Sinnetshelse.no
- lettleste intervjuer med spesialister

 


Aldring..  

- De fleste mennesker merker ikke så mye til aldersforandringene før i 60-årsalderen. Hvis man holder seg frisk, har aldringsforandringene i mange tilfeller ikke så store konsekvenser før man kommer opp i 80-årene, sier overlege Anette Hylen Ranhoff som er spesialist i indremedisin og geriatri.

- Hvilke utfordringer byr alderdommen på?

- Kroppen endrer seg og fungerer annerledes, den blir "gammel". Arbeid kan ikke gjøres på samme måte, i samme hastighet og med samme styrke som før. Alderdommen medfører også forandringer som krever tilpasning og nyorientering.

- Hva er aldring?

- Aldringsprosessen pågår hele livet, og aldring rammer alle individer og alle kroppens organer. Det er en form for funksjonssvikt som gradvis utvikles etter oppnådd modning. Etter hvert svekkes evnen til å tåle stress, belastning og plager, og risikoen for sykdom og død øker tilsvarende. Kroppsvekten og kroppslengden avtar hos de fleste i høy alder. De fleste prosessene i kroppen går langsommere. I det lange løp svekker aldringen organismen i slik grad at det er uforenlig med liv.

Arv og slitasje

- Hva styrer aldringsprosessen?

- Det vet vi ikke med sikkerhet. Men det er grunn til å regne med at det har sammenheng med arv og kroppens slitasje. Det finnes flere vitenskapelige teorier om hva som styrer aldringen. En av teoriene som står sterkest går ut på at arvematerialet vårt styrer aldringen. Det vil si at vi nærmest er utstyrt med en slags biologisk klokke som tikker til vår levetid er ute.

- Det er en kjent sak at medlemmer av noen slekter lever lenge og rammes av få sykdommer. I andre familier er livslengden kortere…

- Ja, og det styrker antagelsen av at genetiske forhold er avgjørende for aldringsmekanismene. Det har vært spekulert på om man kan forlenge menneskers aldringsprosess og levealder med genmanipulering. Men det tror jeg har lite for seg. Blant annet fordi det ikke finnes ett aldringsgen, men mange - svært mange aldringsgen.

Vi blir eldre

Gjennom det siste hundreåret har det skjedd en kraftig forbedring av leveutsiktene i de industrialiserte landene. I dag har norske nyfødte jenter en forventet levetid på ca. 83 år og gutter ca. 77 år. En stadig større andel av befolkningen lever lenge.

Anette Hylen Ranhoff tror imidlertid at livslengden neppe kommer til å øke så mye mer i tiden som kommer. Derimot er hun opptatt av at eldre menneskers livskvalitet skal bli best mulig.

- Når man er i ferd med å bli gammel, er det ikke lenger så aktuelt å forebygge lidelse som tar mange tiår på å utvikle seg. Det viktigste er å forebygge sykdom og hjelpeløshet som vil gjøre livskvaliteten dårlig i nærmeste fremtid. Forebyggende tiltak kan dels rettes mot å forsinke aldringsprosessen, men også mot sykdommer som er vanlige i høy alder. Forebygging av komplikasjoner og forverring av kroniske sykdommer er også viktig. Mange eldre lever jo med kroniske sykdommer.

Naturlig aldring og sykdom

- Er aldring og sykdom to sider av samme sak?

- Sykdom er mer vanlig blant eldre enn yngre mennesker. Mye av det folk tar for å være alderssymptomer, er egentlig sykdom. Sykdom sliter kanskje på kroppen slik at man biologisk blir eldre. Men det er viktig å skille mellom sykdom og normal aldring, idet sykdom ofte kan behandles så man blir sprekere igjen. Raske endringer som gjør at eldre blir hjelpetrengende, skyldes alltid sykdom og er ikke en direkte følge av den mer langsomme aldringsprosessen.

