Sinnetshelse.no
- lettleste intervjuer med spesialister

 


ADHD - få jenter og kvinner med ADHD blir oppdaget

Lege Liv Hundevadt, spesialist i barne- og ungdomspsykiatri intervjuet av Jan Arild Holbek

ADHD er tradisjonelt regnet som en funksjonsforstyrrelse som hovedsakelig finnes hos gutter og som forbindes med hyperaktivitet og konsentrasjonsvansker. ADHD rammer også mange jenter, men mange vet det ikke selv.

- I mange tilfeller blir ADHD blant jenter ikke oppdaget før de blir voksne. Da er de ofte plaget av angst og depresjoner. Jeg har møtt en god del godt voksne kvinner og mødre som nok hadde opplevd at livet ville vært enklere dersom de på et tidlig tidspunkt hadde fått ADHD-diagnosen. Jo tidligere diagnosen stilles, desto større er muligheten for å hjelpe og forebygge, fastslår overlege Liv Hundevadt. Hun er en av nestorene i Norge innen forskning og behandling av ADHD - Attention Deficit/Hyperactivity Disorder.

- Hva er ADHD?

- Forkortelsen ADHD kan oversettes til oppmerksomhetssvikt og hyperaktivitetsforstyrrelse. ADHD betegner en tilstand preget av motorisk hyperaktivitet, impulsivitet og forstyrrelser av konsentrasjons- eller oppmerksomhetsevnen som er oppstått før sjuårsalderen. Mange i Europa bruker betegnelsen hyperkinetiske forstyrrelser om de samme symptomene. ADHD forårsaker betydelige vansker i forhold til sosiale og pedagogiske funksjoner, og i mellommenneskelige forhold.

- Hvor utbredt er ADHD blant norske barn i dag?

- Vi regner med at 3-5 prosent av norske skolebarn har ADHD i ulik alvorlighetsgrad. Det betyr at det er ett ADHD-barn i hver klasse, og som regel er det en gutt.

- Hvordan er kjønnsfordelingen når det gjelder registrerte tilfeller av ADHD?

- Nyere befolknings-undersøkelser tyder på at tre av fire barn med ADHD, er gutter. Det stemmer også med mine egne erfaringer: Når barn blir henvist til barne- og ungdomspsykiatrien, er det fortsatt overvekt av gutter.

- Skyldes denne kjønnsforskjellen at jenter og kvinner med ADHD blir oversett?

- Det vil noen hevde. Men det er ikke vitenskapelig bevist. Det er drevet lite forskning om ADHD og jenter - også i vårt land. At andelen henviste jenter har økt, tyder på en økende oppmerksomhet på dette.

- Men kan det tenkes at ADHD er vanskeligere å oppdage blant jenter enn blant gutter?

- Ja, det tror jeg. Generelt var det i mange år en stor underdiagnostisering når det gjelder ADHD. Dette er nå i ferd med å endres. Det skrives stadig i aviser at man gir altfor mye sentralstimulerende midler til "slemme barn" for å temme dem. Men undersøkelser - også i vårt land - viser at det er underbehandling av disse barna, svarer Liv Hundevadt. - I dag behandles i overkant av 1% av barn og unge med medisiner for ADHD. Hvor mange av gruppen på 3-5% som bør behandles, er vanskelig å si med sikkerhet.

Blir jenter oversett?

- Spørsmålet er om jenter som gruppe blir oversett?

- Det kan tenkes at vi hittil har brukt diagnostiseringsmetoder som er utviklet særlig i forhold til gutter. Da risikerer vi å overse en del jenter. Det er holdepunkter for at de som har ADHD med oppmerksomhetssvikt som særlig kjennetegn, lettere blir oversett. Vi vet at lærere generelt gir størst oppmerksomhet til guttene i klassen. En del jenter har nok en egen evne til å forsvinne i mengden, og ikke bli lagt merke til. Jentene på bakerste benk kan nok bli oversett av læreren, og bli oppfattet som enten dumme eller deprimerte.

- Blir jenter med ADHD sett annerledes på av omgivelsene enn gutter med ADHD?

- Det tror jeg. Man forventer vel en mer ordnet atferd av jenter enn av gutter.

