. Er det muligens slik at du dømmer deg ekstra hardt nå fordi du tar et kritisk tilbakeblikk på ditt liv eller er inne i en depresjon? Vi må også være åpne for at anger på et område kan være et indirekte uttrykk for andre følelser og beklagelse over livet, over noe du selv har savnet eller gjerne skulle ha realisert.

Når er det bra nok?

Selve temaet i dette brevet er det nok mange som vil kjenne seg igjen i. Tanker om omsorg for de nærmeste, er et viktig tema i mange kvinners - og også menns - tilbakeblikk på livet. Angeren setter deg i en ansvarlig posisjon i og med at det er dine avgjørelser, handlinger og unnlatelser som kommer i fokus.

Det virker som du opplever at du ikke har nådd opp til den standarden du har satt deg når det gjelder omsorg for dine nærmeste, at du kommer til kort i forhold til dine idealer. Kanskje er det derfor du opplever at andre kan stille seg uforstående. Ut fra deres vurdering har du kanskje all grunn til å være fornøyd med innsatsen. En målestokk foreldre ofte bruker i forhold til barna, er jo om det "går bra" med ungene. Deres trivsel og mestring i livet blir da stående som et "resultatmål" for egen innsats. Ofte hører vi kommentarer som: "Det har gått bra med barna mine, så vi kan da ikke ha vært så verst foreldre likevel." Selv om dette ikke er noe entydig, kan derfor barnas ve og vel brukes som et korrektiv i forhold til selvbebreidelser. Motsatt må foreldre ofte streve for ikke å ta på seg overdrevent ansvar dersom det ikke går så godt med barna. I ens søken etter forklaringer er det rom for utallige spørsmål til en selv, om en var for streng eller for ettergivende, brukte for liten tid på barna eller overdrev omsorgen.

I ditt tilfelle synes det ikke å være problemer i neste generasjon som gir opphav til bekymringer. Snarere gir du uttrykk for at familien har det bra. Likevel kan det være rikelig rom for episoder og hendelser der du har følt at du har sviktet eller kommet til kort. Kanskje hadde du ikke tilstrekkelig oversikt over situasjonen, mot eller kraft til handling. Kanskje var det andre hensyn eller begrensninger som ble utslagsgivende. I et slikt tilbakeblikk kan en noen ganger føle at en har vært feig eller egoistisk i situasjoner der andre har trengt en. Det kan bli tøffe selvkonfrontasjoner, der en innser sine svake punkter. Ærligheten uten bortforklaringer og unnskyldninger gjør en naken og ribbet for beskyttelse.

Når en er skånselsløs i sin selvgransking, kan det noen ganger være til hjelp å tenke at den "skyldige" en ser foran seg er en annen. Hva ville du ha gjort hvis det var en annen "angrende synder" som stod fremfor deg, f.eks. en som hadde gjort deg vondt? Ville du bare ha fortsatt å anklage eller ville du ha lyttet til en bønn om tilgivelse? Hva hvis denne personen er deg selv? Kan du da være åpen for forsoning? Selvtilgivelse kan være vel så vanskelig, men like viktig som tilgivelse av andre. Samtale med et annet menneske kan hjelpe deg på vei.

Egne idealer kan noen ganger bli så strenge og absolutte at selv den beste kan føle seg tilkortkommen. Det er ofte slik at dess mer årvåken en er for andres behov, dess flere behov ser en og dess mer kan en derfor føle at en skulle ha gjort i tillegg. Når det ikke er noe direkte samsvar mellom det en faktisk har gjort og egen anger og skyldfølelse, kan selvbebreidelsene virke urimelig på andre. Selv om det er viktig å anerkjenne den enkeltes idealer, kan det noen ganger være på sin plass å foreta en vurdering og eventuelt en justering av selve målestokken. En kvinne sa det slik at hun hadde pleid å bedømme seg selv ut fra en skala der hun alltid burde ha 100-meters hopp selv i 60-meters bakker. Med slike krav var hun dømt til å føle seg mislykket selv om hun var flink. Hun måtte arbeide med å justere ned kravene til seg selv, slik at de stod i et rimeligere forhold til omstendighetene rundt henne og også tillate visse svingninger avhengig av føre og dagsform. Har du tatt hensyn til føre og dagsform i dine konfrontasjoner med deg selv?