Overlege Ranhoff peker på at aldersforandringer i utgangspunktet er normale prosesser som ikke skal nødvendiggjøre diagnostikk og behandling.

- Men denne aldringsprosessen fører altså etter hvert til reduserte reserver og nedsatt beredskap i kroppen. Det fører til at risikoen for sykdom og skader øker, samtidig som evnen til å gjennomleve sykdom og skade går ned. Hos gamle som er sterkt preget av alderssvekkelse, opplever vi ikke sjelden et forløp hvor noe som starter som en banal infeksjon utvikler seg til en alvorlig tilstand med multiorgansvikt, for eksempel hjertesvikt, blodtrykksfall og nyresvikt.

Nedsatt funksjonsevne

Kroppens funksjonsevne kan altså bli nedsatt som følge av aldring og sykdom. Etter hvert vil noen trenge hjelp av andre mennesker og tekniske hjelpemidler for å klare hverdagens gjøremål.

- Men for det store flertall av alderspensjonister er situasjonen helt annerledes, understreker Anette Hylen Ranhoff. - Det er dessverre mange misforståelser om aldringsprosessen. Den viktigste er at høy alder nærmest obligatorisk betyr kronisk sykdom, mye plager og høy grad av funksjonssvikt. Dette er ikke riktig. Data fra hjemmeboende gamle i Oslo, det vil si eldre over 75 år, viser at fire av ti lever et godt liv med lite besvær. Omtrent fire av ti klarer seg ganske bra, men har dessverre en god del plager. Bare en eller to av ti har kronisk, markert sykdom og funksjonssvikt. I vårt samfunn er det ikke uvanlig å møte gamle på både 85 og 90 år som er ved god helse, har lite plager, lever et svært aktiv liv og synes å ha misunnelsesverdig høy livskvalitet. Om det er arv, miljø, livsstil eller ren flaks som betinger et slikt livsløp, vet vi mindre om.

Kan legemidler forsinke aldringen?

- Kan legemidler forsinke aldringen?

- Spesielt i land med svak eller manglende legemiddelkontroll er det mange preparater som markedsføres som midler mot aldring. Men ingen legemidler har dokumentert effekt. En skikkelig "foryngelseskur" er ennå ikke oppdaget. Fordi vi ikke kjenner hva som styrer aldringen, har vi ikke midler som helt kan stanse den. Ungdomskilden har man ennå ikke funnet. Det markedsføres en rekke produkter, særlig av helsekostindustrien, som gir seg ut for å motvirke aldring. Disse produktene har tvilsom verdi.

- Kan vi selv påvirke aldringen?

- Ja, til en viss grad. Mennesker eldes med noe forskjellig hastighet. Dette er mye bestemt av arv, men også i noen grad av hvordan man selv klarer å motvirke aldringsprosessene. De beste rådene er god ernæring, rikelig med mosjon og sollys, å unngå miljøgifter som tobakk og andre skadelige stoffer og å sørge for mental og sosial aktivitet.

- Man har ingen garanti for å leve lenge, selv om man lever sunt?

- Nei, men statistisk økes sjansene desto mer sunt og helsevernende man lever. Samtidig er det viktig at forebyggende tiltak ikke skal ta fra folk glede ved livet. Det er ikke nødvendig å leve en asket-tilværelse. Det viktigste er å ha det godt i dag, men tenk også litt på å få det godt i morgen.

Overlege Ranhoff peker videre på at muskelceller ved aldring går til grunne og erstattes med bindevev. Dette kan motvirkes ved mosjon.

- Muskelstyrken kan trenes opp selv om man er over 90 år. Friske eldre kan mosjonere det de orker og lyster, mens folk med kronisk sykdom og de som nylig har vært syke, bør konferere med legen sin.

Ungdommelig sinn

- Vi hører ofte folk si at "Man er så gammel som man føler seg". Er det noe sant i et slikt utsagn?