Mange symptomer

- Men det er vel et faktum at denne ADHD-diagnosen ofte defineres ut fra symptomer som er mest vanlige blant gutter - for eksempel hyperaktivitet, impulsivitet og konsentrasjonsproblemer?

- Ja, det stemmer. For å kunne stille denne diagnosen skal man ha en serie av symptomer. Lignende symptomer skal også komme til uttrykk både i skole og hjem. Trekk vi ser hos gutter med ADHD er rastløshet, hyperaktivitet, lukkethet, og trangen til umiddelbar tilfredsstillelse. Men jeg har sett at jenter med ADHD er minst like ille ute som guttene, med betydelige atferds- og lærevansker. Symptomene på ADHD er ikke utagerende fremferd og aggresjon, men kan være tilleggsvansker som noen barn utvikler. Det er viktig å skille mellom ADHD-symptomer og vanlige tilleggsvansker. De fleste foreliggende undersøkelsene, tyder på at det er relativt lite forskjell i symptombildet mellom jenter og gutter som kommer til hjelpeapparatet med ADHD.

Aktivitetsavvik, dårlig konsentrasjonsevne og oppmerksomhetssvikt, motoriske koordinasjonsvansker, vansker med sanseoppfatning, språk- og talevansker, lese- og skrivevansker går igjen, stort sett uavhengig av kjønn. For alle punkter gjelder en intensitet/grad som er unaturlig for alderen. Noen har problemer innen alle områdene, andre bare på noen av områdene.

«Bare» konsentrasjonsproblemer

- Hvor mange av henholdsvis guttene og jentene har problemer innenfor alle disse områdene, og hvor stor andel har for eksempel «bare» konsentrasjonsproblemer?

- Jeg tror ingen kan gi et helt eksakt svar på det spørsmålet. Det finnes en del barn med noen, men ikke alle symptomene. Jeg tror jenter kan havne i en slik situasjon. Mens gutter med ADHD ofte kan fremstå som hyperaktive og som et problem for omgivelsene, kan jenter med ADHD være mer stille, innadvendte og innesluttede - og mer drømmende, ukonsentrerte. Men vi har per i dag ikke vitenskapelige undersøkelser som kan dokumentere slike kjønnsforskjeller.

Barn med ADHD krever stor grad av innsikt, toleranse og tålmodighet fra omgivelsene for at de skal føle seg akseptert. De fleste har behov for ekstra hjelp til å holde orden på seg selv og tingene sine, både hjemme og på skolen.

Tilleggsproblemer

Mange av dem har tilleggsproblemer med lesing, søvn, atferd, og såkalt ”tics” - det vil si ufrivillige bevegelser. De får ofte problemer med skolegang og selvtillit i forhold til kunnskaper og ferdigheter. En del strever med å forholde seg til jevnaldrende på en god måte og med å skape varig vennskap.

- Mitt inntrykk er at de fleste jenter får tilleggsproblemer i form av angst og depresjon. Gutters problemer er gjerne i en mer utagerende form, med såkalte trasslidelser som gjør at de oppleves som opposisjonelle. Men det kan like mye handle om ulik kultur, og om hva som forventes av gutter kontra jenter. Hvor mye det er kultur og forskjell på jenter og gutters natur, kan jeg ikke si. Men det er nok en blanding.

Familiens sorte får

Ved den store europeiske konferansen om ADHD i Oslo i 2003, la den sveitsiske psykiateren Doris Ryffel-Rawak fram forskning som hun mener dokumenterer at mange voksne kvinner med angst og depresjoner, også har hatt ADHD - uten at dette er blitt oppdaget.

- Er det også din erfaring?

- Det den sveitsiske forskeren formidlet, virket som kloke iakttakelser. Også jeg har møtt en god del kvinner og mødre som nok hadde opplevd at livet var enklere dersom de på et tidlig tidspunkt hadde fått ADHD-diagnosen. Noen av dem som vi i ettertid innser må ha hatt ADHD, hadde selv en sterk opplevelse av å være familiens sorte får: I barndommen ble de alltid kritisert og omtalt som «umulige barn». Men mange fikk ikke hjelp til å forstå hvorfor de var «annerledes», og hjelp til å forbedre situasjonen. De fleste voksne med angst og depresjon har dog ikke ADHD.

