Sinnetshelse.no
- lettleste intervjuer med spesialister

 


Alkoholen skader andre

Psykiater Hans Olav Fekjær, overlege ved Blå Kors Senter i Oslo, intervjuet av Eva Fosse.

- Helseskader av alkoholbruk er omfattende, med mer enn tusen dødsfall årlig. Hovedproblemet med alkohol er likevel fulle folk som plager andre, sier psykiater Hans Olav Fekjær som er forfatter av boka ”Rus” (Gyldendal Akademisk 2004).

Skadevirkningene av alkohol er blitt kalt alkoholisme. I flere tiår har alkoholomsorgen lagt hovedvekten på at skadevirkningene av alkoholisme stort sett rammer den som drikker. Fekjær mener dette er et feilgrep.

- Denne synsvinkelen reduserer alkoholbruk til en privat sak. Man har glemt at hovedproblemet er at fulle folk plager andre. Faktum er at 1,5 million nordmenn hvert år plages av andres fyll. For hver nordmann som dør av alkohol, er det ca. 100 mennesker som skades fysisk av full person og ca. 15 000 som plages av fulle folk. De fleste skadevirkninger skylles fylla, ikke flere års misbruk. Det gjelder også helseskadene som rammer drikkeren selv: Langt flere dør av ulykker i fylla enn av skrumplever.

Fekjær opplyser at tallet på fylleulykker som rammer den som drikker, er rundt 70.000 i løpet av et år. Dette er tilfeller hvor den som er rammet, selv oppgir at ulykken skyldes eget alkoholforbruk.

– Ulykkene rammer bredt i befolkningen, uavhengig av inntekt og utdanning. Men det er en overhyppighet blant yngre menn. I tiårene fra rundt 1960 har man satset på behandling av alkoholikere og forebyggende tiltak for å få folk til å slutte med å drikke for mye. Dette har nok hjulpet enkeltpersoner, men skadevirkningene av alkohol har økt i denne perioden.

Hvem drikker?

- Nordmenn drikker mindre enn det vi får inntrykk av gjennom mediene. De fleste drikker lite og sjelden. Men ti prosent av befolkningen drikker så mye som halvparten av forbruket av alkohol. Disse stordrikkerne har et risikofylt forbruksnivå. Det betyr at hver annen flaske drikkes av en som ikke burde ha drukket den flasken, advarer Fekjær. - Alkoholforbruket er høyest blant unge menn i 20-årsalderen. Øl er deres hyppigste alkoholvare. Unge kvinner drikker oftere og mer enn for 30 år siden. De foretrekker vin. De unge er ofte usikre og ønsker å leve ut sine forbudte impulser. Mange drikker på en fyllepreget måte og bruker rusen som et alibi for å utfolde seg på godt og vondt. Med beruselse har en ”lov til” en endret atferd.

Fekjær konstaterer at de unges alkoholforbruk gradvis blir redusert etter hvert som de blir eldre, til dels fordi de drikker sjeldnere og særlig fordi de drikker mindre hver gang.

- De fleste voksne over 18 år drikker alkohol sjeldnere enn en gang pr. uke. Myten om at det er vanlig med vin eller øl til søndagsmiddagen i de tusen hjem, er heller ikke sann. I helgen er det bare to av ti som drikker alkohol til maten. Et mindretall, 41 prosent, har vært beruset i løpet av et år. Likevel er det en kjensgjerning at både forbruket av alkohol og andel av befolkningen som drikker alkohol, har økt de siste tiårene. Nå er det ni av ti som har drukket alkohol siste år. Fra 1956 til 1999 har andelen av den voksne befolkning som bruker alkohol, økt fra 68 til 90 prosent. Som for andre varer er det i høy grad inntekten som påvirker forbruket av alkohol. Undersøkelser blant dem som er eldre enn 26 år, viser at forbruket av både øl, brennevin og vin øker med økende inntekt. Typisk er det at de med de høyeste inntektene, har et langt høyere forbruk av vin enn de i lavere inntektsgrupper.

Kontinentale drikkevaner?

- Det er ikke sant at våre alkoholvaner er blitt mer kontinentale, selv om vi drikker mer vin og mindre brennevin enn for 100 år siden. Vår drikkemåte er annerledes enn i Sør-Europa og har vært det i alle tider. Nordmenn drikker mer hver gang, selv om vi ikke drikker så ofte som på kontinentet. Jeg pleier å si at også når nordmenn drikker vin, drikker vi som nordmenn, ikke som franskmenn. Det er altså valget av type alkohol som er blitt mer kontinentalt, ikke drikkemåten. Med kontinentale drikkevaner mener jeg vin til måltidene i moderate mengder, gjerne med et glass vann ved siden av. Det betyr at man i Frankrike, for eksempel, drikker oftere og mindre hver gang enn her i landet. Men vin som måltidsdrikk flere ganger om dagen, er selvfølgelig ille for leveren, advarer Fekjær.