Dette er ofte noe en må arbeide mye med. En kan ikke lure seg til eller bli overtalt til noen god samvittighet. Jeg kan nevne et eksempel med en kvinne som lenge pleiet en syk ektefelle. På dødsleiet satt hun hos ham til hun nesten segnet om selv, men akkurat like før han døde hadde hun gått fra han for å hvile seg. I ettertid følte hun skyld og bebreidet seg selv at hun ikke hadde stått løpet ut. Det hjalp ikke hva andre trøstet og understreket at hun hadde gjort alt hun kunne. Lenge etter kom hun inn på dette i en samtale. Da hun ble spurt om hvordan hun selv så på dette, brast hun i gråt og fortalte at hun hadde hatt en anelse om at mannen kom til å dø, men hadde gått allikevel. Derfor opplevde hun svik til tross for at alle andre roste henne. Gradvis kunne hun forstå mer av hvor utmattet hun var på den tiden og tilgi seg selv. Da kunne hun også tillate seg å se at hun hadde gjort mye godt for mannen under hans sykdom. Tidligere hadde denne episoden skygget for det positive.

Når du tenker på mange ting du kunne ha gjort bedre, glemmer du kanskje å ta med det som også har vært bra?

I terapi gjør en det noen ganger slik at en direkte sier det en har lyst til å uttrykke til en person som ikke er til stede eller som er død. På den måten kan en få hjelp til å rense ut noe av det vonde som verker i en. Som Arnulf Øverland sier i "En hustavle": "Ingen kan resten av livet stå ved en grav og klage. Døgnet har mange timer. Året har mange dage." Likevel: Det at noe ble for sent, kan treffe en som smertestikk selv etter lang tid.

Når en har de nærmeste rundt seg, kan det være verdt å vurdere om det er på sin plass å snakke med dem en føler anger i forhold til. Hvis det er konkrete ting du ønsker å be f.eks. dine barn om unnskyldning for, kan det være lettere nå når barna har blitt voksne. Barn, som i ungdomsårene kan være ganske uforsonlige i sin bedømning av egne foreldre, kan ofte lettere forstå og godta foreldrenes begrensninger etter at de har blitt voksne og fått egne barn. En prat kan derfor fortone seg annerledes nå enn for noen år siden. Hvis du føler behov for å snakke om noe som skaper stengsel mellom deg og dine nærmeste, kan det være lurt å snakke med en mer nøytral person på forhånd, slik at du kanskje kan sortere ut hva som mest hører hjemme i forholdet, og hva du helst må arbeide med på egen hånd. Oppklaringer og åpenhet kan være godt for begge parter og bane vei for dypere kontakt, mens det kan virke mot sin hensikt dersom det bare er den ene part som ønsker å lesse av seg sine bører.

Hvis jeg bare hadde....

Når en tenker tilbake på livet, er det ikke uvanlig å tenke på situasjoner der en kanskje kunne ha gjort eller gitt mer, hvis en bare hadde forstått, hatt tid eller krefter. Jeg vet ikke hvordan du har prioritert i ditt eget liv eller hvor fri tilgang du har hatt til din energi. Noen ganger kan vi være så travle eller innelukket i egne tenkemåter eller problemer at vi kanskje først lang tid etter ser at vi i liten grad har greid å være følsomme i forhold til andre menneskers behov. Dette er beklagelig, men oftest forståelig. Det kan virke "urettferdig" å dømme fortidens handlinger ut fra en nåtidig forståelse og et helhetsperspektiv en ikke kunne ha underveis. Som Kierkegaard sier, kan vi kanskje best forstå livet baklengs, men vi må leve det forlengs. Det kan være en lang og tung prosess å legge det forgangne bak seg og prøve på noen nye skritt.

Når en beveger seg gjennom sitt livs landskap, kan en ha perioder der skyggene trer tydelig frem og det kan være tungt å godta livet slik det har blitt på godt og vondt. Dette kan være forbigående før en igjen ser de lysere tråder i veven, men noen ganger kan det oppleves som en graver seg ned i et spor, der tankene blir kvernende rundt de samme temaer i lang tid uten at en klarer å få noe nytt perspektiv på det som har skjedd. Da kan det trengs litt drahjelp for å komme opp og skifte fokus.