- Er ikke ADHD en utviklingsforstyrrelse som barn og unge vokser av seg?

- Det eksisterte lenge som en myte. Men slik er det dessverre ikke. Den hyperaktive atferden avtar med årene; mange med ADHD blir roligere etter hvert. Men de andre problemene avtar ikke like mye. Undersøkelser tyder på at minst halvparten av dem som i barneårene har fått ADHD-diagnosen, fortsetter å ha problemer i voksen alder.

Sliter også som voksne

En del av symptomene endres riktignok eller kan tilsynelatende bli borte i ungdomsårene. Uroen avtar gjerne med årene, men impulsiviteten, konsentrasjonsproblemene og de pedagogiske vanskene må de ofte fortsatt slite med. Mange forteller at de hele tiden plages av en indre rastløshet. Oppfølgingsstudier viser at mange fortsatt har alvorlige symptomer og psykiske lidelser i voksen alder.

Voksne mennesker med ADHD har som regel rester av de problemene som preget barndom og ungdom. De aller fleste har en opplevelse av ikke å strekke til med hensyn til utdanning, arbeid, sosial handling eller i forhold til familien. Mange strever med å organisere seg i hverdagen med avtaler, økonomi eller i forhold på arbeidsplassen. De opplever at de har evner til å yte mer, men føler selv at de ikke lykkes.

Det viser seg vanskelig for mange å følge regler og akseptere fremgangsmåter. Utålmodighet og humørsvingninger kan få andre til å føle seg usikre i deres selskap. Den voksne med ADHD har ofte vansker med å justere egen væremåte i forhold til omgivelsene, og tilleggsvansker som trenger særskilt behandling, er ganske vanlig.

Kvinner som utfordring

Liv Hundevadt mener det er en spesiell utfordring å hjelpe kvinner som har ADHD - ofte uten å vite det. Først for seks-sju år siden ble voksenpsykiatrien oppmerksom på denne gruppen.

- Hvordan har du oppdaget ADHD blant voksne kvinner?

- Når vi har fått henvist barn som viser seg å ha ADHD-diagnosen, kommer ofte mistanken om at en av foreldrene også har hatt ADHD. Det er i mange tilfeller foreldre som har klart seg brukbart i livet - til tross for oppdaget eller uoppdaget ADHD. Jeg tror mange av dem utvikler praktiske måter å mestre sitt handikap. Jeg er imponert over hvordan mange kvinner med ADHD kan klare seg i en krevende hverdag med både arbeid, hjem og familie.

- Finnes det behandling som hjelper godt voksne som har ADHD?

- Ja, men det er ingen tvil om at jo tidligere man kommer inn med hjelpetiltak, desto bedre er muligheten for å forbedre utfallet og minimalisere problemene. Både medikamenter og forskjellige terapiformer kan brukes i behandlingssammenheng, i kombinasjon med ulike hjelpetiltak, understreker Liv Hundevadt.

Nyttige adresser:

  • ADHD Norge. Tlf. 67128585. E-post: post@adhd-foreningen.no
  • Nasjonalt kompetansesenter for ADHD, Tourettes syndrom og Narkolepsi. Nettsted: http://www.nasjkomp.no/

Relaterte intervjuer/artikler:


Oppdatert: 2008

 


Dette nettstedet består av 2 deler:

  • Sinnets helse-intervjuer: Denne delen består av intervjuer med psykiatere og psykologer. Målet er å medvirke til at færre blir psykisk syke, færre føler seg stigmatisert, flere rammede søker hjelp tidligere, flere får en god mestringsevne, flere rammede og pårørende deltar på en god måte i rehabiliteringsfasen.
  • «Helsenytt for alle»-arkivet - består av intervjuer med leger som er spesialister på fysiske sykdommer. Hva kan forårsake sykdommen, hvordan forebygge, når søke lege?

OBS! Utviklingen innen helsefag går raskt. Derfor kan noe av informasjonen på Internett – også på dette nettstedet - være foreldet. Internett bør ikke være eneste kilde når det dreier seg om helseproblemer av mer alvorlig art. Skaff deg informasjon fra fastlegen din også.



Tips en venn!.....
 

Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:

   Send på e-post     Del på Facebook