Sinnetshelse.no
- lettleste intervjuer med spesialister

 


Rusmiddelproblemer - slik påvirkes de nærmeste

Overlege Egil Nordlie intervjuet av Gudrun Vinsrygg

For hver rusmiddelmisbruker berøres gjennomsnittlig minst tre nærstående personer av misbrukerens atferd og problemer. Mange sliter både med reaksjoner og med kroppslige symptomer, oftest med muskel- og skjelettproblemer, hodepine og mageplager. Flere institusjoner for rus- og avhengighetsproblematikk tilbyr behandling for pårørende til alkoholmisbrukere.

- Rusmiddelproblemer berører ikke bare misbrukeren, men også vedkommendes nærmeste. Vi regner med at for hver person som bruker mye alkohol eller andre rusmidler er det gjennomsnittlig tre til fire personer i nær familie som får reaksjoner og symptomer som er direkte knyttet til misbrukerens atferd. I tillegg får flere nære personer kortvarige eller periodiske fysiske og psykiske plager, sier overlege Egil Nordlie, assisterende klinikksjef og medisinsk hovedansvarlig ved Borgestadklinikken i Skien.

Kroppslige symptomer

- Det har vært utført flere undersøkelser for å kartlegge kroppslige symptomer der livssituasjonen var en direkte eller sterkt medvirkende årsak hos pårørende til alkoholmisbrukere. Personer med slike problemer går ofte først til fastlege, men i første omgang oppgir de færreste en annens alkoholmisbruk som årsak til plagene sine. En undersøkelse fra Buskerud i 1995 viste at 2,9% av alle konsultasjoner hos allmennleger skyldtes rusproblemer i nærmeste familie. En undersøkelse som ble gjort blant pårørende til alkoholmisbrukere ved Borgestadklinikken viste følgende:

  • Stramme muskler. Hele 96 prosent oppgav at de periodevis hadde hatt betydelige smerter i rygg, nakke, skuldre og armer eller bein – eller betydelig anspenthet i øvre ryggmuskulatur, armer, bein eller i kjevemuskulaturen.
  • Hodepine. 64 prosent hadde hatt betydelig hodepine, først og fremst stresshodepine, migrenehodepine eller bakhodesmerter strålende fra nakken. Smertene var så sterke at vedkommende ikke greide å utføre arbeidet sitt/eller fungere som vanlig i 2 – 3 dager sammenhengende minst en gang i måneden. Forekomsten var vanligst blant voksne barn.
  • Mageproblemer. Det var også de voksne barna som var mest plaget av symptomer fra magen, hele 69 prosent oppga å ha hatt slike plager. Det gjaldt først og fremst gjentatte magekatarrer (betennelse i mageslimhinnen), diaré, forstoppelse og mer diffuse magesmerter. Hos de små barna var typisk for disse "magevondtene" at de satt ”midt i magen”, og at de kunne vare fra minutter til flere timer.
  • Pusteproblemer og brystsmerter. 62 prosent av partnere og voksne barn til misbrukere hadde hatt ubestemmelige brystsmerter, plagsom hjertebank eller uregelmessig hjerterytme og hyperventilering (for raskt og for dypt åndedrett slik at man føler at man ikke får nok luft). Symptomene var ofte forbundet med angst.
  • Lammelser. Hver femte pårørende hadde hatt lammelser i armer eller bein, ansiktslammelse eller synsfeltsutfall. Lammelsene gikk vanligvis tilbake etter noen dager.
  • Underlivssykdommer. 74 prosent av kvinnene hadde hatt underlivsproblemer i form av menstruasjonsforstyrrelser, langvarig utflod, ubestemmelige underlivssmerter og spontanaborter.

- Det forekom også andre kroppslige symptomer som øresus, periodisk svimmelhet, flimring for øynene og hudkløe, sier Egil Nordlie som fremholder at det også finnes pårørende som ikke har særlige avvik eller reaksjoner.

Psykiske problemer

- Hva er de vanligste problemene for partnere og ektefeller?

- Krenkelser, trusler, vold og gjentatte skuffelser. Ofte er partneren med å skjule og dekke over rusproblemet og blir dominert av misbrukerens mønster. Men få partnere kan løse alkoholikerens problem, og siden løsningsforsøk stadig mislykkes, kommer de kroppslige og psykiske reaksjonene som er beskrevet ovenfor.