Noen ganger kan det bli slik at tanker om fortiden - hvor vonde de måtte være - kan tjene som en beskyttelse mot angst for fremtiden og nødvendige valg og avgjørelser i den forbindelse.

Når du legger vekt på anger i forhold til andre mennesker, kan det virke som brutalt og nærgående å spørre deg om du er fornøyd med ditt eget liv eller om det er viktige sider ved deg som ikke har fått komme til uttrykk. Noen ganger kan anger være et indirekte uttrykk for utilfredshet med eget liv. Da er det ikke bare de ting en har gjort feil som teller med i regnskapet. I et dikt gir den 85-årige Nadine Starr uttrykk for anger i forhold til hva hun ikke har fått gjort av morsomme, lekne ting i livet: "Enda er det ikke for sent å sanke opplevelser, gjøre noe av det som kan fylle nåtiden, fylle dagen, søvnløse netter og drømmer. Bærer du på en drøm som ikke har fått komme til uttrykk? Ligger den og hvisker bak angeren? Kan det kanskje lokkes frem en leken bestemor, en som ikke bare sier at hun nok gjerne skulle ... hvis bare... og hvis bare ikke... "

Med mørke briller

Ved depresjon kan en oppleve sterke selvbebreidelser. Når en er deprimert, er det som å se på verden gjennom et mørkt filter. Både en selv, det en har gjort og fremtidsutsikter kommer i et negativt lys. Det kan være så sterkt at en opplever seg selv som et mindreverdig menneske og mister interesse for det som før ga glede. Det er vanlig å oppleve tretthet, manglende overskudd og spise- og/eller søvnproblemer. Depresjon går også ut over konsentrasjon og besluttsomhet. Depresjon virker derfor både på kroppen, tanker og følelser. Hvis slike problemer varer over lengre tid, er det på sin plass å søke hjelp. I tillegg til samtale om problemene, finnes det medikamenter mot depresjon som mange kan ha nytte av. De må foreskrives av lege.

Når en er inne i en depresjon, blir bildet av en selv malt med mørk pensel fordi en ikke har tilgang på noen andre farger på skalaen i den sinnstilstand en er i. De trer først frem igjen når depresjonen letter.

Hva nå?

Jeg håper at du kan få en impuls til å arbeide med dine problemer, slik at ikke fortiden får stenge for nåtiden. Når en merker at en siger ned i en bølgedal, gjør en klokt i å søke hjelp. Uansett alder behøver en ikke bare avfinne seg med at slik må det fortsette å være. Du kan ha nytte av å snakke med noen du kan stole på om ditt liv, søvnproblemer og tunge tanker.

Noen ganger må vi lete bakover for å finne røde tråder til forståelse og forsoning. Andre ganger kan det mer dreie seg om å vende et blad i boken og se fremover uten at vi fullt ut kan forstå alt som står på sidene foran.

Takk for at du tok opp dette temaet og lykke til med morgendager og -netter..

Tekst: Psykolog Reidun Ingebretsen

Oppdatert:2003

 


Dette nettstedet består av 2 deler:

  • Sinnets helse-intervjuer: Denne delen består av intervjuer med psykiatere og psykologer. Målet er å medvirke til at færre blir psykisk syke, færre føler seg stigmatisert, flere rammede søker hjelp tidligere, flere får en god mestringsevne, flere rammede og pårørende deltar på en god måte i rehabiliteringsfasen.
  • «Helsenytt for alle»-arkivet - består av intervjuer med leger som er spesialister på fysiske sykdommer. Hva kan forårsake sykdommen, hvordan forebygge, når søke lege?

OBS! Utviklingen innen helsefag går raskt. Derfor kan noe av informasjonen på Internett – også på dette nettstedet - være foreldet. Internett bør ikke være eneste kilde når det dreier seg om helseproblemer av mer alvorlig art. Skaff deg informasjon fra fastlegen din også.



Tips en venn!.....
 

Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:

   Send på e-post     Del på Facebook