Dødelighet av alkoholrelaterte sykdommer som skrumplever, er hyppigere i middelhavslandene enn her hos oss. Og fordi nordmenn nå drikker mer enn før i tiden, er det flere som dør av skrumplever. Men den høyeste dødeligheten skyldes fortsatt fylleulykker.

- I Norden er det langt høyere dødelighet av fylleulykker enn i Sør-Europa. Det gjelder brå, unaturlig død som skyldes ulykke, selvmord eller drap. Tall viser at det er et større antall helseskader for hvert tonn alkohol som drikkes her i landet enn i Frankrike, på grunn av den fyllepregede drikkemåten, konstaterer Fekjær.

Måtehold

Eldre har en mer måteholden drikkemåte enn de unge. De middelaldrende lever i en livsfase hvor fyll er mindre utbredt enn i ungdomstiden. De fleste er mer måteholdne enn de unge. Men noen drikker mye. Vindrikking er en dårlig garanti for måtehold.

Fekjær påpeker at avisenes vinspalter ofte anbefaler vin som velsmakende saft-og-vann for voksne.

- At vindrikking også medfører inntak av alkohol, oversees av vinjournalistene.

Sosial arv

- Er det arvelig disposisjon for å bli sterkt påvirket av alkohol?

- Dette har det vært mye diskusjon om. Jeg tror det viktigste er den sosiale arven. Men det kan tenkes å være noen genetiske komponenter i form av spesielle biokjemiske reaksjoner på alkohol. For eksempel har to av ti japanere lite av det enzymet som forhindrer at du blir kvalm, svetter og får en sterk sykdomsfølelse når du drikker alkohol. Man kan si at de er født med Antabus, et medikament som benyttes til behandling av alkoholikere.

- Hva kan foreldre gjøre for å forhindre ungdomsfyll?

- Foreldrenes egne drikkevaner er ofte undervurdert. I barneoppdragelse er det viktigere hva du gjør enn hva du sier. Alle undersøkelser viser at jo mindre foreldrene drikker jo mindre drikker barna.

Forebygging

At 1,5 millioner nordmenn hvert år plages av fulle mennesker, er ikke akseptabelt. Fekjær mener forebygging først og fremst må skje i form av redusert drikking i befolkningen.

- Vi har ønsket å få i pose og sekk. Vi har villet beholde alkoholens gleder uten å bli straffet med fyllas tragedier. Men vi har ikke klart det. Forskningen har vist entydig at den viktigste faktor som regulerer alkoholskadene, er den generelle alkoholbruken i befolkningen. En annen sak er at de kulturelle ulikheter i drikkemåter gjør at skadene får en annen profil i Norden enn i middelhavslandene. Men drikkemåtene i hvert enkelt land endrer seg nesten ikke over tid – de læres fra generasjon til generasjon.

Fekjær påpeker at dette gjelder alle typer risikofaktorer for vår helse, som røyking, forurensning og feilernæring.

– Når mange mennesker eksponeres for en risikofaktor, fører det til mange skader.

Han avslutter med å konstatere at alkoholforbruket i Norge aldri blir som i Frankrike.

– Det er bra for leveren, men synd for fylla på gaten og i hjemmene.

Relaterte intervjuer/artikler:

Publisert: 02.04.05

 


Dette nettstedet består av 2 deler:

  • Sinnets helse-intervjuer: Denne delen består av intervjuer med psykiatere og psykologer. Målet er å medvirke til at færre blir psykisk syke, færre føler seg stigmatisert, flere rammede søker hjelp tidligere, flere får en god mestringsevne, flere rammede og pårørende deltar på en god måte i rehabiliteringsfasen.
  • «Helsenytt for alle»-arkivet - består av intervjuer med leger som er spesialister på fysiske sykdommer. Hva kan forårsake sykdommen, hvordan forebygge, når søke lege?

OBS! Utviklingen innen helsefag går raskt. Derfor kan noe av informasjonen på Internett – også på dette nettstedet - være foreldet. Internett bør ikke være eneste kilde når det dreier seg om helseproblemer av mer alvorlig art. Skaff deg informasjon fra fastlegen din også.



Tips en venn!.....
 

Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:

   Send på e-post     Del på Facebook