- Utvilsomt. Det å ha et ungdommelig sinn er en styrke i alderdommen. Da blir ofte god mosjon, god ernæring og et aktivt mentalt og sosialt liv til en naturlig del av tilværelsen. Og med det forebygges sykdom og hjelpeløshet.

Samtidig som aldringsprosessen går raskere i eldre år, fotsetter heldigvis menneskets modning og utvikling til livets slutt; Vi lærer så lenge vi lever.

Alder og visdom

- Alder og visdom hører naturlig sammen i vår begrepsverden?

- Ja, det finnes mye visdom blant eldre. Et trekk ved psykologisk aldring er den tryggheten og verdigheten eldre mennesker ofte har, og som er bygget på lang livserfaring. Livserfaring og psykologisk ballast har stor betydning for hvordan tankene og sinnet blir i høy alder. Man merkes av det liv man har levd. Forskjellene i tanker, følelser og intellekt er større hos eldre enn i noen annen gruppe av befolkningen.

Ofte er det slik at kroppen eldes før tanken; tankene og intellektet utvikles videre mens kroppen forfaller. Eldre som er mentalt aktive og engasjerte, føler seg derfor ofte yngre enn de er. Dette kan gi tilpasningsproblemer til alderdommen. Man vil så gjerne gjøre alt man gjorde før, men kroppen vil og kan ikke være så godt med lenger. En viss omstilling til et liv med vekt på andre verdier er nødvendig for de fleste.

En utfordring

- Forandringene som inntreffer i alderdommen, er en utfordring for mange.

Det går best for de eldre som selv har evne til omstilling. Jeg tenker for eksempel på eldre som tidligere i livet har hatt stor glede av å klatre til topps på fjelltopper, men som når alderen tynger og kreftene tappes i stedet velger å gå tur på veier og stier nede i dalen. Godt humør og evne til å beholde positivt livsinnhold er også med på å gjøre alderdommen til et lyst kapittel i livet.

For de helt gamle preges nok det daglige livet av at de ser tilbake på et langt liv. Når det gjelder fremtiden tar de en dag av gangen. Gamle som har et godt liv, gleder seg over dagen i dag. De har ofte en enestående evne til å glede seg over små ting i hverdagen og gode opplevelser fra tidligere faser i livet, konkluderer overlege Anette Hylen Ranhoff.

Hva er viktig for god livskvalitet?

Intervjuer med gamle har vist at følgende punkter er viktige:

  • Helse
    - fysisk (fravær av sykdom og lidelse).
    - psykisk (et harmonisk sinn).
  • Trygghet
    - økonomisk.
    - rettigheter (rettssikkerhet).
    - fysisk (beskyttelse mot vold, kriminalitet og ulykker).
  • Frihet
    - selvstendighet og selvhjulpenhet.
    - økonomisk.
  • Skjønnhet
    - kunst (billedkunst, musikk, litteratur, dans etc.).
    - natur.
  • Tro - livssyn.
    - religion.
  • Nærhet og kjærlighet


Intervjuer: Jan Arild Holbek

Publisert: 2006

Relaterte intervjuer/artikler:

 


Dette nettstedet består av 2 deler:

  • Sinnets helse-intervjuer: Denne delen består av intervjuer med psykiatere og psykologer. Målet er å medvirke til at færre blir psykisk syke, færre føler seg stigmatisert, flere rammede søker hjelp tidligere, flere får en god mestringsevne, flere rammede og pårørende deltar på en god måte i rehabiliteringsfasen.
  • «Helsenytt for alle»-arkivet - består av intervjuer med leger som er spesialister på fysiske sykdommer. Hva kan forårsake sykdommen, hvordan forebygge, når søke lege?

OBS! Utviklingen innen helsefag går raskt. Derfor kan noe av informasjonen på Internett – også på dette nettstedet - være foreldet. Internett bør ikke være eneste kilde når det dreier seg om helseproblemer av mer alvorlig art. Skaff deg informasjon fra fastlegen din også.



Tips en venn!.....
 

Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:

   Send på e-post     Del på Facebook