Barn lider mest

- Hvilke problemer får barn av rusmiddelmisbrukere?

- Hos barn kan man allerede i tidlige barneår observere konsentrasjonsvansker, søvnproblemer, tretthet, angst og følelseslabilitet. I skolealder kommer ofte skoleskulk. Allerede i barneårene er det vist økt sykelighet. Dersom mor bruker alkohol i svangerskapet kan barnet bli født for tidlig, få lav fødselsvekt, få misdannelser spesielt i ansiktet og få skader i hjernen som kan forårsake psykisk utviklingshemming. Et menneske kan gjennom hele livet bære preg av mors alkoholbruk i svangerskapet, med blant annet adferdsavvik. Andre rusmidler kan også gi uheldige virkninger på barna slik som for liten vekst, misdannelser, atferdsavvik, dårlige skoleprestasjoner og ikke minst abstinensreaksjoner dersom mor bruker rusmidler frem til fødsel. Det er derfor svært viktig at gravide eller kvinner som planlegger å bli gravide, er helt avholdende fra alle rusmidler. Dette gjelder i særdeleshet alkohol. Barn i rusfamilier får ofte kroppslige plager, bl.a. mageproblemer som forstoppelse. Hvis de stadig er anspente, undertrykkes trangen til å gå på toalettet, med magesmerter og forstoppelse som resultat. De plages også ofte av hodepine. De større barna og voksne som har vokst opp i alkoholiserte familier, har ofte problemer med å forholde seg til andre. Ofte sliter de med lav selvfølelse, vansker med å vise glede eller sorg, avmakt i forhold til omgivelsene - og overdreven forståelse overfor andre. Etter hvert får noen større psykiske forstyrrelser som depresjon, angst og spiseforstyrrelser. Det er viktig å være klar over at de ulike psykiske reaksjonene kan vedvare i mange år etter at man er kommet ut av den pressede situasjonen, fremholder Egil Nordlie.

Slik får du hjelp

Er du pårørende til en rusmiddelmisbruker og sliter med kroppslige eller psykiske symptomer, kan du henvende deg til legen din. Ta gjerne med en god venn som kan støtte deg. Vær ikke redd for å fortelle om plagene dine og sette dem i forbindelse med den stressituasjonen du opplever. Husk at mange som lever med en rusmiddelmisbruker har kroppslige eller psykiske plager. Du er ikke alene.

Legen kan bl.a. henvise deg til undersøkelser for å utelukke fysiske lidelser. Hun/han kan også orientere om muligheten for hjelp hos psykolog, ved sosialkontor, innen psykiatrien eller ved institusjon for familie/pårørendebehandling.

Over hele landet skal det finnes tilbud der du kan få snakke med fagfolk med kunnskaper om situasjonen og problemene dine. Her kan du få råd og veiledning.

Al-Anon er en støttegruppe for pårørende til alkoholmisbrukere. De har grupper både for voksne og for barn. Du finner din nærmeste Al-Anon-gruppe ved å slå opp på Al- Anon i telefonkatalogen.

Publisert: 2004
Oppdatert:2010


Relaterte intervjuer/artikler:

 


Dette nettstedet består av 2 deler:

  • Sinnets helse-intervjuer: Denne delen består av intervjuer med psykiatere og psykologer. Målet er å medvirke til at færre blir psykisk syke, færre føler seg stigmatisert, flere rammede søker hjelp tidligere, flere får en god mestringsevne, flere rammede og pårørende deltar på en god måte i rehabiliteringsfasen.
  • «Helsenytt for alle»-arkivet - består av intervjuer med leger som er spesialister på fysiske sykdommer. Hva kan forårsake sykdommen, hvordan forebygge, når søke lege?

OBS! Utviklingen innen helsefag går raskt. Derfor kan noe av informasjonen på Internett – også på dette nettstedet - være foreldet. Internett bør ikke være eneste kilde når det dreier seg om helseproblemer av mer alvorlig art. Skaff deg informasjon fra fastlegen din også.



Tips en venn!.....
 

Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:

   Send på e-post     Del på Facebook